Det skjer hvert eneste år. Høsten kommer så brått at jeg ikke skjønte den var her før isen måtte skrapes av bilruta og alle blomstene ble brune over natta og alt…absolutt alt med hage mistet sin sjarm…og over den samme natta mistet jeg lysten til å gjøre noe der.
Joda, jeg syns høstfargene er fantastiske og busker med flammende røde blader lyser nydelig opp, men det er denne frosten da som tar alt dette også. Og igjen står bare brune døde stilker, råtnende blader og nakne busker.
Hvert år så er jeg like optimist og tenker at dette året skal jeg begynne å rydde tidligere. Mye tidligere! Dette året skal jeg være ferdig ryddet til vinterhage før frosten kommer. Potter skal stå tømt og stablet pent i en krok i påvente av en ny vår, hageredskaper skal stå på plassen sin så jeg vet hvor jeg finner de når den første plantekrampa tar meg i April, møbler og annet krimskrams skal ryddes vekk så det står trygt for snø og is.
Men tror dere jeg rakk det? Neida…
Det gikk på en måte fra dette…….
……til dette… og det på et knips.
Ikke veldig sjarmerende akkurat og ikke veldig lett å vite hvor jeg skal begynne. For som sagt når det først er kommet så langt i forfallet har jeg mistet lysten for lengst og jeg har mest lyst til å sette meg inn i hagestua med en bok, pledd og et glass vin.
Men så vet jeg også at å starte våren neste år med det her er enda verre, så da må jeg bare si til meg selv: Lise, skjerp deg og sett i gang! (Noe jeg for øvrig har sagt til meg selv i flere uker uten at det har hjulpet…)
Så i går fikk jeg endelig begynt.
Mens jeg brukte en time bare på å lure på i hvilken ende som er best å begynne forbannet jeg meg selv for å ha somlet i år igjen.
Som hvert eneste år holder jeg ikke mine egne løfter og mens jeg drar tak i glatte og råtne planter med illeluktende vann sier jeg nok en gang til meg selv at neste år Lise…neste år skal du ikke ha så mye potter, planter, ræl og skrammel!
Her for eksempel, samlingstrappa for alt jeg ikke har en plan på. Det havner her. På og rundt trappa. Det var litt av et syn i ettermiddagssola når klokkeranka blomstret med lilla blomster og mørke røde blader som surret og snodde seg rundt omkring.
Så etter hvert som timene går og fingrene blir stive og iskalde begynner jeg å se en forskjell. Ikke mye og absolutt ikke over hele området, men det hjelper…
Og med ett område ferdig ryddet gjenstår bare ca 7-8 til 😉 samt å tømme noen pallekarmer, For å gi meg litt ny giv og innsatsvilje måtte jeg belønne meg selv med å dra på handletur og etter innkjøp av litt lyng og noen nye tulipanløker så orket jeg jaggu litt til 🙂 Rart det der…
Alltid kjekt å ordne seg selv en liten gulrot i enden. Dessuten blir belønningen så deilig til våren når alle løkblomstene kommer opp i potter og i bed. 
Her skal bord og stoler byttes ut med noen andre stoler og bålpanna skal frem. Jeg ble så langt fra ferdig i går, men det er jo en hel dag i dag også. 
Det nye drivhuset skal tømmes for de siste tomat og chiliplanter, ryddes, feies og lukkes for vinteren, utedusjen skal ryddes for Shampo og balsam og pallekarmene skal tømmes og klargjøres for våren. Urteavdelingen bak drivhuset orker jeg ikke å tenke på en gang. Den tror jeg nesten må vente til neste helg.
Jeg merker at jeg blir helt rødflammende på halsen mens jeg klør meg febrilsk her nå…spørs om jeg rekker alt jeg har planer om i dag, men det er ikke første gangen i så fall. Jeg kan da veldig godt huske at parasollen stod ute gjennom hele vinteren- oppslått…..det gikk fint det og våren kom på nytt allikevel.. 😉
I tillegg har jeg lovet Henrik Lammefrikasse i dag…….en liten gulrot til han for å hjelpe meg. Henrik lar seg alltid lure av et godt måltid 😉
Så da er det vel bare å begynne å tenke på det da…..så får vi se til neste uke hvordan det gikk……
Søndagsklem fra meg
Blomsterlise
