Høstferie og flamberte vafler…

..det er jo sånt som ungene har det! Skoleungdommen og…. i år altså, meg!

Det har jeg aldri hatt i min 30 år lange yrkeskarriere, så dette hadde jeg høye forventninger til.

I smug har jeg kikket på sydenturer, drømt meg litt bort til sydens varme sol og egentlig var jeg nesten ferdig med å pakke kofferten også…hvertfall i hodet og på lappen hadde jeg alt klart….helt til jeg skjønte at jeg i så fall måtte reise alene.

Tenk den kællen hadde vært så fjern at han allerede hadde planlagt en “jakttur”. Ja, hva gir du meg for den lissom? Ikke engang ei halvfrossen høne fra nærbutikken på Finnskogen har han med seg hjem fra den turen. Meeeen, som Henrik sier det så fint: “Det er opplevelsen som teller”

Usikker på det, men for å finne ut av det så ble det til at jeg dro til fjells også!

Med Mie!

Og Thorvald, Gerbara (Mies Franske Bulldog…en meget bestemt og ørlite grann bortskjemt frøken på snart 10 år) og Rolf-Aage.

Bilen var fullastet med mat, snop, ulltøy, hunder og seks sesonger med Downton Abbey, samt to julespesialer. Her skulle det koses på høyt nivå. Jeg har sett serien før, men det har ikke Mie. En så god serie kan ikke sees for ofte og jeg gledet meg stort til gjensyn med familien Crawley og kuule Carson.

Planen var lange gåturer i fjellheimen så alle skulle få trim, bli glade og slitne før vi plana ut på sofaen i skjønn forening med de tre P`ene: pysj, pledd og potetgull!

Vel, uansett så er jo jeg litt syk på sinnet når det gjelder planlegging og ifølge Henrik er jeg litt av en kontrollfreak også, så etter å ha skrevet flere utkast av både handlelister og utstyrslister var det bare å handle inn og pakke ned. Vel fremme på familiehytta til Mie på Gol, var det bare å hive inn mat og pargass, før vi kledde oss i ull og turtøy og begav oss ut på eventyr.

Med nysmurte osteblingser, toastjern og vin i sekken til tobeinte, kjøttpølser, vann og hundegodteri til firbeinte begav vi oss ut på en ren hyggetur og “opplevelsestur”.

I strålende sol, klar sikt, kjøleskaptemperatur, og med godt humør var det bare fryd og gammen for ss alle fem. Vi fant oss en lun og deilig flekk i skogen hvor vi nøt ettermiddagssol og sen lunsj.

Riktignok var det kommet litt snø, men ikke mer enn jeg kunne takle med ull fra innerst til ytterst.

Selvfølgelig var det håp om å finne litt sopp. Det var det dårlig med, men derimot var det mengder med tyttebær 🙂 Og tyttebær er ikke det verste man kan ha når kveldens middag skulle være en nøye planlagt Boeuf Bourguignon 😉

Senere bar det tilbake til hytta for å nyte den deilige samvittigheten vi hadde jobbet opp…..

Tidlig trøtte av tynn fjelluft (her får jeg prate for meg selv. Det var jeg som sovnet på sofaen med åpen munn og mye lyd Zzzzz…) og med planer for morgendagen sovnet alle 5 i god tro på en ny solrik og flott høstdag!

Så feil kan man altså ta…det var full snøstorm!!!

Men, er man på tur så er man på tur! Det er bare å kle på seg for på tur skulle vi og med bekymring på at sommerdekka fortsatt sto fastmontert på bilen, trasket vi i vei…..

Nytt vaffeljern til bål var innkjøpt for anledningen og med vaffelrøre i sekken lå alt til rette for villmarkslivet….. Skjønt enige om at dette var dagen for en litt lengre tur før vi på nytt skulle iføre oss gallakjole (les: pysj) og reise til Downton Abbey (altså sofaen…)

Herre min hatt for en tur! Det var ikke lengre enn en mil, tur-retur, men når fem kilometer er i ren skjær oppoverbakke, slaps og sludd…..ja, da bikker det for meg altså! Jeg syns jeg klarte å holde motet opp lenge ved å si “bare rundt neste sving” og “dette må vel være den siste og verste bakken”, men neida…. I et svakt øyeblikk spurte jeg Mie om ho hadde knyttet noen bekjentskaper i taxinæringen her oppe (snøscooter-taxi….for det må jo finnes på sånne steder?…eller??)

Da vi endelig nådde målet 1004 moh var vi rimelig gjennombløte og iskalde. Utsikten jeg var lovet som belønning druknet i tåke og mørke snøskyer.

Med mot i brystet og vett i pannen og full enighet ble det bestemt at vi tok en meget kort pause for å få i oss litt fast og flytende næring før vi begynte på dagens høydepunkt….

..nemlig hjemturen (som kun bestod av nedoverbakker. Hurrraaaaa)!

Hundene var vel de som var ved best mot, tror jeg. Her sitter de på toppen….finingene… Rolfærn til venstre, kongen på haugen Thorvald og Milady Gerbara.

Og ja, for dere med ørneblikk….det er en flaske med tænnveske dere ser på bordet der. Det er bare tull å gå på tur uten om man allikevel har plass i sekken. Det kalles å være forberedt.

Siste hele dagen var vi veldig bestemte på at dette måtte bli den store vaffeldagen. Vafler stekt på bål med brunost. Det kan vel ikke gå gæærnt? Eller??

Med ekstra vedkubber, tennbriketter, tennvæske, klart vær uten nedbør og med frisk temperatur var vi klare for ny tur og lunsj i det fri.

I dag var dagen for å tømme sekken for mat og drikke og bare fylle den med opplevelser…..

Hittils ser det jo bare strålende ut….fyr på bålet, røre i jernet og sola som skinner…. Det er høstferie på sitt det beste vel?

Særlig! Det er akkurat slike bilder det florerer av på sosiale medier, men fortvil ikke. Bilder kan juge folkens! Når noe ser for godt ut til å være sant så er det som regel det.

For de neste syv forsøkene gikk like dårlig og på det åttende så tok vaffelen fyr og drømmen om å nyte vaffel med brunost i Norges flotte natur gikk bokstavelig talt opp i flammer.

Skal jeg finne noe positivt om flamberte vafler, så må det være at de sitter ikke like lett fast i jernet…..

…så da ble det vaffel med brunost da…endelig….

…og norskere blir det hvertfall neppe!

Mie påsto hardnakket at det smakte nyydelig, jeg har mine tvil.

Uansett brente vafler, slaps og minusgrader og tusenvis av meter over havet så har vi næringsvett og så lenge vettet er i behold så er kjøleskapet fullt, tenker jeg. Vi har spist biff bourguignon, pasta med bacon, sopp og fløtesaus, ostesmørbrød og vi har hatt lange og deilige frokoster sammen med The Crawleys på Downton Abbey….

…vi har spist godteri, ost og kjeks….vi har ikke tørstet eller fryst…vi har sovet i tykke, deilige dundyner og vi har fått ved levert på døra…. og vi har fått en forsmak på kong vinter. Jeg har blitt støl i både armer og bein og jeg har hatt en deilig tur tross ekstremt vonde leggmuskler.

Jeg er helt enig med Henrik. Det er opplevelsen som teller og ikke perfekte vafler (eller skogsfugl i hans tilfelle) som avgjør om en tur har vært vellykket eller ikke!

Så da gjenstår det bare for meg å takke så mye for turen og lånet av hytta og jobbe videre med hjemmeleksa mi før skolen begynner i morgen igjen.

Her blir det eksamensoppgave og ribbesteking i skjønn forening i dag.

Henrik kommer hjem fra jakt så da er det vel greit at jeg har vært i butikken og kjøpt litt mat, tenker jeg 😉

Håper dere alle har hatt en hyggelig uke 🙂

 

Klem fra Blomsterlise

 

 

 

Undergangen…….

…er hva Henrik kaller Overgangsalderen….

Og før dere leser neste linje…

Jeg er overhodet  ikke som noe som helst på noe som helst vis enig!!!!

Det kom snikendes på en dag i April…. Vel, det er kanskje ikke helt riktig….

Det var først i April jeg faktisk skjønte hva som hadde skjedd….

Overgangsalderen! What????? Me…Moi…Jeg er FEMOGFØRR…. I min såkale beste alder…Det er egentlig nå jeg skulle sagt jatakk til alt….inkludert en liten attpåklatt…et kjærlighetsbarn….. (akkurat som om ikke de to jeg allerede har, er laget i kjærlighet…) 

Jæ jæ…,, siden vi først er inne på det…Klart de er laget både i og av kjærlighet!…, men (når sant skal sies… han første gikk jeg på “pilla” og han andre….,mistemann…, vel, han kom på den sikre metoden……“Hoppe-av- i-svingen-metoden”.… )Nok om det….(og bare så det er sagt….det hadde ikke vært aktuelt med en til altså. Det var mer teoretisk ment….

Over til dette igjen:

Overgangen…eller som Henrik sier: Undergangen!

Grumpy, Sleepy. Itchy. Sweaty. Bloated. Moody og Forgetful

Grinete. Trøtt. Tørr (les:lite sexlyst) Svett. Bluppete. Emosjonell og Glemsom.

Det er liksom ingenting som er positivt…bortsett fra meg da..Jeg er positiv!……

 

….ser på det hele med et positivt sinn og glimt i øyet…………Sprudler som en flaske med billig musserende vin, jeg!

…….i motsetning til Henrik!!! Han er jo rene pesten…av en svartedauenbakterie…

…og tror rett og slett at dette er roten til alt ondt…elendighet og bedrøvelse…

Så hver gang jeg blir lettere irritert…(det skjer ikke ofte… ifølge meg, selvfølgelig….) kommer Henrik med et lite grynt…inni det gryntet klarer han å m u m l e  “Det er klimakteriet sin skyld” Da, eksploderer jeg vet dere! Jeg blir jo ikke forbanna eller sur for ingenting, heller… Da har han vel sagt eller gjort noe da…som jeg reagerer på… Ærlig talt!!.

Nå spora jeg ut igjen… Det var disse syv figurene da… Over et glass rødvin så ba jeg han være ærlig å si hva han syns…og mente…og tenkte……(med forsiktighet, vel og merke….) om disse 7 indikasjonene…

Grumpy (Grinete):

Henrik: “Sterk PMS,… som i konstant tilstedeværende!”

(Jeg: Overhode ikke enig! Jeg har kommet i en alder hvor jeg er trygg på meg selv og vårt forhold og tenker det må faktisk gå an å si ifra……..om det meste) Ja, jeg kan kanskje bli sur og hisse meg opp over visse ting. Andre bilister, for eksempel. Utrolig hvor mange dårlige sjåfører det finnes. Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste bilist foran meg som kan kjøre på mange uker. Det har nok skjedd at det har kommet en utagering eller to over det. Det har imidlertid ingenting med overgangen min å gjøre, men derimot med usedvanlig dårlige sjåfører å gjøre.

Sleepy (Trøtt):

Henrik: Konstant! Alltid trøtt, den kjærringa”

(Jeg: Ja, men jeg står opp ca 07.00 hver eneste dag….og etter 16 timer må jeg sove. Jeg må ha 8 timer søvn. Jeg får oksygenmangel på kveldene og gjesper så tårene triller. Det hjelper ikke med en spennende film eller…… Jeg må sove! Vurderer å sende en mail til tv-kanalene hvor jeg ber dem om å sende voksenfilmene, de gode tv-seriene (Greys Anatomy) tidligere og barnetv sent…de er jo våkne og full av energi til langt på natt uansett såh…) Jeg er og blir et utpreget A-menneske….i mootsetning til deg, Henrik som er et utpreget B-menneske!)

Itchy (Kløen….les:Tørr…):

Henrik: “Lite med tilbud”….(.mer ville han ikke utdype på den fronten….det kom nemlig til å bite han i ræ….resten av livet……sa`n)

…men jeg er jo ikke den som gir meg… :så etter mye trusler og utpressing…kom det….)

(Jeg:” Unnskyld meg…men da tenker jeg butikk, jeg… Tilbud og etterspørsel….! Har jeg egentlig fått et bra tilbud som jeg ikke kan avslå????? (eller motstå)????? Neihei, så gi meg et da!!!……drar på noen flere utropstegn her….!!!!!….i en litt irritert og amper tone…)

Mitt svar på “tørr” blir som følger: Selg inn varen….så kanskje jeg kjøper`n!   (…jeg sa, kanskje…..)

 

Vi jobber oss videre gjennom resten av denne såkalte  undergangen…..

Sweaty (Svett):

Henrik: “Neeeei, hva skal jeg si? Fra å ikke takle kulde eller temperatur under 10+…..til å bare mååååååå ha åpent vindu på soverommet året igjennom, uansett temperatur selv om jeg holder på å dø av frostskader. At når det endelig blir varmt nok i stua…., så skal du lufte… opp med vinduer og verandadør….”

(Jeg: Jeg har alltid sovet med vinduet åpent uansett temperatur……men jeg har jo varmeteppe som enhver pensjonist…tilfelle det blir for kaldt. Og, nei….jeg lufter kun når Henrik har fyra for hardt…ellers må jeg jo kle av meg 😉  For som han alltid har sagt… “den eneste måten å få av klærna på kjærringa er å fyre hardt”….så ja, da må jeg lufte!)

 

 

Bloated (Oppblåst-Hoven-Svullen-TJUKK!!!!):

Henrik: “Syns du er fin jeg, jenta mi <3!

(Jeg: Fin????? Fiiiiiiin????? Unnskyld meg, men jeg har dratt på meg 13!!!!!!!!!…. 13 kg, 13000 gram….. siden April!

Er ikke fiiiiiin, da vett`u!!!! )

I April tenkte jeg at jeg skulle gå ned et par kilo. Konfirmasjon nærmet seg og kjole var påkrevd. Jeg har alltid hatt lett for å ta av et par kilo med litt innsatsvilje. Jeg begynte å føre logg på hva jeg spiste samt tok regelmessige gå og joggeturer. Etter tre uker skulle jeg veie meg og hva tror dere???

Jo, jeg hadde gått opp 4 kg. Da var det like før vekta føk i flisene, men etter å ha summet meg litt (og veid meg på nytt ca 10 ganger)  tenkte jeg: Dritt au!

Jeg kan leve med dette og kjolen får bare bli en størrelse større…., men nå….13 kilo overtrivselsvekt…..nei, nå er det nok!

Så jeg har meldt meg inn i Vektklubb.no

Nok er nok!

Moody (Emosjonell/Humørsyk):

Henrik: “Stabil som “Skjæra på tunet” Etter 20 år skjønner jeg fortsatt ikke en dritt av deg…., det blir det mye spenning i hverdagen av…mer enn jeg egentlig setter pris på…..”

(Jeg: Herregud… Jeg er jo stabiliteten selv…..rolig som skjæra på tunet, hver dag er som i går…altså som forrige uke, måned, år…og året før der…altså…drita kjedelig med meg 😉 At følelsene tar overhånd har ikke noe med meg å gjøre. 3 nøtter for Askepott for eksempel….at jeg grinte med snørr og tårer gjennom hele filmen….vel, ikke min feil at de Tjekkoslovakerne har laget en så bra kvalitetsfilm! En typisk “grinefilm”/”Juledarama”…hvis nå det er en sjanger i filmverden da…?)

Forgetful (Glemsom):

Henrik: ” Demensteamet kommer til uka! Det har jeg sagt i flere måneder nå! Er det virkelig et symptom altså? Har jeg virkelig hatt rett??? Visste ikke at det var et tegn på overgangen, jeg!”

(Jeg: Nei, det er ikke det, Henrik (med sterk trykk på den siste bokstaven-k)!!!!! slenger på enda noen utropstegn her!!!!!!!….og det har ingenting med “moody” eller “grumpy” å gjøre, bare så det er sagt!…

Det er rett og slett fordi vi kjærringer har veldig mye oppi hodet…altfor mye, rett og slett. Vi skal jobbe, ta oss ut (til en viss grad, hvertfall), handle, lage mat, holde orden på unger, hus og kjæledyr…og her i huset kunne jeg nevnt mange flere ting…..men jeg lar det være…ellers får jeg bare slengt i fleisen “grumpy” og “moody”- kortet igjen…)

Apropos at jeg “skjønte det” i Apri… Det var faktisk et lys som gikk opp for meg etterhvert altså…… Det er litt sånn at du skjønner at du ikke har hatt den regelmessige blødningen på en stund..ble litt engstelig og tenkte det verste…..for så å glemme det igjen (forgetful/glemsom)… Jeg er jo i en alder hvor jeg leser dødsannonser i avisa og jobber med blomster til begravelser. Jeg ser jo at mennesker ikke bare dør av alderdom…og det får deg jo til å tenke det verste.

Med Google lett tilgjengelig så er det klart at jeg tidlig diagnostiserte meg selv. Det var ikke en dødelig sykdom som hadde rammet… Det var…Overgangsalderen…..!

Så der satt jeg på venteværelset en solskinnsdag i Mai mens gumlet på bollene mine, samtidig som jeg forbannet de hersens kiloene som stadig “dro seg på”

Jeg som vanligvis kan spise hva jeg vil og hvor mye jeg vil,,,,

Min tur inn til legen og han syns det virket litt tidlig å komme i Overgangen……..

“Trenger ikke tro noe som helst du”… sa jeg. “Jeg har googlet og vet det er det det er”… Da fikk jeg blikket     (merkelig hvordan et blikk kan si så mye…)

Etter diverse blodprøver, fikk jeg det svart på hvitt ja. Hah!!!…jeg hadde rett, jeg!

Foreløpig har jeg ikke begynt på noe som helst av tabletter eller plaster. Der må Dr.Google hjelpe meg litt mer før jeg tar en avgjørelse.

Jeg lider ikke noe heller jeg ( i følge meg, da. Henrik lider mye mer…. så kanskje han skulle blitt medisinert istedet) bortsett fra den jæ… vektøkninga da… Den er den verste!

De fleste av ringene er tatt av og ligger i skapet på badet…i påvente av av bedre tider (Bloated/bluppete/hoven)

Alle klær i størrelse medium og large ligger urørt siden april. De store genserne og golfjakkene er blitt flittig brukt (brukt-opp, er vel riktigere sagt)

Og ikke prøv med den der “du er jo ikke tjukk” strofa… Nei, jeg vet at jeg ikke er tjukk i bein og armer, men midt på…der har jeg fått en litt sånn tønnelignende fasong. Den skal bort!

Jeg får bare innse at min tid i fråtsing av mat, kaker, deilige kalorier, kaker, fløtesauser, oster. og alt annet som er godt…sukk….er forbi!

 Sier som Ari Behn: Trist som faen!

 

Ønsker dere uansett en kalorifattig søndag og sender en mager trøsteklem til de av dere som er i samme knipa som meg <3

 

Og dere andre som ikke er kommet dit enda….. Lykke til!!!

 

                                                             Blomsterlise <3

 

 

#overgangsalder #menopause #klimakteriet # gæærn-i-tårnet

I all min høye prakt…

…og barnslige glede står jeg her midt mellom to tårn av noen Eføy og bare verker etter å begynne plantesesongen!

Nå er det nok venting! Maken til kald vår kan jeg ikke huske det har vært… noensinne!

Joda, det har nok vært en kald vår tidligere også…, men jeg er nå engang skrudd sammen uten et snev av tålmodighet! Så når kalenderen sier vår!!!….så vil jeg ha vår!…. og varme!

Nå venter jeg uansett ikke en eneste dag lenger. Nå begynner jeg!

Jeg kan kjenne at jeg skriver aggressivt nå. Jeg hamrer litt løs på tastaturet og jeg strør om meg med utropstegn!

Det er tegn på at jeg er utålmodig….spør dere Henrik vil han garantert svare tre bokstaver:… P-M-S! (men det er svaret hans hver gang jeg er irritabel og utålmodig…flere som kjenner seg igjen på den, tenker jeg…?)

Så hva har jeg bedrevet tiden med i Påska?? Næææææh…, spist Marsipan som jeg egentlig ikke trodde jeg likte!

Tenk at jeg nesten skulle fylle femogførr før jeg skjønte hvilket gourmetprodukt Kolibrieggene fra Nidar er?????

Her fikk jeg besøk tidlig i mars og blant gaver lå det en pose med Kolibriegg….”Kan dere bare ta med dere hjem igjen sa jeg, iiiiiiingen her i huset som spiser det! Aldri likt det! Syns ikke noe om det! Kommer aldri til å like det!” (ærlig som få, men der og da var det heeelt sant)

Giveren syns det var helt greit og ble veldig glad for å få gaven i retur, men tror dere ikke posen ble gjenglemt allikevel…..og i nøden spiser fanden fluer, som vi alle vet…

Så når sukkersuget meldte seg og ingenting annet var å oppdrive, åpnet jeg motvillig Kolibrieggposen med et grin på nesen…..og tenkte at “ja ja….”

Herre min hatt, noe så deilig!!! Tenk at jeg har gått glipp av dette i alle år??? 

Jeg har trykka i meg uante mengder med marsipan…

Det første jeg har gjort når jeg har stått opp, er å gå i skuffen for å hente meg marsipan til frokostkaffen….til alle de 4 koppene jeg drikker før resten av bermen våkner til liv…. I skuffen har det sett det slik ut…

… I en periode lå det 14….poser der… og ja.., JEG har spist de alle. Grrrrmph…!

Så det eneste fornuftige har vært å iføre meg treningstøy, ta med Rolf og pelle meg ut i skauen for å gå fort…fort av meg alle de kaloriene jeg har mumset på meg hver eneste dag. For det er jo ikke bare marsipan som har gått ned på høykant. Neida, her har det blitt spist biff, lam, sjokoladekake, hvetebakst og for ikke å glemme egg&bacon til hver bidige frokost……
Nei, nå er det bare å ta grep…og skjerpe seg!!!
Alle de fornuftige planene som skulle utføres i fridagene… Det skulle vaskes, ryddes, kastes, sorteres, plantes. Kjelleren skulle ryddes…og ja, gud vet hva jeg skulle utføre på de 4 fridagene. Istedet ble det lest bok, bakt, spist mat og snop og drukket rødvin 🙂

Henrik derimot har vært flink da…, så noe har vi fått gjort. Han har vasket plattingen, hellene og skiferen…. (han blir så slapp av meg når jeg sier vi har fått gjort….men jeg føler faktisk at jeg har tatt stor del av det…det er jo jeg som har bestemt at han skulle gjøre det…dermed i aller høyeste grad et vi… Skjønner???)

Har du sett for en forskjell?? Når sant skal sies så har vi jo ikke gjort dette på flere år-og det er min skyld! For så fort goværet kommer så begynner jeg å plante i krukker og kar….og brått så er det for fullt til å få vasket. Så kommer sommeren, høsten…og jeg sier at neste år…, neste år så må vi gjøre det…!

Så fikk han oljet plattingen. Det skal han få æren av selv. (Selv om det var jeg som ba han kjøpe olje så han skulle få oljet)

Denne markisen var det jeg som stod for….noe grønske kan du si….men nå er også den gullende ren.

Det eneste som mangler er LITT VARME!!!! Hvor i all verden blir det av våren????

I dag skal Henrik avgårde på en sånn “guttegreie” Skytestevne i Indre et eller annet sted…

Så akkurat nå har jeg satt en loff til heving. Den har jeg fylt med pesto, fetaost og spekeskinke. Mens den hever en time tar jeg og Rolf en skogstur. Uvisst om det er jeg som lufter Rolf eller om det er han som lufter meg, men vi har godt av det begge to 🙂

Resten av dagen skal tilbringes ute..med varmt tøy (jeg har jakke med varmekabler i…) og disse prakteksemplarene av noen eføy skal plantes og surres av pinner, før jeg surrer de på et nytt sted….

Fortsatt er det grått og trist her i hagen, men snart….snart skal det bli farger, sol og sommer igjen..

Jeg har trua!!!!

Og damer husk dette….at bak enhver flott og flink mann….står det en enda flottere og flinkere dame!!!! (hvertfall minst like flott og flink!)

God søndag :)))))))

 

Klem fra meg Blomsterlise

 

Tradisjoner er til for å holdes……

…og alle har vi våre egne! Noen kjedelige, noen sære, men det er jo uansett tradisjoner og tradisjoner er til for å holdes!

Akkurat den nissen skal sitte på akkurat den plassen. Juletreet skal pyntes lille julaften. Surkålen skal være hjemmelaget, juleneket skal opp, grøten skal spises og mandelen skal finnes. Her kan jeg nevne i fleng: Kirkebesøk, mat, pynt, tre nøtter til Askepott, Disney, Sølvguttene, osv….

Her i huset, altså hos familien Kork….har vi også tradisjoner! Kanskje ikke så mange, ei heller utradisjonelle…., men det viktige er at de blir overholdt! Hvis ikke blir alt feil. Noe mangler…og det vil gå et år før de kan rettes opp i.

De fleste vet jo at jeg starter jula tidlig? Ekstreeemt tidlig ifølge Henrik. Han “offer og oijjer” og sukker over min juleglede som begynner tidlig i Oktober. Mens guttene alltid har gledet seg med meg over tidlig pynting. For å unnskylde meg selv så skal jeg forklare hvorfor jeg begynner så tidlig. Det er rett og slett fordi at fra begynnelsen av November og frem til 24.des har jeg nesten ingen tid hjemme (nesten) Så om jeg skal få et snev av julefølelse og det å glede meg til jul må jeg begynne tidlig. Jeg elsker å stå opp i et hus hvor juletreet lyser, svibler med mose og kongler holder meg med selskap til morgenkaffen og jeg elsker å komme hjem til det samme juletreet på kvelden, sette på julemusikken og tenke at: Nå er det snart jul. 

I år syntes jeg imidlertid at jeg hadde få steder å plassere julepynten på. Det hjalp da vi fikk tilbud om å få et gammelt skrivebord. Vi var begge enige om at skrivebordet var fint og kunne passe godt inn hjemme hos oss.

Det kom i biter til butikken og etter at Henrik hadde satt det sammen, pusset og malt det…..var det bare å få “faenskapet” (unnskyld uttrykket) hjem. Det veide BLY!!!!!! Og Henrik og meg…, like sta og egne…. skal bære dette “hersens” tunge og store møbelet inn i huset….Jeg foran og skal ha styringa, han bakerst og har tyngden. Det går ikke bra for å si det sånn! I ettertid ser jeg at det kunne blitt en artig film, men der og da…når han mener jeg ikke svinger riktig og jeg eksploderer fordi det er tungt og det IKKE GÅR Å SVINGE ANNERLEDES!!!…..

….det var rett og slett for stort!!! Vi fikk det ikke inn døra. Jeg hadde rett! Det gikk ikke! Uansett hvor mye vi vred og vrengte. Så da var det bare å sage av beina før den tilslutt kom innenfor døra om enn med et nødskrik, oppskrapt dør og dørkarm. 

Nå står den på plass med tente lys og røde amaryllis…og jeg er riktig så fornøyd!! Der skal det få stå! Det skal ikke flyttes en centimeter!

Ettersom guttene har blitt større har de endret side i “Julepynting”- saken. Nå syns også de at jeg starter altfor tidlig…..skjønn det, den som kan. Kanskje sann det er å leve i et mannsdominert hjem…..?

Men jeg gir meg ikke og holder på mitt 😉

Ja ja, uansett… Julen begynner for alvor når jeg kommer hjem på julaften. Da er Henrik i full gang med Pinnekjøttet. Alle lys er tent og det er en egen atmosfære som bare disse tre juledagene kan ha! Den ene tradisjonen er at jeg allerede etter en time må spørre om å få prøvesmake pinnekjøttet som på langt nær er ferdig kokt. Seigt som rakkern smaker det himmelsk når du ikke har spist siden dagen før…. 

Jeg prøvesmaker hver hele time til det er ferdig….

Mens Henrik har full kontroll på kjøkkenet pynter jeg bordet, nyter et glass rødvin, ordner de siste pakkene, sender de siste tekstmeldingene med ønske om en God Jul…..tar meg en eggelikør og spiller Julemusikk……..akkurat som ifjor….i forfjor…og årene før der….

…så er maten klar. OG HERRE-MIN-HATT som jeg spiser. Jeg tror det å elske pinnekjøtt er en “sykdom” jeg!….En “sykdom” bare de som har det på samme måte forstår….

Hele familien er pent kledd “oventil”, mens “nedentil”……

…altså under bordplata, er vi kledd i pysjbukser alle 4!

Avslappet og deilig! Uforpliktende og behagelig! Akkurat slik en julaften skal være i henhold til våre tradisjoner 🙂

Etter mat, rydding og en liten pause er det klart for gavehysteriet. Jada, selv om jeg kaller det “hysteri” så syns jeg det er veldig hyggelig! Men hvilket år gikk gleden over å  gaver, over i det å gi gaver. Når gikk nysgjerrigheten over i å lure på hva som inneholder seg i gaven til “lurer på hva … syns om gaven de får” Gleden over å tro du har funnet den riktige gaven til det rette mennesket er større enn det å pakke opp mine egne gaver.

De siste årene har jeg “lurt” unna noen gaver til meg selv på julaften.

Jeg er jo først oppe her i huset, så 1.juledag er minst like stor hva angår tradisjoner. Jeg tror jeg liker den engelske/amerikanske tradisjonen med å pakke opp gaver på 1.juledag bedre.

Jeg dusjer med ny dusjsåpe, smører meg inn i ny bodylotion før jeg trer på meg pysjamasen jeg fikk kvelden i forveien. Lager meg en kaffe og tar meg et glass eggelikør (ja, tenk det! Så tidlig på morgenen. det er et av alderdomstegnene jeg har dratt på meg…, at jeg må ha noe søtt tidlig på morgenen. Så valget står mellom karamellpudding eller eggelikør….da ble det eggelikør og kaffe) Jeg skal likevel ikke ut å kjøre, men bare surre rundt i huset hele dagen..

Så mens alle sover og Rolf drar en hel skog med tømmerstokker…sitter jeg i pysj med kaffe og eggelikør, pakker opp noen gaver fra julaften og koser meg med det! Starter på en bok som jeg selvfølgelig ikke klarer å legge fra meg igjen…men slik skal nå en god bok være!

En liten tur ut til hønene og den flotte hanen vår med en godbit før resten av dagen går med til “syssel & pyssel” som julemiddag, lage ny porsjon med eggelikør, se på Love Actually og spise karamellpudding.

I dag 2.juledag var det godt Henrik skulle på jobb! Da får jeg nemlig gjort noe fornuftig…

Jeg har bakt loff…med og uten ost.. (en vil ha med og en vil ha uten.. klart det hadde vært for lettvint om alle ville hatt det samme)

….og vaskerommet……trenger jeg å si mer??????

Jeg har brettet, vasket, hengt opp, brettet, vasket og hengt opp!!!! Innimellom leste jeg ferdig boka….spiste sylteflesk med sennep, kald ribbe fra i går og krumkaker i takt med julemusikken…. selvfølgelig i pysjen :)))

Akkurat så avslappet og deilig som julen skal være, syns jeg!

 

I morgen er det tilbake på jobb igjen…og det er helt greit før jeg blir for doven og lat.

Håper dere alle har hatt en deilig julefeiring…med fri eller på jobb!

Romjulen står for tur…før Nyttårsaften på Lørdag.

I år har jeg faktisk nyttårsforsett…., men den tid den sorg!

Fortsatt God Jul!!

 

Klem fra Blomsterlise.

 

#jul #julemiddag #julemat #høytid #familie #fredrikstad #fredrikstadblomster #blogg #bloggfredrikstad 

 

Tom for klær og tom for energi…..

…er jeg atter en gang på farta!

Dette er alt jeg har pakket for 3 dager. Toalettmappe og kosmetikkmappe…og det er alt jeg skal ha med!

Minus Rolf da! Han gjør seg nemlig ikke på steder med mye folk. Lar seg lett stresse og denne gangen er jeg på farta… til London.

Like tom som kofferten er for klær, er jeg for energi! Her sitter jeg og lurer på åssen i huleste heitaste jeg skal få vaska opp den stekepanna og tørket over kjøkkenbenken før jeg skal gå til sengs……hvis jeg i det hele tatt orker å gå inn på soverommet da. Egentlig ganske fristende å bare lukke øynene her jeg sitter og Zzzzzz……., men jeg skal snart sette igang. Snart…….

Altså, det er nok ikke bare den siste uken som har tatt på. Det har nok gått unna i svingene en lang periode og selv om jeg vet at kroppen og beina takler det, er det nok hodet som sliter meg mest ut. Ikveld (Lørdag) har jeg nå sittet med alle bestillingslister for julen. Siste frist for innlevering er altså idag. Så her sitter jeg da og river mitt hår over hva og hvor mye jeg skal bestille inn. Altså, her skal jeg nå sitte å finne ut hvor mye tulipaner, svibler, roser, amaryllis osv som jeg skal selge i desember… Det er ikke lett! Det er klart jeg kan gå ut i fra listene fra ifjor, jeg kan prøve å spå været og tenke meg til hvilken temperatur det vil bli. Altså om været vil være på en “Blomsterhandler” sin side….. Blir det for kaldt, synker salget. Blir det regn, synker salget. Så skal jeg prøve å finne ut hvor mye vi skal tape på blomstersalget til dagligvarehandelen i år…….eller om jeg skal satse på at vi øker fra fjorårets tall… Ja, hvis dere blir surrete av dette, så tenk hvordan jeg har det 🙂 Skulle jeg ende opp med å bestille for lite…ja, så står jeg der da, uten nok varer og vil tape omsetning. Skulle jeg være uheldig å bestille for mye….. ja, så står jeg der med varer uten en krone i verdi etter jul (les: søppel) Så tenker kanskje noen av dere at om jeg går tom, så kan jeg jo bare etterbestille….. Nei, dessverre. Sånn er det ikke. Det er faktisk jul i hele verden, altså et enormt marked som skal dekkes inn med julens blomster. Forhåndsbestiller jeg ikke nok og må etterbestille langt inn i jula så får jeg bare “rester” om jeg i det hele tatt får noe som helst. Så det må bestilles nå, skal jeg selge bra varer med kvalitet! Det er derfor vi er en faghandel! Vi SKAL ha god kvalitet!

Meen, uansett da: Denne uken har vært travel, men artig! Jula er godt igang……også her hjemme til Henriks store fortvilelse…., men han “bærer” det over med meg, både med julemusikk, juleblader og juletreet. (ribbe og pinnekjøtt har han ikke noe imot, lissom…. Nei, da er det greit med tidlig jul….merkelig..)

Her hjemme har juletreet stått ferdig med lysa på i nesten en uke. Jeg hadde STORE planer om å pynte det ikveld, men med den blyrompa mi får det nok stå grønt og funklede uten pynt litt til ( Henrik: hvis du leser dette, “Have I told you lately that I love you <3  jeg ville blitt veldig glad for å komme hjem til ferdig pyntet tre <3 <3 <3 )

Som kona til Henrik har jeg vært udugelig og veldig krevende en tid nå, men tålmodig som han er vet han at det “stabiliserer” seg etterhvert og at jeg blir meg selv igjen (hva nå enn det er) med tid og stunder (etter nyttår)

Som mor har jeg vel rett og slett drevet med omsorgsvikt…

Barn og kæll har gått for lut og kaldt vann. Ikke en kjøkkensleiv, stekepanne, bakebolle eller kokekar har blitt brukt av meg.

Her har det gått i raske løsninger som ferdigstekt ribbe, kyllingvinger, microthaimat, kyllingklubber og helgrillet kylling fra ferskvaredisken på Meny og Mega.

OG attpåtil….så reiser jeg på hyggetur imorgen…. En smule dårlig samvittighet, kan du si…

Til julegatene i London for å få litt juleinspirasjon,


handle litt julegaver……

…spise deilig, grisete pubmat og drikke øl…….

…gå på afternoonchampagne…..med “lille Due”

Og prøve å finne nissen for et kyss….

Men først….Stekepanna og vaske kjøkkenbenken… Sukk……

Nå setter jeg klokka på 07.00 står opp på sekundet den ringer og setter igang med en bolledeig. I morgen skal de våkne til varme boller….!

Jepp, det skal de!

 

Godnatt fra  Fru “Kork” alias

Blomsterlise

 

 

Oppdatering

Søndag morgen (altså idag): Lurte vekkerklokka med en hel time og stod opp kl 06.00 …. på minuttet! Bolledeigen står til heving,

 

kjøkkenbenken er blåst, ja rett og slett ryddig, ren og pen. Klær er brettet, nye er hengt opp og ny vaskemaskin er satt på. Kofferten er klappet sammen og venter på å bli fylt opp i London og jeg……. Jeg har blitt ladet opp med ny energi etter noen timer med søvn 🙂 og gleder meg til julepyntede gater i London….

 

Streikebryter, det er meg det….!

Altså er jeg å regne som illojal!

Ja, her har det vært stille på bloggerfronten.

Ikke fordi det har vært lite som har skjedd. Snarere tvert imot.

Dager og uker har gått i ett og midt oppe i alt bestemte jeg meg for å streike! Nok var nok!!!!

Med tre voksne gutter (2 mer eller mindre halvvoksne og en fullvoksen) samt en hund (med ukjent diagnose) syns jeg nok var nok!

Dritt lei av å gå ifra et hus som så sann tålig greit ut i åttetida på morgenen for så å komme hjem til en slagmark på ettermiddagen (hvor attpåtil alle forventer middag)…

Når du kommer hjem etter 9 timers jobb HVER dag og blir møtt med bløte håndkler i spisestuestolene, kniver med enorme mengder inntørket nugatti, stekepanne med eggerørerester og stekt bacon, toastjern med smeltet ost utover benken, Q-tips på alle hyller, gulv og vaskeservanten, smuler som knaser på både kjøkkenbenk og gulv, skitne klær i stoler, på bad, på gulv…, ja alle andre steder enn på vaskerommet og allikevel alltid en full haug foran vaskemaskinen som jeg tydeligvis aldri kommer i mål med….år etter år….

For ikke å snakke om sokker………..brukte sådan! På absolutt alle de merkligste steder kan jeg gå på sokkesanking..

…gikk jeg til det skrittet å STREIKE!

 

Hadde det bare vært en kurv……eller tre. Det skulle jeg ha taklet.

…og Amerikanske serier skal jeg slutte å se på. Så glamorøst som i Wisteria Lane er det langt i fra her i huset hvor jeg bor.

Tviler sterkt på at Henrik hadde satt på flere vaskemaskiner om jeg hadde satt meg på vaskemaskin iført sexy kjole og høyhelede sko..

Etter årevis med “gnål og gnell” fra min side, bestemte jeg meg for at nok var nok! Til og med jeg var nå blitt trøtt på å høre meg selv “mæle”, true (selvfølgelig tomme trusler), bli sur, sint for så til slutt å heve stemmen til ….ingen nytte selvfølgelig…..

Her måtte handling til!

Så jeg satte meg et mål! Ikke handle inn for mye godt til kjøleskapet! Kun nødvendig og kjedelig pålegg til matpakker (som selvfølgelig jeg smører) og det beste av alt….jeg skulle slutte å vaske tøy! Jeg skulle bare la den haugen (fjellet som til tider ligner Mount Everest) vokse til uante høyder!

Her skulle rene underbukser ta slutt, rene sokker skulle slites for å finne, hettegensere og yndlingsjeansene skulle være møkkete og aldri mer bli rene…så sant de ikke gjorde det selv. Middag…ikke farlig for min del. Jeg har knekkebrød på jobben og strengt talt, så kunne jeg ha godt av å miste de fem kiloene jeg har dratt på meg det siste året.

Når jeg kom hjem å fant fuktige håndkler og skittentøy i stoler, tok jeg haugen og bar det opp i sengen til den personen det tilhørte. Lite morsomt å legge seg på kvelden med fuktig madrass og skittentøyet som hodepute, Kanskje det ville være en vekker?

Jeg var klar til kamp!

De to første dagene var intet problem. Det var rene klær nok og mat nok i kjøleskapet så alle ante fred og ingen fare…..(selv om de 10-12 daglige telefonene kom mot slutten av arbeidsdagen hver dag, hvor “hva skal vi ha til middag” var den skjulte agendaen)

Dag 3 derimot, begynte anklagene om når diverse klær skulle vaskes. Det var nesten litt Kasper og Jesper og Jonathan, over det hele. “”hvor er buksa mi og hvor er skjorta mi (les:hettegenseren min) og om vi aldri mer skulle ha “ordentlig” middag. De holdt nesten på å dø av sult..!

De to yngste savnet pizza, taco, ris, spagetthi og kyllingfileter. Den eldste, altså Henrik nevnte stadig vekk( i bisetninger) at han gledet seg til høst med fårikål, ribbe, fisk, pinnekjøtt, flesk og duppe…og poteter med saus og alt annet som hører høsten til…..

…ingen ante noe som helst om min streikeprosess som pågikk for fullt i det skjulte…

Hvor gikk det gæærnt, tenker jeg?

Jeg var jo så godt i gang…….med å oppdra de…før det altså glapp.

Jeg tror det var den enorme haugen av skittentøy på vaskerommet og den minst like store haugen av rent tøy…og de to fulle tørkestativene med tøy som måtte brettes og som jeg ikke holdt ut å gå forbi hver dag…eller kanskje at jeg selv ikke hadde noe håndkle da jeg kom ut av dusjen (for det hadde noen andre tatt i mangelen på rene i skapet), kanskje var det lysten på hjemmelaget pizza fredagskvelden, eller kanskje var det lysten på egg & bacon til søndagsfrokost som som ødela hele opplegget… Jeg resignerte.Gjorde meg selv til en streikebryter…

Illojal! Ja, mot meg selv!

Så, det eneste jeg oppnådde var enda mer jobb til meg selv….for å komme i mål med vasking og bretting av tøy…. Tilbake til å lage to middager…, en til den største “gutten” som ikke er så glad i enkel mat, men som elsker husmannskost…..og en til de to minste (som ikke lenger er små) som elsker junkfood og raske middagsløsninger.

Hvor gikk det så gæærnt i oppdragelsen? Og når ble putene under armene så store at de ikke klarte å gjøre en innsats selv???

Det er nok helt og holdent min egen feil. Ofte har jeg ment at alt går raskere om jeg gjør det selv istedet for å bruke tid på å forklare, true, kjefte og smelle osv.

Jeg har nok vært den som har bidratt til at putene har blitt altfor store…….kun med “ris til egen ræv” som lønn for strevet.

Når jeg googlet “husmor” på nettet fant jeg dette…..

I 1951 gir Husmorforbundet følgende råd til norske kvinner på rasjonaliseringskurs.

 Husmora skal ikke ha mer å gjøre enn at hun har krefter og tid til overs:

1. til å være glad,

2. til å interessere seg for mann og barn,

3. til absolutt å ha en selvstendig interesse og hobby,

4. til å ha krefter og lyst til å elske

Jada såh…….! Ingen vits i å gå igjennom de punktene vel? Tross alt fra 1951….

Men, siste ord er ikke sagt og selv om jeg resignerte som streikevakt har jeg nå gått til Plan B…

så får vi se….

Frem til oppdatering kommer…..

…God søndag…. og til alle foreldre med pubertale tenåringer i huset: Stå på…, ikke gi opp! Så er det bare å håpe at de (tenåringene) kommer velberget ut av “ombyggingsprosjektet” kroppen og hjernen befinner seg i,… og kanskje har de fått med seg noe av det jeg har gnålt om………

 

 

Husmorklem fra Blomsterlise <3

 

#husmor #tenåringer #familie #familieliv #familienkork #kjølshunn #ektemann #hund #fredrikstad #blomsterlise #søndag #søndagsblogger #blogg 

 

 

Planlegging er nesten halve morroa.

Og da tenker jeg ikke på planleggingsdager i skolen og barnehager…….Nei, mer rent generelt planleggingsmøter, hvis de gjøres på riktig vis…

Da er nemlig dagen kommet for sol og varme på denne kroppen også.

Idag er vi altså på vei til årets husmorferie.

Forrige søndag var det strålende sol og…..

….med 7 dager igjen av nedtellingen, var det duket for Champagnelunsj kl 13.00 i bakhagen hos meg…..under påskuddet “Planleggingsmøte.”

Det er jo viktige saker som skal huskes på og et møte er selvfølgelig en viktig del av forberedelsene.

Så med denne agendaen var møtet satt. 

Jeg serverte ost, kjeks,nybakt foccacia, frukt og champagne…..og cava og prosecco.

Etter 3 minutters intens møtevirksomhet, var alle viktige avgjørelser oppe og avgjort og møtet ble derfor hevet.

De neste 6 timene brukte vi istedet til skravling og mimring fra fjorårets tur og hva vi tror denne turen vil bringe…..

..(.og enda mer cava og prosecco…..)

…var vi rimelig sikre på at det blir varme, sol, bading, mat, latter og mye hygge 

I år skal vi til et bitte lite sted som heter Kokkari på øya Samos.

Ingen av oss har vært der før, men etter en helt fantastisk uke på Thassos ifjor er vi sikre på at Hellas skjuler hundrevis av små, vakre sydenperler.

Det ser jo bare helt bedårende vakkert ut!

Her vil jeg absolutt sitte å nyte en middag…eller kanskje bare en iskald øl på vei hjem fra stranden en ettermiddag…..
 

Tilbake til søndagen igjen…Mat og drikke smakte forøvrig fortreffelig!

Foccacian hadde jeg selvfølgelig stappet full av mozzarellaost. Så hadde jeg funnet en oppskrift i et blad som så veldig fristende ut.På “Lises vis” hadde jeg som alltid erstattet noen ingredienser så det ble mer i min smak! Disse kan fint brukes på en buffet eller bare som en liten forrett.

Agurkruller:

Bruk ostehøvel til å skjære tynne skiver av agurk på langs. Bland sammen 1 boks Piladelphia, masse gressløk, masse hakkede valnøtter, salt og pepper og skvis en halv sitron i. Deretter smører du dette på agurkskivene, før du ruller de sammen og stikker en tannpirker igjennom.

Strø over mye finkuttet paprika og hakkede valnøtter.

Så laget jeg en egenkomponert sukkerbombe av tørkede aprikoser i tynne skiver med masse hakkede valnøtter og flytende akasiehonning. Den var veldig god på alle ostene, men kanskje mest til de med litt “drag” i og blåmuggostene.

Og om noen lurer på hva som var så viktig å planlegge at vi måtte ha eget møte på det……..?

Så var det dette……..

Ingen som trenger et møte for å planlegge dette, vet dere.. 🙂 

Planleggingsmøte er selvfølgelig bare en dustete unnskyldning for å treffes……

…og om noen er bekymret for at det ble i overkant mye champagne, cava og prosecco i varmen? ……så ble det nok det…

..uansett, jeg har klart å pakke det jeg skulle til fellesskapet…

…så gjenstår det å se om de andre har husket sitt 🙂

Da gjenstår altså bare…flyturen! Flyet går 06.00 så om noen timer ligger vi forhåpentligvis på en strand og soler oss mens vi vinker til strandgutten (eller jenta) og bestiller:

“Four icecold beer, please” <3

3 Hustruer og lille Due…to be continued…….

 

Må dere ha en riktig god uke, så prekæs vi snart igjen 🙂

 

Ferieklar og klem fra Blomsterlise.

 

#ferie #kokkari #hellas #mythos #fab4 #thassos #husmorferie #blomsterlise #fredrikstadblomster #kjølshunn #agurkruller #slangeagurk #ost #foccacia #champagne #cava #prosecco

 

Alderdomstegn….

Jeg har blitt gammel, jeg….

Jeg har begynt å leke med tanken på Bobil ferie!!!

Det hadde jeg aldri i min villeste fantasi noen gang trodd!

Kjære allverden, ikke et gæærnt ord om bobil eller om folk som har bobil, altså….men det ville aldri funket for meg…eller oss da!

Ferie, kanskje med regn og atter regn eller sol og uutholdelig varme mens man kjører mil etter mil….. Full av negativitet for den type ferie, har jeg tenkt at det må være for eldre folk med altfor god tid…og tyskerer da…

Alderdomstegnene har imidlertid kommet å tatt meg med brask og bram! Jeg kan nevne noen få… 

…som at jeg en eller annen gang begynte å foretrekke krokanis fremfor sjokoladeis….eller soft-is med krokanstrøssel istedet for sjokoladepulver eller tutti-frutti…

Jeg har jobbet på gatekjøkken, jeg…, så jeg vet at de fleste under 30 år ikke velger krokan som smakstilsetning.Der kom de fra gamlehjemmet like i nærheten, for å kjøpe krokanis. Med eller uten tenner så var det kun ekte krokan som gjaldt! Noen ville gjerne betale med servietter også… 

Nå har jeg fortsatt mine egne tenner i behold (takk og lov) og jeg vet godt at jeg ikke kan betale noe som helst med en sirlig brettet serviett, selv om jeg noen ganger føler meg  flere hundre år gammel og litt surrete.

Nyhetene på tv……. Åååh, som jeg kan huske hvor gørr kjedelig det var med 30 minutters stillhet når Dagsrevyen begynte! Hvem hadde vel interesse for en halv time med blod, krig, politikk, arbeidsledighet og annen elendighet hver eneste dag???? Og besteforeldre som “hysjet” på meg hver gang jeg hadde noe jeg ville si. (Jeg hadde ofte noe å si…ganske mye på hjerte hadde jeg faktisk……Alltid!) “Kan vi ikke bare få se på nyhetene? Så kan du få prate etterpå?” Høh….! Etterpå var det jo værmelding…

Hvem i allverden så på værmeldinga hvis ikke du var minst hundre år lissom????? 

Idag er det jeg som “hysjer” på ungene når nyhetene starter! Det er jeg som sier. “Kan vi ikke vær så snill å få se og høre på nyhetene a?”

OG……Hold på hatten……. Værmeldingen er jo noe av det viktigste å være oppdatert på!!!!

Jeg er sykelig opptatt av været og sjekker Yr opptil flere ganger hver dag 🙂 Takk og lov for Yr.no og internett.

Så var det Portvina da…! Jøyje meg, som jeg lo da en venn sa jeg måtte prøve Portvin til ost! Ha ha, Portvin og ost er for gamle folk! Meeen, nysgjerrig som jeg er på alt som er godt måtte det jo prøves….og det smakte jo nyyydelig! Så her er det nå alltid et en flaske Portvin i skapet 🙂

Ung eller gammel, prøv et glass Churchills Portvin sammen med noen ostebiter… Mmmmmm <3

Ja ja, det neste nå blir vel Sherry. 

Og som jeg har gjort narr av Henrik og hans lesebrille avhengighet. Han har revet sitt (allerede tynne) hår over hvor vanskelig det er å lese liten skrift. Gått fra å bruke lesebriller en gang i blant, til å bli fullstendig avhengig.

Jeg har smilt mitt mest sukkersøte mens jeg har mumlet:” Det er fordi du er gammel. Snart må du ha leselys og styrken på brillene må økes hvert år”

Jada såhh!.. Snakk om karma……..Klarer meg ikke et sekund uten jeg heller nå! Det er briller overalt. I veska, i bilen, på jobben, på do, i hagen…, ja til og med på hodet kan jeg til tider finne de! 

Og når vi først er i gang… Hva med Cabaret da?
Skjelvende Aspikgele fylt mrd frosne erter og reker? Det var det hvertfall bare folk over 100 år som spiste……!

Jeg simpelthen elsker det nå! Rosa dressing og fersk loff med smør som tilbehør, så er kveldsmaten rene selskapet 🙂

Men altså, mitt siste alderdomstegn (som jeg selv er bevisst på) er nå altså tanken om Bobilferie.

Italia er ett av landene jeg gjerne kunne tenke meg å sett mer av. Tenk så kjekt å bare kjørt fra sted til sted…eller bare blitt litt ekstra, hvis stedet du kommer til viser seg å være fantastisk. Ikke være avhengig av hotell, bookinger og tiden til innsjekking, men tatt det litt på sparket…Kanskje kjørt innom Rhindalen og smakt litt vin på et vinslott….på veien hjem…

Nei, skal ikke se bort ifra at jeg en dag poster et innlegg om Bobilferiens gleder. Når guttene har forlatt redet og ikke lenger kan egle, krangle og sloss i baksetet om hvem som har størst plass og hvem som er over på den andres side, “han sa og han gjorde……”

Som sagt så har jeg bare akkurat begynt å tenke tanken og jeg tror jeg kanskje trenger litt mer tid for at den skal modnes helt….

……så da er jeg kanskje ikke hundre år ennå allikevel da….

 

…men snart halveis og selv om jeg innimellom føler meg både gammel og grå, syns jeg det er bare deilig for hvert eneste år jeg kan plusse på!

Alternativet er jo så mye verre…..

 

Nyt dagen folkens…med eller uten ferie :)))

 

Klem fra Lise 🙂

 

 

 

 

Hyggekveld med jentene <3

Under påskudd av å planlegge vår årlige “Husmorferie” (som forøvrig allerede er bestillt og betalt) inviterte jeg jentene hit en Lørdagskveld.

Kjære allverden; det er faktiskt viktige ting som skal planlegges og greit å ta det i god tid.

Det har skjedd før at vi må ha opptil flere møter for å komme i mål med all den planlegginga.

Egentlig bare tull og tøys..(den største planlegginga når man drar på husmorferie er jo å sørge for at de hjemme har alt de trenger av rent tøy, liste på hvem som skal i bursdag hvor, gymdager på skolen og innkjøp av mat, så ingen dør av mangel på mat…..foran kjøleskapet)

Tema: Planlegging med Coctails 🙂 mat og karaoke…

Viktige avgjørelser skal først tas om “hvor mange” bikinier, vi skal ha med….

Hvem skal ta med hva slag pålegg (skikkelige kjærringer spiser skikkelig frokost, så vi har alltid med oss extra mat,( pakket med fryseelementer i kjøleboks)

Som dere ser, har vi aldri lidd noen nød….. Det er mye mat i god drikke også…

Når skal vi dra hjemmefra?

Skal vi ta ut Euro her hjemme i byen eller på Gardermoen eller i Grekenland? Ha med håndkle eller kjøpe nytt på stedet?

Slike viktige avgjørelser er uhyre viktig å enes om før vi drar…., så ikke det blir uoverstemmelser og hele vennskapet går ad undas!

Uansett da…hos meg en Lørdagskveld på drikke og litt mat.

Vi starter med et vårlig bord. Ingenting er hyggeligere enn et koselig bord vi skal sitte rundt hele kvelden.

SONY DSC

Mitt motto er: Drit i rengjøringa, så lenge bordet er pent og maten er god!

Mat for kvelden er: Utvalgte Tapasretter og litt fingermat. Til dessert: Sjokoladefondue med frukt (og coctails)

Antrekk: Behagelig (gjerne pysj)

Siden Henrik skulle på Gourmetaften på Førstereis på Hvaler, inviterte jeg jentene like godt til å sove over 🙂

Velkomstdrinken ble denne:

Mango Freeze:

SONY DSC

(til 4 stk: 16cl lys rom, 16 cl mangopure, 8 cl appelsinjuice, 2 ts sukker, sprite, is og en eggehvite, kjøres i blender)

Så var det bare å sette seg til bords, nyte drikke og spise god mat….og selvfølgelig planlegge da…..

SONY DSC

Utover kvelden ble det flere fargerige drinker som:

St.Clements Gin: (si det høyt, altså ikke St.Clementin…men St.Clementsgin) Syns jeg var et festlig navn 🙂

SONY DSC

(saften av 2 appelsiner, saften av 2 sitroner, 4 ts sukker, 16 cl gin, is og fylle opp med soda, ristes i blender)

Fat man running:

SONY DSC
(16 cl brun rom, 4 cl curazoe, saften av 4 lime, fyll opp med is og topp med ginger ale)

Delfinpynt: splitt stilken av en halv banan, putt en drue eller et blåbær i munnen og bruk 2 nellikspikere som øyne)

Disse Delfinene kan forøvrig også bli til:


Idol-Delfin


Røke-Delfin…

Kort eller kontant-Delfin….?

Brille(del)-Fin….

Og mange, mange flere. Vi var virkelig oppfinnsomme……….

Mai Tai:

SONY DSC
(16 cl lys rom, 8 cl cointreau, 4 cl grenadine, 8 cl ananasjuice, 8 cl appelsinjuice, isbiter, ristes i shaker)

Maten smakte nydelig, drinkene var fargerike, kalde og forfriskende, skravla gikk….

Mie hadde med Karaokemaskin, kjære allverden så flinke vi var! (Stakkars naboer……)

Angående planlegging, så kokte vel det litt bort i den førsta coctailen, men kjære allverden….

Vi har vært ute å reist en sensommeruke før vi 😉

Vi er så godt kjent med hverandre såh…, og kjenner hverandres gode og dårlige sider mer enn godt nok…:(ikke at vi har noen dårlige sider…)

Dagen før sendte jeg de tre jentene en melding som lød følgende: Nevn noe som er typisk for hver og en av oss. Positivt…. eller mindre positivt…..

Morsomt er, når alle sender den samme karakteristikken på den enkelte tilbake…..

Bli kjent med:

Mie (alias Lille Due)

Vår tids største dramaqueen (fikk toppkarakter i drama). Hun er den yngste, men trenger flest “powernaps”, lys i huden så vi bruker mye tid på smøring med høy faktor,mye aftersun, viktig med parasoll store deler av dagen. Høy intelligens (har vært med i 5-på på Nrk men gikk ikke videre pga “udugelig” dommer), bachleor utdannelse, kan være eeeekstremt overbevisende (selv om hun kan ta feil, men nekter selvfølgelig å inrømme det.) Utrolig dyktig på tekniske dupeditter som pc, telefon, bluetooth, WiFi og sanne ting….

Cathrine:

Den ferskeste “mammaen” av oss, dermed full av moderlig omsorg for oss alle. Det være seg innsmøring, sørger for vann innimellom annen veskeinntak, tidlig oppe for å koke kaffe, bestiller til alle på flyet (selv om vi andre sover). Mens vi andre trenger tid for at folder og rynker i ansiktet skal falle på sin rette plass (poser under øya, osv…) Ser Cathrine ut som den vakreste Betty Boop med en gang hun våkner (det er faktiskt ganske irriretende) Sliter også med mye gass i kroppen etter flyturer og i sydligere strøk generelt. (Mie må slite mest med dette og mener dette er en kronisk … som forverrer seg for hver tur)

Lene:

Så har vi Lenemor da…. Har litt lett for å “ryke på en smell” midt på dagen (med meg….) og kan da være litt vanskelig å få med hjemover. Når hun først har kommet seg hjem er det viktig å servere ho noe kald drikke så ikke det blir noe “powernap”, da blir det umulig å få ho med ut på middag igjen.

Så lenge det er muligheter for en kald pils(være seg handlegata, stranda, fly eller resepsjonen på hotellet) er Lene fornøyd.

Alltid blid og fornøyd. “Ja”, til alle forslag. Verdens mest tålmodige medreisende (passer godt på meg ved alle lave hindringer)

Suveren på quiz og desidert den beste på sportspørsmål (forøvrig den eneste med sportsinteresse). Selvfølgelig også Bachleorutdannelse!

 

Så var det meg da…. Utrolig utålmodig med teknologi (det får Mie lide mye for), Livredd for at vi skal tørste ihjel på stranda (viktig med mye drikke i varmen)Tidlig oppe hver morgen og det er faktisk jeg som rydder rommet/leiligheten på tur (tro det eller ei)

Dessuten gjør jeg jentene livredd for å ikke rekke bussen til flyplassen på hjemreisedagen. Den siste dagen bruker de andre jentene på pakking, litt shopping og å ligge ved bassenget. Jeg er fullstendig ødelagt av flyskrekknerver og vil gjerne være for meg selv (lite pratsom og er en blanding mellom huggorm/krokodille) så jeg går på stranda alene, tar en kald øl…og en til…..og tenker at både bussen og flyet venter nok på meg….. Og når de andre har stressa seg ut i bussen med sine egne kofferter… og min, sendt meg x antall bekymringsmeldinger…kommer jeg tuslendes i sarong, med hatten på snei, trådløshøytaler på full guffe…smiler og sier: Titt-tei,, her har dere meg 😉

Mai Tai jentene <3

Kvelden i går ble sen og 2 av jentene valgte å sove over. (Selvfølgelig må Dramaqueen Mie ha på seg sovemaska med teksten”:Princess at work”……)

SONY DSC

Noe særlig planlegging ble det altså ikke, men mye sang, dans, musikk, god mat og drikke. Alle var igrunn fornøyde med det!

Konklusjon på morgenen idag ble: Vi må ha et nytt planleggingsmøte 🙂

Så da skal dere nok se det skal bli mere surr, før vi kommer oss av gårde :)….i august 🙂

Jeg har forøvrig vært flink på fotografering av både mat og borddekking som jeg skal blogge om senere.

Den beste konkluksjonen fra oss alle igår var: Alle syns hverandre er et fantastisk reisefølge, fordi vi alle kan være 100% oss selv!

Det er deilig det!!

Sanne venner er gull verdt!

Love ju <3

Vil dere lese om vår siste husmorferie fra Thassos i August finner dere den her

 

(for dere som ikke leser på pad eller telefon, hør på lydinnlegget!) Tidenes humorinnlegg fra Lille Due…… når sistemann hadde satt seg i bilen klare for avgang til Gardermoen) Går ikke lei denne…..

 

 

Klem Blomsterlise

 

 

#fabfour #fab4 #drinker #husmorferie #maitai #fatmanrunning #mangobreezer #stclementsgin # #godmat #mat #jentene #fredrikstadblomster #hellas #kokkari #jentekveld 

 

Når man(nen) blir syk.

Her i huset har det vært full sykdomsuke.

Først var det barna, så ble jeg syk og selvfølgelig fulgte Henrik hakk i hæl.

Det er klart at Henrik ble myye hardere angrepet enn oss andre…. Smertene hans var nok både vondere og feberen hans høyere enn hos oss 😉

Stuebordet som vanligvis pyntes opp med blomster og levende lys har denne uken vært stappfull av Paracet, Cleenex, hostesaft i alle varianter, halstabletter, tekopper og vannglass.

Matlysten har ikke vært på topp og lettvinte løsninger som pølser, kylling og loff har vært meget anstrengende å utføre..

At det går an å bli så sliten og utmattet av å rulle en grillpølse i en stekepanne?

Hele huset bærer preg av lavt energinivå. Vaskerommet er fullt, rot på kjøkken, rot i stua, til og med blomstene er tufsete og klare for utskiftning..

Jeg skjønner jeg er “i svime” når jeg står foran klesskapet (på soverommet) med en stabel med rene tallerkener og ikke skjønner om jeg skal plassere de i genserhylla eller i buksehylla…? Etter 5 minutters stirring går det opp for meg at de hører til på kjøkkenet….. Snakk om å være omtåka…..

Formen begynner å komme seg på fredagskvelden og matlysten kommer så smått tilbake.

Før jeg dro på jobb på Lørdag, satt jeg denne Rømertopf formen i ovnen og når jeg kom tilbake 10 timer senere var det klart:

Pulled Pork

SONY DSC

1 stk svinenakke som ble marinert over natten. Inn i stekeovn på 110 grader mens jeg dro på jobb og 10 timer senere mør og klar til å nytes.

(Mie: Du skal få en detaljert oppskrift av meg senere)

SONY DSC

Bakte stooore, luftige hamburgerbrød.

SONY DSC

..og fylte de med masse kjøtt (litt ost, salat og sticky BBQ saus)

SONY DSC

Serverte med hjemmelaget chips og coleslow….

Resten av helgen får brukes til å få tilbake form og farge i både hus og kropp.

Den feberen henger godt i kroppen og det er ikke mye som skal til før det blir både pust,  pes og svetteutbrudd….

I dag startet dagen med hvetebakst….boller med sukker og snurrer med makronfyll…

SONY DSC

…jeg har tatt meg et deilig bad med jordebær skumsåpe, nye ukeblader og te (på fersk ingefær, sitron og honning)

Resten av søndagen skal brukes til en god film, mere lesing og skal selvfølgelig tilbringes i pysjbuksa 🙂

Ja, og så skal jeg prøve meg på å lage Tyrkisk Børek med spinat og fetaost 🙂

 

Håper din helg har vært fin og sykdomsfri 🙂

Nyt søndagen og den deilige temperaturen ute,…eller inne 🙂

 

Forhåpentlig smittefri klem fra 

Blomsterlise

 

#fredrikstadblomster #pulledpork #hamburgerbrød #feber #januar #endeligmilderevær #hvetebakst #korksterrasse

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top