I 1991 kom en film ved navn: Stekte grønne tomater. Jeg mener dette er en av verdens fineste filmer! Ihvertfall var det min favoritt i mange år og er fortsatt på min topp 10 liste av GODE filmer. En film som tidlig gir deg klump i halsen, tårer og latter gjennom tårer. (et godt tips er å ha et snytepapir lett tilgjengelig)
Igår under helgens matinnkjøp snublet jeg over en kasse med store, grønne tomater og fikk brått lyst til å prøve ut denne filmtittelen! Jeg har jo alltid lurt på hvordan dette kan smake? Det høres ikke helt godt ut, men heller ikke vondt ut. Selvfølgelig fikk jeg også lyst til å se filmen på nytt. En god film kan ikke sees for ofte.
Tomatene ble med meg hjem og jeg vet ikke noe annet enn at de skal griljeres og få en sprø stekeskorpe.
Filmen skulle vise seg å være alt annet enn enkel å skaffe. Med både den ene og det andre filmprogrammet vi har var filmen umulig å finne, men med kyndig hjelp fra en venn fant vi den tilslutt på Itunes.
Har du ennå ikke sett denne så er det et must. Sjanger på filmen er Drama, men spør du meg vil jeg kalle det Sørstat/Ku klux Klan-film 🙂 (eller en film om fullstendig lojalitet, kjærlighet og vennskap) Jeg liker å gi filmer egne sjangernavn. Som Sørstatfilm, Fengselsfilm, “Dårlig-slutt” film, “fra-gammelt-av” film, skytefilm, spenningsfilm og katastrofefilm.
Så, over til de stekte tomatene…., noe som for meg ikke høres heelt optimalt ut. (noe jeg snart skal forandre mening om)
Pisket sammen 2 egg i en bolle. Strøbrød, salt, pepper, paprikapulver (er du glad i chili eller kayennepepper, så bruk gjerne litt av det i blandingen) på en tallerken og varm olje i stekepannen.
Dypp skivene i det piskede egget, vend de i strøkavringen og stek de på begge sider til de er sprø og gyllen brune.
Overraskelsen var enorm. Vet ikke helt hva jeg trodde det skulle smake, men hvertfall ikke sååå godt! Fant med en gang ut at masse finrevet parmesanost i den strøkavringen hadde gjort dette helt perfekt! Det skal prøves snart!…for dette skal absolutt lages igjen.
Med litt enkle grep og tilbehør kan dette bli en spennende forrett. Jeg tror heller ikke at det er disse spesielle grønne tomatene som må brukes. Etter litt søking på nettet fant jeg ut at du kan bruke vanlig grønne, umodne tomater rett og slett.
Hadde jeg ikke visst at det var tomater, hadde jeg aldri klart å gjette det.
Hva dette er? Vel, jeg holdt unna noen skiver av de fantastiske tomatene. Tok ut frøene og la de i et glass vann. Dette glasset skal nå stå i et varmt rom i 3 dager, skylles og tørkes før de skal såes i store potter og gi meg store, grønne tomater som jeg kan vende i griljermel, parmesanost, salt og pepper og ha på grillen som tilbehør til grillmaten til sommeren..
I år gikk hele tomatdyrkinga rett vest pga skjærene. Så fort de så en tomat med litt rødfarge, ble de spist opp.
Med grønne tomater tenker jeg at jeg skal lure de i år 🙂 🙂
Om du ikke har sett filmen ennå, er det jammen på tide! Har ikke hørt om noen som ikke har likt denne. Idag er en fin dag for pledd og en kopp te mens snøen daler ned.
Send kællen ut for å måke snø og nyt 2 timer med sørstat/Ku Klux Klan, kjærlighet, vennskap og lojalitet (og en litt frustrert husmor i 40 årene med vekt og ekteskapsproblemer) En film med tårer, latter og historie.
Etter å ha vært en tur i København i sommer og spist meg nedenom og hjem på ribbe, kartofler og rødkål, så måtte vi selvfølgelig handle med litt hjem.
Ikke for at vi ikke får tak i ribbe her…, mer for at smaken satt så godt i at når vi var innom supern på vei hjem, så var det veldig enkelt å raske med seg litt ribbestek i vogna.
Såå tett oppunder jul vil jeg selvfølgelig ikke lage en helt vanlig ribbemiddag ut av den, (det har vi jo allerede hatt 3 ganger her i huset) men heller prøve å fiffe den opp på en litt enklere måte.
Satt ribba inn i ovnen på 220 grader i 1,5 time. (tror det er en svinekambit med svor, rett og slett) Midt i ovnen. Rutet og ferdig gnidd med salt og pepper.
Såååh, dette er hva jeg har valgt: Glaserte Amandinepoteter, hjemmelaget rødkål (både poteter og rødkål for første gang) uten oppskrift og en tykk saus…
Etter at ribba var satt i ovnen, starter jeg med rødkålen: Finkutt et litet hode (sann ca 700-800 gr) og et revet eple. Så er det sann at jeg har en blåbærsirup og en bringebæreddik jeg selger i butikken som jeg gjerne vil prøve ut i diverse mateksperimenter. Jeg brukte ca 1 dl av hver. (for dere som ikke har dette, så duger solbærsirup eller husholdningsaft og litt rødvinseddik like godt) Ikke vær så nøye på mål og ingredienser. Tenk søtt og syre. Det blir godt!litt salt, litt pepper og selvfølgelig…….
…en skvett (eller2-3 dl)Boheme rødvin :)))) (min favoritt) Slapp av med målebegeret! Er du glad i rødvin så hell på… Ingen fare. Det skal kokes inn og tilslutt justerer du med sukker, salt eller så er den rett og slett nydelig på første forsøk 🙂 La det koke i ca 2 timer. den siste halvtimen uten lokk, så kraften blir innkokt (sorry, redusert heter det jo 😉 ) Ribbebiten i ca 1,5 time pluss 30 min hvile, rødkålen i 2 timer=perfekt match!
Så var det de glaserte potetene da. Stekepanne, litt (ca 1 dl) sukker som skal smeltes.
Når sukkeret er flytende, så tilsetter du en real smørklump. Og når denne har smeltet så tilsetter du potetene og lar de surre rundt og rundt i denne vidunderlige blandingen. Det gir sååå flott farge, for ikke å snakke om smak! Mot slutten tilsatte jeg litt flytende Akasiehonning. Fullstendig uvitende om hvorfor, men det smakte bra tilslutt selv om honningsmaken utble….så litt usikker om det hadde vært like greit uten…
Det jeg ikke kan klare meg uten er: min favoritturt: Timian! Til sommeren skal jeg dyrke masssssse timian i hagen. Senest på onsdag var jeg (les:Henrik) ute å plukket timianurterester i krukka! Det er en helt fantastisk urt som passer til alt, tror jeg……
Når potetene ser ferdig ut, så klipp over enda litt mer Timian…slå av plata og la de vente i panna…..
..mens du lager sausen. Når jeg har den her type poteter som ikke er “knuse i saus poteter” så velger jeg å lage en kraftigere saus som både er tykkere og mere rik på smak enn til vanlig ribbemiddag. (Lar det bli mere som en tykk dressing)
Ta kraften fra ribba i en kjele, kok den inn til det bare er en liten skvett igjen ( si 1 dl, da…) , Fyll på med en del vann, litt sukkerkulør (eller Negro, som jeg fortsatt kaller det) litt salt og pepper, jevne med meljevning (kaldt vann med hvetemel, ristet i et glass) og tilslutt kremfløte til det blir en tykk saus….. Smak & behag…, det blir sikkert godt!
Innimellom “Flæskestek” og rødkål fyker jeg opp og ned i kjeller`n og dypdykker i kasser med julepynt. Alle 13 kassene!!! For å finne noe pynt som jeg bare må ha opp! Merkelig hvordan det har blitt så mye julepynt med årene. Syns jeg rydder og gir bort mer enn jeg anskaffer… Ja ja, ut av de 13 kassene har jeg nå fått opp 1 kasse kanskje.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan havne så bakpå med pyntinga hvert eneste år. Juletre pynter jeg jo i midten av November (hadde det vært opp til meg så hadde det stått ferdig pynta 1. Oktober, men der setter Henrik foten ned… Blæææh…)! Jeg syns jeg har stålkontroll til første uka i desember…, men så rakner det… Uansett, jul blir det!!! De gærne har det godt og Gud bedre så godt jeg har det! Ingen som har dødd av en hybelkanin ennå, så langt jeg vet. Mørkt ute og levende lys, julemusikk, ren pysjbukse, kjøleskapet er fylt opp, julegaver er innkjøpt, kransekake er levert av en blomsterleverandør, tulipaner og amaryllis i vasen og…..,ja, da kan vel jula bare komme.
Rolf-Aage prøver så hardt som bare han kan å hjelpe til…….
Den lille “klumpen” på siden der er en løkschutney (som vi også selger i butikken 😉 ) og som smaker fantastisk til allslags kjøtt. Svin som kylling….
Så da var det tid for å vekke min hardt og dobbeltarbeidende mann som snart skal på nattevakt….for en halvtimes sosialt samvær over en matbit.
Rødkålen ble forøvrig fantastisk og kunne blitt spist ene og alene som en liten forrett. Det er noen få ting jeg alltid har ment vi kan få kjøpt bedre ferdiglaget…. Det er rødkål, surkål og vaniljesaus.Rødkål er herved strøket av den lista. Nå er det bare to igjen. Surkål og vaniljesaus…… (Nå skal det sies at jeg aldri har laget dette heller…, så det gjenstår å se…)
Dette var vel mitt siste måltid her hjemme før julaften. Frem til da er jeg å finne på jobb. Nå begynner den siste innspurten! Slitsom men gurimalla så morsom! Med granbar i luggen og glitter i trusa (helt frem til påske) ønsker jeg dere en riktig God jul. Nyt og kos dere!
Dette er så godt, så enkelt og igjen,…. så godt! Denne har jeg stort sett brukt som forrett, men noen ganger må jeg bare ha mye av den. Da er det greit å bruke den som hovedrett.
Ingredienslisten! Ikke veldig skremmende. Søtpotet, fløte, parmesanost, kamskjell, løk, appelsin, granateple og en urtekvast 🙂 (selvfølgelig litt smør til steking, salt og pepper) Søtpoteten er allerede skrellet, kuttet i biter og satt til kok i den matchende kjelen 🙂 i bakgrunn.
Her skal begge kjeler og stekepanne på, på likt.Fløte i en kjele, med masse revet parmesanost. Det kan faktisk ikke bli for mye ost i denne sausen. Varm opp under omrøring og la den bare stå med varme så all osten smelter. Samtidig så setter du på kjele med vann og har oppi biter av søtpotet (for at det skal bli raskere mørt)
Når søtpoteten er mør, hell av vannet, ha oppi en liten klatt med smør og en liten fløteskvett og litt salt (altså akkurat som om du lager potetstappe) Så lenge vi skal ha saus ved siden, kan den godt være litt fast 🙂
Sann, da er det kamskjellene: Legge disse i en varm panne og stek de på begge sider. Ca et halvt minutt på hver side. Jeg bruker litt pepper og litt salt på mine. Mens disse steker: kutt løk og del en appelsin.
I og med at vi er midt i julemåneden, er jeg litt eplekjekk og putter en kanelstang, en anis og noen nellikspiker oppi løken. Lar de surre litt for å gi litt julesmak. Dere; dette er kun for syns skyld! Selv om vi kjente denne julesmaken er dette absolutt intet must!
Når kamskjellene er ferdige, legg disse til siden og ha oppi løken. Fres, blank, eller hva det nå heter og skvis så over saften fra en appelsin (dette karamelliserer løken litt) og gir selvfølgelig en god smak.
Så er det bare å legge opp. Søtpotetmos, med kamskjell. Stekt løk i appelsinkraft, så mye parmesansaus som du ønsker :), litt appelsinskiver som tilbehør, granateple og urtekvasten. Det rødaktige kraften jeg har på ene siden var en Solbæreddik jeg hadde stående. Absolutt, ingen nødvendighet, men når jeg hadde den stående der var det spennende å prøve. Det smakte veldig godt, så da var det nok en riktig match 🙂 Moro å prøve seg frem litt…..
Salte og pepre etter eget ønske.
Hvis noen lurer på skjeen som er dekket…? så er dette selvfølgelig for å spise all sausen! Den er altså så supergod at skje er en nødvendighet når du dekker 🙂
Og etter at bildet er tatt, fyller vi opp tallerken med masse saus. Den er virkelig nyydelig!
Dette er altså en av de få rettene jeg kan med sjømat. Oppfunnet helt av meg selv, kun med tanke på hva jeg syns er godt, at det skal lages raskt og at ingredienslisten ikke skal være lang som et vondt år. Som sagt; nydelig som forrett eller mye av alt som en hovedrett 🙂 Tenker dere går for det siste når dere først får smakt 🙂
Vi hadde dette forrige Lørdag og på søndag var det altså jeg våknet litt sumulende og angrende fordi jeg bare hadde orket en porsjon 😉
Så da måtte jeg lage det på nytt igår også 🙂 En god ting kan ikke spises for ofte!
3.advent i dag. Kjære allverden som dagene går! Nyt søndagen. Kos dere med baking, juletrepynting, lete etter julefølelsen eller hva dere nå skal gjøre.
Jeg skal pakke inn julegaver. Selv om jeg står i butikk og pakker inn hver dag syns jeg det er en kjempehyggelig juleforberedelse.
Dessuten skal jeg jobbe fra 14 -18. Det er nemlig første søndagsåpent i byen.
Så da må det slaktes! Sånn er det bare. For å holde orden i rekkene, må det ryddes.
Og denne gangen var det hanenes tur………
Uff, er så glad det ikke er jeg som må ta denne jobben.
Og om man ikke kan dra til felleskjøpet….så får du få felleskjøpet hjem…, Henrik
Coq au vin
Start med å lage marinade, gjerne kvelden før.(Det gjorde ikke jeg, marinerte i 2 timer før jeg tilberedte)
Marinaden består av: MASSE rødvin, jeg brukte 2,5 liter!!! :))))) og 4 hele kinesiske hvitløker(altså, hele runde) som jeg skar i skiver og hadde oppi rødvinen 🙂
Henrik delte opp hanenene i passende stykker og oppi marinaden med dem!
Yack! Lilla er flott det…men ikke på/i mat! Etter 2 timer var både hane og marinade blitt lilla. Guffen-lilla.
Hva gjør ikke litt sterk varme og en klatt eller fem med godt smør? Joda, fres hanestykkene og legg de opp i gryta. Mens jeg stekte de, så kokte marinaden (altså all rødvina med hvitløken) i en kjele. Litt salt og pepper oppi også 🙂 Samtidig stekte jeg 3 pakker med bacon.
Etter dette stekte jeg ett nett med sjalottenløk….
Hanestykkene fikk en omgang med brandy og flambering (ikke nødvendig)
Hvis du flamberer, så ta det ikke under kjkkenvifta(godt med fett oppi der samt flammer er ingen god kombinasjon)
Helt hysterisk, kom jeg på at jeg hadde handlet inn sopp også…og måtte bråsteke disse, før jeg satte alt til kok……
Som jeg alltid har sagt, så hater jeg oppskrifter. Er noe helt ukjent, googler jeg og ser hva oppskriftene inneholder før jeg prøver meg frem med min egen smak
Så også denne gangen, men som jeg sier: Godt+godt=godt.
Oppi med litt tomatpure…sann ca halv tube (svensk) eller et glass fra rema…..
Jeg lar aldri god smak gå til spille, og etter å ha stekt haner,bacon, sopp, løk og hvitløk, koker jeg ut stekepanna og har dette over i kjelen.
Lot alt koke i en trekvarter…..Hane, løk, hvitløk, salt og pepper, tomatpure, laubærblad, bacon og en kvast med rosemarin og timian (Timian og rødvin er en perfekt match) De passer som hånd i hanske, uansett hva du vil lage.
Tilslutt er det bare litt jevning som gjenstår. Bland litt Maizena i kaldt vann og spe dette i sausen til du får ønsket tykkelse..
Og unnskyld meg…, men jeg takler ikke lilla saus så her måtte litt sukkerkulør til!
Når det nærmer seg sult og kjøttet er mørt, ca trekvarter-1 time så legger jeg oppi poteter og gulrøtter.
På med lokket og etter 30 minutter……
…er det klart 🙂
Det smakte helt fantastisk!
Nå vet jeg at hane ikke er helt enkelt å skaffe her i landet så kylling gjør samme nytten!
Jaggu godt vi klina til med 3 haner til 2 personer (egentlig beregnes 1 hane pr 2 personer) så har vi litt til dagen derpå også!
Det gode og lettvinte samsung kameraet som ikke tar så pene fargebilder som jeg vil…., eller speilreflekskameraet som egentlig tar gode bilder men som er litt tungvint å bruke?
Idag hadde jeg bestemt meg for å gå tilbake til speilrefleks og ta bedre bilder (jeg har nemlig fått litt kritikk på for dårlige bilder)
Aberet med speilrefleksen er at det har et minnekort i seg….., så etter å ha testet ut blitz eller ikke blitz, startet jeg på kveldens mat MED speilreflekskameraet!
Jeg tok mange bilder av både råvarene og fremgangsmåte.
Det var bare det at etter min lille “kameratest” glemte jeg å sette tilbake minnekortet i kameraet igjen. Knipset i hytt og gevær, men det ble INGEN bilder!
Ggggrrrmph!!!!!!! Og jeg som tok sååå mange oppskriftbilder!!!!
Men men, jeg skal nå klare å lose dere gjennom maten og fremgangsmåte for det!
Det smakte nemlig altfor godt til å la være!
Her er hovedingrediensene.
Reinsdyrfileter med søtpotetmos, sprøstekte kantareller Plukket og tørket tidligere i sommer,
sprøstekt bacon, rosenkål frest i stekepanne, ripsgele og……
en tykk og deilig fløtesaus med Cointreau ….. Appelsinlikør ja!
Jeg har ingen anelse om appelsin er en legitim frukt/fruktsmak til reinsdyr. Stort sett ser jeg einebær som tilbehør til vilt, men den smaken er jeg IKKE glad i!
Jeg syns den er altfor fremtreden og skarp, så her i huset er ikke einebær å finne som krydder i skuffen.
Såååh, over til maten.
-Start med å skrelle søtpoteter, del dem i terninger og kok de møre! Hell av vann og sett på lokk, sett de til siden!
-Klipp/skjær opp bacon og sprøstek. Ta også dette til siden (ingen vits i å prøve å holde bacon varmt, det blir kaldt uansett 🙂 )
-Kok rosenkål såvidt møre, hell av vannet, på med lokket og sett til side!
Sann, da har det blitt gjort masse!
Sett deg så ned og drikk et glass rødvin før du fokuserer på resten :))) Dessuten er det tross alt lørdag 🙂
Så mens jeg sprøsteker kantarellene, setter jeg en fløteskvett, (ca 2 dl) og en raus ss med smør til oppkok.
Dette er til søtpotetmosen. Eller så lager du den slik som du vanligvis lager poetetstappe.
Samtidig setter du stekepannen på fullt og har oppi en god klatt med smør. Når smøret er varmt nok, legger du oppi reinsdyrfiletene og gir de en fin farge på hver side. ( Er de små nok, holder det med å steke de i panna. Jeg stekte de på hver side og la de på en tallerken med folie over. Mine var på ca 200 gr hver)
Når du har tatt ut filetene, så hiv oppi rosenkålen og la de frese seg litt (de er tross alt ferdig kokt, de skal bare bråfreses litt)
Når det er gjort, hell resten av stekesmøret over i en liten kjele, kok ut stekepanna med 2 dl vann og ha over i den samme kjelen, litt salt og pepper, 1 dl cointreau, bittelitt sukkerkulør. La det så koke inn til ca halvparten.
Så måtte jeg bruke litt maizena for å få den rette tykkelsen og tilslutt fløte til ønsket konsistens…..
Phhuuuuu, irriterer meg grenseløst at jeg var så dum med det minnekortet. Det hadde vært så mye enklere med bilder som viste fremgangsmåten…..
Håper noen tør prøve seg likevel. Det gikk veldig fort og var ikke mye tidskordinering altså……
Egentlig hadde jeg tenkt å lage en god saus med fløte og cognac…., men med en kæll i hus som syns cognac smaker altfor godt naturell(Henrik!!!!!!!!!) er det sjeldent noe igjen til meg og min matlaging. Derfor fant jeg frem denne literen med likør og prøvde meg på dette sausetilfellet 🙂
Bruk det du har. har du ikke cognac eller likør eller portvin, så bare lag en god viltsaus uten sprit! Det funker like godt 🙂
Hadde litt ripsgele ved siden av! Det smakte nydelig med litt søtt til salt bacon og til viltsmaken på kjøttet.
Og kjøttet var altså så mørt og godt! Og takke meg til 150-200 gr med mørt kjøtt enn 400 gr med seig biff til samme prisen 🙂
Og her ser dere forskjellen på kameraene. Dette er det lett anvendelige samsung kamera, men jeg er enig i at fargene ikke blir like fine….
..som på dette bildet jeg tok med speilreflekskamera.
Når jeg skulle legge opp maten startet jeg med sausen før jeg la på søtpotetmosen for så å legge på kjøttet.
Så la jeg på ripsgele, bacon, rosenkål og sopp før jeg drysset over litt gressløk 🙂
(og etter at bildene var tatt, lessa vi på med extra bacon, ripsgele og sopp…… 😉 )
Lettvint og.godt!
I dag blir det julemiddag her i huset! Ingen tid å miste!
Ribbe, medisterpølser, medisterkaker, sosisser, surkål og rødkål…. Deilig!
Eller sprikendes høne… Vel vel….tittel kan dere velge sjøl ettersom, men litt morsomt syns jeg det er her jeg sitter å skal finne en tittel på Lørdagens matrett 🙂
Det er noen matretter det kan være greit å poste et bilde av sluttresultatet først….. det er nemlig et mye hyggeligere bilde enn om jeg skulle starta fra begynnelsen med….
…dette bilde 🙂 🙂 Tror ikke det hadde vært like mange som hadde tenkt “Mmmm, det så godt ut” om dette hadde vært åpningsbilde??
Ja, altså Vaktler ble det til middag på Lørdag.. Som noen vet, så har Henrik kasta seg på oppdrett av vaktler og høner. Ikke for å skaffe mat til familien, mer som en hobby og interessen for dyr egentlig. Uansett, så må bestanden holdes nede og haneflokken kan ikke være for stor. Dette har jeg sagt tidligere, men for dere som ikke vet det, så parer hanene ihjel disse stakkars vaktelhønene 🙁 (altså vaktelhanene parer ihjel vaktelhønene) 1hane pr 10 høner er visstnok riktig.
Etter at Henrik har slaktet, ligger de til mørning i 4 dager.( 40 døgngrader) Så er det klart for at jeg skal tilberede og denne gangen skulle jeg prøve meg på å helsteking.
Sta og egen som jeg er, skal jeg ikke google eller følge andres oppskrifter. Jeg vil gjerne finne ut selv av hva som smaker godt sammen.
Jeg har en veldig enkel filosofi at godt + godt = Godt.
Denne gangen måtte jeg imidlertid gjøre et unntak.
Jeg hadde rett og slett ingen anelse om hvor lenge eller på hvilken temperatur jeg skulle steke disse små hønepønene.
Ikke ble jeg noe klokere av å google heller! Mens en skrev 15 minutter, skrev en annen 45-60 min???????? Da er det ikke enkelt å skjønne hvem som har rett.
Så jeg gikk min egen vei og brunet de i pannen først, for så å steke de i ovnen på 180 grader i 30 min.
Jeg heller nok mest til at han som skrev 15 minutter har rett. For etter 30 minutter syns jeg de ble litt tørre (pytt, pytt, hva gjør vel det når man har nok av god saus 🙂 )
Tilbehøret ble tilberedt i ovnen.det også. Lettvint og kjekt. Som tilbehør ble det ovnsstekte poteter, hvitløk, rødbeter, gulbeter og polkabeter. Festlige på både farge og navn.
Også dette ble stekt likt med vaktlene på 180 grader i 30 min. Når vaktlene var ferdig etter en halvtime, skrudde jeg opp temperaturen på grønnsakene så de fikk blåst seg opp litt, og samtidig fikk potetene en sprø skorpe.
Til vaktlene laget jeg en marinade som jeg penslet med, før de ble satt inn i ovnen. Jeg tok de ut å penslet de et par ganger underveis i steketiden også.
Marinaden bestod av smeltet smør, flytende honning, dijonsennep og saften av en sitron.
Så var det sausen sin tur…. Kronen på verket, prikken over i`en.
Etter jeg hadde brunet vaktlene i panna, kokte jeg ut stekepanna med 2 dl vann. Så tilsatte jeg litt hønsefond (Jeg hadde ingenting annet å koke kraft på)….
…deretter hadde jeg i 2 dl portvin (dvs, jeg telte til 1-2-3-4-5 gaaaanske sakte mens jeg helte, så det kan nok hende det ble 3-4 dl altså….)
Nuvel…, jeg lot dette koke inn til en litt mindre mengde (reduseres, tror jeg det heter) og for å få sausen til å blitt tykk og deilig måtte jeg jukse og ty til litt maizena.
Når sausen koker og er litt tykkere enn du vil ha den, trekker du kjelen til siden og har i en fløteskvett og helt tilslutt visper du inn en smørklatt.
Det var det! Nei, forresten litt salt & pepper må til.
Så var det å anrette da. Flotte farger! En smule for lenge stekt vaktel! Nydelig saus og litt urterester som Henrik var ute å høstet med lommelykt i kveldens mulm og mørke 🙂
Denne gangen hadde jeg tenkt å dandere med bare bittelite granne saus. Litt sann dråpeformet som slynger seg rundt maten og gir et sexy og lekkert inntrykk….. Akkurat som man ser på de profesjonelles matbilder.
Helt umulig! Og er det virkelig noen som er såå lite glad i saus at de bare har en liten skvett ved siden av???
Nei, hurra for saus!!!!! Tykk og god fløtesaus! Enhver god matrett med respekt for seg selv bør inneholde en god saus og da er mitt motto enkelt og greit:
Bedre med for mye enn for lite!
Og når Henrik nekter å kaste resten av sausen i kjelen, men spiser den opp med skje. Ja, da vet jeg at den ble vellykket.
Ikke mye kjøtt på de låra der altså.Ikke noe fett heller, for den sakens skyld! Fort gjort at det kan bli litt for godt stekt.
Neste gang jeg skal tilberede vaktler skal jeg kun steke de i 15 minutter. Da er jeg helt sikker på at de blir perfekte.
Og om noen vil lage dette, men mangler vaktler så tror jeg all annen fugl og fjærkre vil gjøre samme nytten.
Om noen har den perfekte steketiden på vaktler, så tar jeg imot tips og råd med glede. Vi skal nok ha det på menyen igjen.
Idag blir det lammekjøtt med tilbehør langtidsstekt i Römertopf.
Da er det kun en perfekt stekt biff som kan mette meg!
Men jeg er altså sååå dårlig på å steke biff og uansett hvor mye jeg googler og leser om “1-2-3 stekekurs for biff”, “biff for dummies” eller “biffskolens ABC” så blir biffen aldri perfekt og jeg blir aldri helt fornøyd.
Den skal ikke være blodig og den skal ikke være gjennomstekt.
Altså skal den være medium. Kan det være så vanskelig da???
Jeg tror jeg vet hvorfor jeg ikke får dreisen på det. Utålmodighet!
Alt skal gå av seg selv og alt skal helst gå fort 😉 Er nok noe i det med hastverk er lastverk 😉
Uansett, biff ble det!
Som tilbehør brukte jeg filodeig (for første gang), som jeg fylte med sopp/spinatstuing, potetstappe av mandelpoteter og ristet grønnkål.
Her ser dere alle ingrediensene bortsett fra grønnkålen som allerede stod i ovnen (bland med litt olivenolje og litt salt, stek i ovn 175 grader i ca 10 min)
Legg den på tørkepapir etter steking så holder den seg sprø og god.
Så var det den ukjente filodeigen. Der klipte jeg opp firkanter, penslet de med olje og la de ned i smurte muffinsformer.. 4 lag oppå hverandre brukte jeg.
Stekes i ovnen på 200 garder i 10 min. Følg med så ikke de blir for mørke, det går ganske fort.
Jeg brukte en chiliolje jeg hadde. Merket ikke så mye chilismak, så vanlig olje eller smeltet smør funker nok like fint.
Skyll spinaten i kaldt vann og la det renne godt av. Bruk hele den store posen, det blir ikke mye igjen når den blir varmebehandlet.
Jeg brunet kjøttet på hver side, saltet og pepret….og stakk et steketermometer i midten og stekte de i ovn på 100 grader til kjøttet viste 60c.
(ja, jeg gjorde det selv på disse små, tar ikke sjangsen på stekepanna etter alle mine tidligere altfor seige og tørre biffbommerter)
Mens kjøttet stod i ovnen hadde jeg akkurat nok tid til å frese hvitløk, løk og kantareller.
Ta unna noen pent stekte kantareller til garnityr.
Ha oppi spinaten tilslutt og la det frese bittelitt til det krymper.
Hell over godt med kremfløte og la det stå å småputre.
Jeg hadde en chevre liggende og den brukte jeg litt over halvparten av i stuingen. Både for å få litt tykkelse og for god smak.
(dagens innrømmelse:Jeg var nok litt raus med kremfløte så sausen tyknet ikke like mye som jeg ønsket…, da er Maizena grei å ha 😉 )
Skrell de kokte potetene, varm opp smør og fløte i en kjele og mos dette til en grov eller fin mos.
Så gjenstår det bare å legge opp og jeg vet jo at det ikke skal overlesses på tallerkenen. Allikevel er jeg så sulten at det å begrense seg er vanskelig.
Jeg har ikke annet valg enn å velge de smale tallerkenene! Da begrenser det seg selv!
Plasser koppen med filodeig, legg på en klatt med potetmos, skjær kjøttet i passende skiver, Fyll i stuingen, strø godt med ristet grønnkål og pynt med noen pent stekte kantareller.
Og slik så det ut 🙂
Mektig mat men gud så godt!
Tenk denne retten tror jeg kunne vært perfekt med en eller annen viltkjøtt. Indrefilet av rådyr, for eksempel….
Dessert hadde jeg ikke planlagt men hva gjør vel det, når det ringer på døra og naboen står der med nybakte cupcakes med sitron og limetopping <3 <3
Snakk om perfekt timing 🙂
Jeg skjønte nemlig ganske tidlig at naboen var en dyktig kakebaker og selvfølgelig meldte jeg meg raskt som kvalitetssikrer og prøvesmaker 🙂
Lurt 😉 ikke sant?
Så tusen takk Aud Helen for nydelig dessert som var både søt og frisk på engang 🙂
Perfekt avslutning på middagen 🙂
Biffen ble bra den men det går på lykke og hell og denne gangen var jeg altså heldig.
Jeg trenger å øve meg mer på kjøttsteking så foreløpig er det bare Henrik som får biffservering her i huset.
Skal jeg lage dette en gang til gjester, vil jeg nok bruke kyllingfilet. Trygt & godt 😉
Ps:…..skal kanskje ikke stole helt på tid og grader i dette innlegget, da jeg var godt igang med et par glass rødvin under matlagingen. Ganske mye som skulle stekes og kokes på samme tid….men det er sann ca riktig 🙂 🙂
Nå skal jeg pelle meg ut og rydde litt rundt dørene.
Ukas prosjekt blir å bytte ut en sliten sommer i bakhagen med en frisk høst på trappa….
Friluft/trim, soppforgiftningskatastrofe og matsanking på en gang.
Jeg har hatt fri idag! På en lørdag. Tenke seg! Og egentlig skulle jeg gjort en hel haug her hjemme…., jeg kan nevne i fleng…: rydde garasjen, rydde kjelleren, rydde vaskerommet, støvsuge, tørke støv (gjeeeesp), rydde kjøkkenskuffer, vaske/rydde bilene, rydde/og vinterlagre blomster ute, vaske bad, rydde garderobeskap for sommer/vinter (dobbeltgjeeesp)… Helt uaktuelt på en slik fantastisk høstdag!
Soppforgiftningen tar jeg tilslutt og starter pent med kosen og hygga først…
Forrige uke, etter å ha plukket vårt fantastiske nye område tomt for kantareller, oppdaget vi et nytt område som vi bestemte oss for å utforske denne helgen.
Jeg er litt sann at hvis det ikke åpenbarer seg kantareller med en gang jeg setter en fot inn i skogen…, så kommer vi ikke til å finne noen!
Så negativt!
Så depressivt!
Så etter et par hundre meter gir jeg blanke og går tilbake til start, hvor sekken med alle pausegodene står, og slenger meg ned i mose & lyng.
Jeg blir her!
Så får andre sanke maten 🙂 Jeg har fri og skal nyte denne fantastiske lørdagen for alt den er verdt!
Med mann, hund og arbeidskollega av min mann (les:tuppen & lillemor, de elsker hverandre høyt, men krangler som søsken, altså så busta fyker) var vi klare for skogstur i strålende sol…
…2 beinte som 4 beinte.
Skal det bli mat, må det sankes 😉 Nei, så gæærnt er det vel ikke! Og skal jeg være helt ærlig (og det skal vi vel) så kan jeg fint klare meg uten den soppen jeg…. men det er nå en fantastisk god mulighet til å komme seg ut en tur da! Ut i friskluft, natur og så får du jammen trim på kjøpet.
Uansett, jeg er nok rimelig siderompa der asså…, kunne nok tenkt meg å tilbragt mest mulig tid hjemme, men når jeg først kommer meg avgårde syns jeg det er utrolig deilig!
Det er klart at, er det mat/drikke involvert så er jeg raskere på labben og, attpåtil med frilørdag så syns jeg det var på sin plass med vin, portvin og ost, spekemat, kjeks og foccacia… DA er jeg klar da!
Her, fra lunsjen…smakte fortreffelig! Men siden de 2 andre skal jobbe nattan, ble jeg den eneste som kunne drikke vin…ufff…! Ble 3 dobbel vinrasjon på meg….
(Og med 2 x vin x 3 pers=6 glass på meg….)
Her sitter Tuppen……
Og her sitter Lillemor 🙂
Maten smakte, selv uten vin syns Mie og Gerbara ( Gerbara er oppkalt etter blomsten Gerbera 🙂 ) Og Mie har flere blomsternavn klare for hunder: Gnistra, Gypsophila, Leucospermum… 🙂 ) Sann går det når du henger for mye med blomsterfolk 😉
Nuskeberta Gerbara (si til mora di at ho skal skaffe deg noen søsken…Gypsophila og Gnistra 🙂 Fantastiske hundenavn 🙂
Han her var jeg ikke fullt så fornøyd med! Rimelig dyrekjær, men biller…., der går grensa Henrik!
Selv om jeg høyt og tydelig hadde proklamert at det var jeg som skulle stå for bespisning klarte ikke Mie å dy seg….og hadde bakt med Brownies…(.Ikke det værste man kan bry seg med, syns jeg 😉 )
Idag var jeg ikke så veldig opptatt av den soppen… Helt ærlig: Kantareller er godt det asså..ikke misforstå.og jeg syns det er morro å sanke dem, hvis de står rett foran meg og roper på meg 🙂 men idag var jeg mest opptatt av en kosedag! Lørdag. Fri. Skogstur i sol. Et glass rødvin (les 3 ) null stress rett og slett.
Og en blomsterdekoratør er alltid beredt! Det er meg og speiderne!
Vikletråd og tang!
Jeg lar Tuppen & Lillemor gå på sopplos og parkerer meg i mose og lyng og lager en krans istedet 🙂 Usikker på om det skal bli en dørkrans eller noe annet begynner jeg å klippe deilig, rød- blåbær& tyttebærlyng for å vikle det sammen….
..mens jeg koser meg med rødvin, portvin, brownies og kaffe… Huff……….., for en slitsom fridag!
Gå aldri på skogstur uten vikletråd. Fåes kjøpt i alle blomsterbutikker. Det finnes ikke mer fantastisk materiale enn det du finner i naturen.
Lag deg en vakker krans av naturmateriale. Det er så pent, så holdbart og så deilig avslappende håndarbeide!
Om den blir tykk, tynn, skjev, oval eller rund, spiller ingen rolle! Pent er det uansett!
Vikletråd, masse tyttebærlyng, blåbærlyng, einebærbusk eller mose…
Her er resultatet. Det var ikke noe lyng der jeg hadde parkert meg, ellers hadde jeg absolutt brukt det også!
Alle gode ting har sin ende og kællen skulle jo på nattevakt…..
…så etter å ha fylt kurven full…
..dro vi hjem og det var tid for meg å lage noe godt ut av dagens fangst!
Tidligere denne uken var jeg på et møte i regi av Interflora og fikk servert en nydelig suppe!
Og selvfølgelig tenker jeg at dette skal jeg lage hjemme! Bare at jeg skal lage den bedre! Høres jo litt kvalmt ut, men syns lissom at den mangla litt bacon jeg da 🙂
Bacon løser alle problemer syns jeg 😉 Hurra for grisen!!!!
So: here we go:
Suppe ala røka gris! Enkelt fortalt: Suppe med bacon, da … 😉
Hvitløk, sjalottløk kuttes smått. Og stekes gyllent! Ha over i en egen kjele sammen med 1 stk finrevet gulrot.
Fres så mye kantarell eller steinsopp du finner…, og ha det over i kjelen med løken 🙂
(Hør gjerne på Elvis-Suspicious Minds .Flott rytme til matlaging ;))) )
Sprøstek masse bacon og legg det på tørkepapir, kok ut panna etterpå for litt god kraft!
Stek dagens fangst av kantareller og legg det opp i kjelen med løk….
Etter at sopp, løk/hvitløk/ bacon er stekt så kok ut panna med 2-3 dl vann for hver gang og hell over i kjelen.
Dette vil holde i massevis for å få en god kraft!
Salte og pepre alt unntatt bacon, hver gang du steker en omgang.
Tilslutt, bruk min beste venn for for å lage en god, tykk og jevn saus (suppe)
Stavmikser!
Mos alt, til du syns det ser bra nok ut. Smak og behag om du vil ha finkornet eller litt “biter”.
Tilsett kremfløten til slutt….
Hell over passende porsjoner i boller eller pene skåler/store krus, dryss over sprøstekt bacon….
Riv over litt parmesan..
….(eller mye 😉 ) som jeg syns er deilig 🙂
Server med godt brød ved siden! Nå hadde jo jeg planlagt denne dagen og bakt Foccacia tidligere. Skjærte de i litt smalere skiver og tok de i brødristeren.
Tenker at loff, grovbrød, baguetter, grove rundstykker vil gjøre like bra nytte….
Egentlig så skulle det slutte her…, hadde det ikke vært for at jeg med 99,9% sikkerhet dro med meg en steinsopp på vei hjem
Her kommer jeg, lykkelig med kurven full av kantareller, tom vinflaske OG 1 stk STEINSOPP!
Og en megastor kongle :)))
Men nå er det Steinsoppen som skal bli dramaet her…….
Den soppen ødela resten av kvelden!!! Selv om jeg var NESTEN sikker, var min ektemann like usikker som jeg var sikker!!! Og etter bildemelding til ei jeg trodde var en meget kyndig soppekspert fikk jeg til svar:
IKKE spis!
GIFTIG!
Veldig greit å si, når jeg allerede hadde knaska i meg 1/4 av sopphuet for å kjenne etter den “nøtteaktige” smaken (stod beskrevet i soppboka)
Og da gikk det helt rundt for min kjære mann (les :Tuppen)
Han ringte 2x søskenbarn, 1x onkel, 2x venner og 1x arbeidskollega for å forhøre seg om mulig forgiftning på kona…..
Vi kan bare blåse i hele middagen, mente han! Han vil ikke ha NOE med sopp å gjøre!!!! Og suppa virker nå helt bortkasta…men han ombestemmer seg og spiser likevel 🙂
Det er klart at når jeg midt i samtalen, later som jeg skal i kjøleskapet og “svimer av” på kjøkkengulvet……
….skaper det full panikk (bortsett fra hos 16-åringen, som har fått med seg alt og bryter ut i full og hysterisk pubertetslatter)
Tuppen (eller Henrik da).., syns overhode IKKE dette er morsomt og tar med seg soppen på jobb for å rådføre seg med flere….
Henrik er jo litt i overkant glad i lommelegen.no og dr.online.no 😉 og finner stadig ut at ufarlige saker & ting kan få KATASTROFALE følger!
Forhåpentligvis er dette falsk melding…?
Jeg har hittils kun fått melding om at det med sikkerhet er en steinsopp!!
Uansett da…, gå gjerne på tur MEN plukk sikker sopp…, altså kantarell 🙂
Lammeføtter i terrengsko….oversettes til: Lammeskank med rotgrønnsaker og sopp!
Kantarellene ble plukket en fredagskveld etter jobb 🙂 Først prøvde vi ut et tips som viste seg være fullstendig bomtur!! Så, før vi kasta inn håndkle tok vi en råsjangs i ukjent terreng og fant masse!! Dessverre kom mørket raskere enn vi rakk å sanke, så dit blir det en tur til i nær framtid!
Gårsdagens hovedrett var lammeskank! Og siden de trengte lengst tilbereding ble det mest naturlig å begynne der.
Med godt tilbehør, forrett og dessert holder det i massevis å beregne en lammeskank per person. (selv for oss uten magemål)
Fres de på begge sider, salte & pepre, legg de til side. Brun smør og ha oppi hvitløk og sjalottløk og stek til det blir gyllent.
Her er ingrediensene til sausen. Istedet for å bruke masse ord og fortelle om mengder syns jeg det kan være greit å vise bilder. Det du ser. er det som er oppskriften! Så enkelt! Det glasset med rødvin er ikke mitt, det er faktisk sausen sitt 🙂
Så etter at hvitløk og sjalottløk er brunet tilsetter du gulerøtter i biter (spiller ingen rolle om de er store eller små)
Kok ut stekepanna du har stekt skankene i,med vann. Dette er veldig viktig da det er her all den gode smaken ligger.
Hell krafta over i kjelen, 1 boks med hermetiske tomater og det glasset med rødvin….(..før du rekker å drikke det opp)
Når “sausen” har kokt opp, legg skankene tilbake. Dekk med folie eller lokk og sett hele kjelen i stekeovnen.
150 grader i 2 timer (eller for de med dårlig tid: 180 grader i 1,5 time)
I mellomtiden er det bare å gå ut å plukke noen bjørnebær til desserten 😉 Æsj, det var kanskje litt blærete sagt men i.o.m at vi har massevis av bjørnebær i hagen er dessertvalget enkelt!!! Og så “i tiden” med kortreist mat 😉 Kan jo ikke bli nærmere. Kan praktisk talt stå å plukke de fra verandaen 🙂
For noen fantastiske farger! Jeg brukte noen av de som bordpynt også.
Men så var det forretten da…. Egentlig hadde jeg bare tenkt å servere hovedrett ikveld jeg.
Helt til jeg kom på Meny og ble fristet av meloner 🙂
Tørket biffkjøtt og ost fra Bergamo i Italia hadde jeg hjemme, så det ble verdens enkleste forrett.
Rett og slett ost, tørket biff og melon 🙂
Hurra for lettvinte, men akk så smakfulle løsninger :)))))
Og om det nå skulle være at dere tenker: for noen skrukkete servietter….så er det heeelt bevisst og dette kan dere lese om i det andre blogginnlegget idag: Se “Bord dekk deg!” her
Tilbake til hovedretten igjen. Kantarellene hadde jeg tenkt å sprøsteke, men det var ikke lett! Iallefall, så stekte jeg de godt, med salt & pepper.
La de over i en kjele og bare holdt de varme mens jeg…
Skrellet poteter og disse festlige og fargerike gulerøttene jeg fant på Meny.
De fargerike gulerøttene ble glasert(såvidt vann over grønnsakene, 2 ss brunt sukker, 2 ss smør) kokes inn til de er møre og vannet fordamper.
(jeg syns ikke de så nok glasert ut, så jeg tok en ekstra smørklump og litt sukker og surra det sammen til slutt)
Mandelpotetene og sellerirot? Ble kokt møre og så stampet med en “moser”, en klikk med smør og spe med fløte til riktig konsistens.
Tilslutt litt salt 🙂
I motsetning til hva enhver kokk eller dyktig matlager ville ha gjort…, velger jeg å gjøre stikk motsatt! Her er det ingen siling av sausen for så å jevne den eller koke den inn.
Bare ta fram stavmikseren og mos i vei!!!!! Jeg er tross alt hverken faglært eller ufaglært og da er alt lov, så lenge det blir godt tilslutt. Mos i vei gulerøtter, løk og hvitløk! Sausen blir sååå tjukk og god! Ingen klumper eller ujevnheter
Så er det bare å legge opp maten. Her i huset er vi glad i mat og venner blir valgt etter det kriteriet. Her er det ikke snakk om en munnfull! Heller en tallerken full!
Potetstappe, glaserte gulerøtter, stekte kantareller, saus OG tyttebærsyltetøy.
Mmmmmm, og selvfølgelig skanken da 😉
Kjøttet var så mørt at her hadde man ikke trengt tenner engang 🙂
Anbefalt drikke til maten: Maria Montazami 😉 med toffs 😉
Og urtene…, de ble hentet fra urtekassa ute i hagen. Som forøvrig har lidd stort de siste ukene og derfor ikke egnet seg som bildemateriale. Det var et trist syn men urtene gjorde nytta si ikveld 😉
Etter denne middagen trengte vi en times pause før vi begynte på desserten.
Som forøvrig bestod av ferdigkjøpt vaniljeis, varme bjørnebær fra hagen og sjokoladekjeks. Selvfølgelig med kaffe …..
…og portvin….en eller annen søt vin… som nok skulle vært drukket til ost! Men osten spiste vi jo til forrett….
Bjørnebær er ingen hokus pokus. Varmes i kjele med litt sukker! (eller honning, som jeg brukte da)
Jeg har tross alt vært på jobb idag så å fly rundt i hagen etter fioler for å pynte desserten glemte jeg helt i “hyrten og styrten”… jeg sendte ut kællen med hodelykt og lommelykt så ble det fioler til pynt 🙂 Hva den mannen gjør for meg…..(og for god mat) <3
Kveldens avsluttende måltid…..!
Kan hende noen syns det blir mye bilder til blogg å være men jeg bruker ikke/aldri oppskrifter.
Jeg ser på bilder og bruker “smak & behag” metoden.
Syns alt blir så mye enklere da…og det håper jeg du syns også.
Hvis ikke, finnes det nok av blogger med detaljerte oppskrifter 🙂
Prøv dere fram, det kan faktisk ikke gå så veldig gæærnt 😉
