Aldri hadde jeg vel trodd at jeg skulle bli ei vaskeekte skaukjærring, men det har jeg altså blitt med tid og stund.
Ja ja, vaskeekte og vaskeekte? Det var kanskje noe overdrevet men det kom helt naturlig mens jeg skrev 😉
Jeg storkoser meg på tur i mose og lyng, med barnåler og kongler i håret….ja, til og med den ufyselige hjortelusa kan jeg leve med…..så lenge jeg vet det er noen godbiter i sekken 🙂 og at det er sopp i sikte. For pause er viktig, Å finne en hyggelig plass vi kan sette oss og ta en kopp kaffe og kanskje en sjokoladebit. Ja, ja, i helgene blir turene lengre så da blir det gjerne noe mat som vi lager til og gjerne et glass vin eller to på meg.
Det er så deilig å komme seg ut i skogen, vekk fra motorlyder og vekk fra alt det du egentlig skulle og burde ha gjort.
Da er det godt å kunne skylde på at hundene trenger en tur, men når sant skal sies så er det like mye jeg som trenger den turen.
I går var det meldt strålende sol. Sikkert siste rest av sommeren og som den syke, syke Yr.no stalkeren som jeg er, ble denne Lørdagsturen bestemt tidlig denne uken. Det med å ta en skogstur trengs jo ikke akkurat å planlegges, men når værgudene byr seg frem på en slik måte tenker jeg at vi like så godt kan tilbringe hele dagen ute og også nyte middagen i det fri. Da, er det kjekt å planlegge bittelitt.
Henrik er aldri lei å be, han blir gladelig med og det samme med disse to firbeinte barna….
Rolf(-Aage) og Thorvald. Thorvald er det siste tilskuddet i Familien Kork, for de som ikke har fått med seg det.
Thorvald er en Engelsk Bulldog og er…..rett og slett bedårendes! En ramp og en plage som spiser og gnager på alt av møbler, lister og gjenstander, han er kraftig underbitt og har tenna på tørk og til tross for at han er bare en liten gutt på 10 måneder så har han raskt tatt kontroll over oss alle…..men herre min hatt, ikke lett å være streng mot denne hjerteknuseren……
Se det utseende da……<3
Men uansett, tur ble det denne lørdagen og etter å ha sjekket litt på kartet før vi dro så endte vi med å dra mot Skjeberg, til Syverstadmarka og blinka oss ut noe som het Tulletjern…..
Etter å ha hinket og haltet meg gjennom tr(ær og kratt, oppover og nedoverbakker kom vi til denne nydelige plassen….(selvfølgelig fant vi ut at det gikk en sti direkte til stedet fra der vi parkerte….i etterkant)
Selvfølgelig skal jeg se etter og plukke sopp på veien, det er jo halve moroa med en skogstur. I tillegg passet det godt med litt tyttebær til menyen og i all min iver etter å se etter alt jeg ville sanke i stedet for å se hvor jeg plasserte beina klarte jeg det kunststykke å tråkke over og dermed falt jeg så lang jeg var! Fytte i hæ….. så vondt det gjorde! Det kom noen meget upassende gloser (de mest upassende jeg kan, faktisk), men heldigvis klarte jeg å stable meg opp å stavre meg videre. Det nærmet seg middagstid må vite og når det kommer til mat er det utrolig hva jeg klarer å kjempe meg til 😉
Sopp og noen meget få, men dog så eksklusive tyttebær ble funnet frem mot leirplassen.
Nå er det masse traktkantereller å finne, så ut på tur med dere!
Etter å ha sjekket innholdet fryseren, som til min store glede var full av hjortekjøtt sa det seg nesten selv hva middagen denne dagen skulle bli.
Dagens middag: Ytrefilet av hjort, stekte amadinepoteter, stekt asparges, sprøstekt sopp i meierismør (kantarell, traktkantarell og piggsopp) og viltsaus med fløte og tyttebær (og en liten “dæsj” portvin)
Her steker hjortefileten og soppen side om side….
Etter at kjøttet er stekt og satt til hvile har jeg en dl vann i stekepannen for å koke ut pannen, tilsetter en liten dæsj med kjøttfond, salt og pepper……
…før fløten gjør kronen på verket. 
Litt tyttebær på toppen, mest som fargerik garnityr enn som smak da jeg ikke fant så mye som jeg ønsket.
Kjære all verden så godt det smakte!! Helt himmelskt! Om det var maten som var så sinnsykt god eller om det var omgivelsene som gjorde at det smakte så godt vet jeg ikke, men Henrik gav terningkast 10…og det skal jo godt la seg gjøres…..
Nå har jeg jo mer hjortekjøtt i fryseren så jeg har bestemt meg for å ikke “kjiipe” på det, Der er jeg nemlig litt fjern altså…har en tendens til å spare på alt som er godt og det ender stort sett med at jeg sparer så lenge at jeg til slutt bare må kaste det. Helt unødvendig selvfølgelig og der skal jeg skjerpe meg. Heretter skal jeg bruke det jeg har før jeg ikke får brukt det i det hele tatt.
Så etter endt herremåltid, var det bare å halte seg tilbake til bilen 
Kun avbrutt av en bitteliten kaffe og sjokoladepause (rødvin for meg selvfølgelig)
Det var veldig fine turløyper og flotte omgivelser å gå i, men til min skuffelse så var det ikke så mye sopp som jeg hadde ønsket. Ikke det at jeg trenger så mye mer. Jeg har et helt skap fylt opp med tørket sopp på glass, men det er den jakten, det å finne de. Det er den beste delen med sopptur.
I dag blir det ny skogstur for å finne sopp. Vi fant et nytt sted forrige helg hvor det krydde av traktkantareller. Det er bare såå deilig å komme seg ut i skog og mark.Middag skal det også bli. Menyen er kremet traktkantarellsuppe, med krutonger, sprøstekt bacon og revet parmesan. Nå skal jeg straks i gang med å steke loffeterninger i olje og hvitløk som skal brukes til suppa. Mmmmm…
Jeg får bare håpe at beinet holder for i går kveld klarte jeg ikke å tråkke på det. Etter en natts søvn og hvile virker det noe bedre i skrivende stund. Jeg får surre det godt inn og ta på jaktstøvlene, de støtter godt og så får turens lengde bli ut ifra hva jeg klarer. Det viktigste er heller ikke hvor langt jeg får gått, men bare det å komme seg ut.
Ifølge Yr.no meldes det om perfekt værforhold til en tur i dag, så er det flere som har lyst så er det bare å begynne å forberede sekken. Husk å ha med godt med vann, man blir tørst av all traskingen. Dessuten kan det være greit å ha vann til slukking av bålet også. Bålforbudet er opphevet nå og det er utrolig hyggelig med et lite bål. Ta med noen pølser eller noe annet lettvint og nyt den fine dagen i dag. Kanskje kommer du hjem med masse sopp du kan tørke og uansett vil du hvertfall få ro i sjel og sinn. Det får jeg,
Endelig er jeg kommet til veis ende på dette innlegget. Det satt litt langt inne å begynne på denne blogginga igjen. Etter et og et halvt år siden sist var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kom til å skrive flere innlegg, men etter hvert har lysten kommet tilbake og i dag var den der for fullt og jeg har storkosa meg med både å legge inn bilder og skrive å tekst.
Sååhh, da skal du ikke se bort ifra at det blir flere etter hvert 🙂
God søndag i finværet <3
Klem fra Blomsterlise