Byggmester Augensen Del II På dansketur.

Endelig var vi ferdig utvendig. Eller ferdig og ferdig, fru blom…ferdig var det vel ikke, men nok til at vi i allefall kunne begynne inne.

Det var jo det jeg verket etter og det tok ikke lange tiden før jeg angret på det.

For om jeg syns det var varmt å holde på ute så skal jeg love deg at det var varmt å holde på inne. Uten mulighet for skygge, i stekende solskinn fra formiddagen og frem til sola gikk ned.

Jeg fant stadig på nye oppgaver jeg bare måtte begynne på utendørs, som å beise en benk….

…, men det tok jo ikke lange tiden så da sa jeg meg ansvarlig for å restaurere noen gamle vinduer vi skulle bruke.

Det hadde jeg aldri gjort før så her måtte det skrapes, pusses, kittes, kutte glass (det gjorde Henrik) og males.

Sett i ettertid så kunne vel den kittinga vært gjort litt mer nøysomt, men vinduene står så høyt plassert at det er det ingen som ser. Jeg var fornøyd med mine første vindusrestaureringer.

Vinduene kom på plass og det var tid for flislegging. Enda en ting jeg aldri hadde gjort før….

..hvor vanskelig kunne det være lissom? Jeg vet, jeg er så eplekjekk..og det får jeg jaggu lide for innimellom, men så lærer jeg “the hard way” da..

Prime, lime, legge på flis og fuge. Voila!

For da Henrik bare måtte bråkjøre i godtebutikken (XL Knatterudfjellet eller Diamantboring) før det stengte en fredag ettermiddag var jeg så eplekjekk at jeg sa:”dette ordner jeg. Bare kjør du”

Litt for eplekjekk med mengder av fugemasse i stekende sol og 60 varmegrader (minst) så tørket det raskere enn jeg rakk å vaske. Ååhh, herre min hatt som jeg vasket…og vred opp svampen…og vasket…og innimellom der fikk jeg ringt til Henrik mens jeg hysterisk skrek inn i røret at han måtte komme hjem å hjelpe meg….med en gang!

Det gikk bra til slutt, men et øyeblikk der var jeg sikker på at jeg aldri kom til å få bort restene av den fugemassa. Fortsatt er jeg usikker på om det finnes noe triks for det, men pytt…jeg tror ikke jeg skal bli murermester i mitt neste liv uansett.

Så da var flislegginga ferdig også, og da gjenstod det bare å tette bakveggen og få laget det lille hobbyrommet i enden der nede. Dette var jobb for en (altså Henrik) så jeg måtte finne meg andre geskjefter.

Hageområdet rundt ble min oppgave. Dette var noe jeg kunne gjøre uten hjelp og som jeg hadde gledet meg til lenge. Uten plantegning (bortsett fra bildet i hodet mitt) kjøpte jeg inn jord, fikk bestilt jern (til å dele inn områder) og fikk sønnen til å hjelpe meg å fjerne resten av den gamle plattingen.

Så mye lenger kom jeg ikke på noen dager….

…for da kvelden kom og det var tid for å avslutte dagen med utedusj og et glass vin…dere vet…”same procedure as every evening”

Må bare vise frem leggene til Henrik som verken er skittene eller solbrente, men skille fra flisstøv etter kappingen av fliser.

Det er da du virkelig skjønner for en glede det var når vi endelig gav oss for kvelden og kunne ta den utedusjen. Det ble en slags belønning hver kveld etter endt arbeidsinnsats.

Denne dagen var imidlertid Henrik svært så fornøyd med fremdriften og overrasket meg med kranselag som en liten feiring av at både tak og hobbyrom var under kontroll. Det ble bord med duk (riktignok et kjøkkenhåndkle) vin, levende lys og P7Klem på radioen <3 …..

…og det var her jeg kom med den strålende ideen at: “Vet du hva? I morgen pakker vi bagen og drar til Danmark!” Riktignok hadde jeg konsumert et par glass vin (det er alltid da jeg kommer med de lureste ideene..) Henrik var ikke lei å be. Han var om mulig minst like lei varme og svette som jeg var, og lykkelig vitende om at vi ikke skulle ta i en hammer, beisekost eller et vater på et par dager la vi oss fornøyde med den siste ukens innsats mens vi drømte om sprøstekt ribbenstek og varme frikadeller….

Dagen etter var det tidlig opp til…ja, gjett hva???

Strålende sol selvfølgelig, men denne dagen var det helt greit! Vi skulle jo på tur.

Vi kjørte til Larvik med varebilen selvfølgelig….vi skulle jo handle.Og derfra tok vi ferja over til Hirtshals. Skagen var første stopp. Der hadde jeg aldri vært før, bare hørt lovord og sett flotte bilder.

Vi hadde en nydelig overfart i stekende sol og blikkstille vann. Jeg drakk kald rosevin og Henrik var sjåfør…sukk, for en deilig ferjetur og for å ha privatsjåfør..

Planen var å bare kjøre kystveien og se etter skilt hvor det sto “loppis” eller “antikk” for å finne noe fint av ting og tang til hagestua.

Danskene er jo helt rå på å selge antikk og brukt og det er så koselig å bare ta ting på sparket. Kjøre så lenge vi orket, ta avstikkere, stoppe hvor vi ville, spise når vi ble sultne og bestille hotell for overnatting i nærheten når vi var lei av å kjøre.

Det var 3 ting som primært skulle kjøpes: Et gammelt bord. En utslagsvask til å ha inne i hagestua og dør inn til hobbyrommet.

Vår første destinasjon var som sagt Skagen og etter å ha sjekket ledig kapasitet ble Hotel Inger bestilt.

Førsteinntrykket da vi parkerte bilen var så som så, men det var jo ikke der vi skulle tilbringe mest tid…

Andreinntrykket derimot, var bare så hyggelig. Her var det 3.generasjon driver, altså barnebarnet til Inger som hadde tatt over driften av Hotellet. Ingenting var forandret på. Rommet var som når jeg sov over hos mine egne besteforeldre i mine barndoms år og til og med lukten var den samme. Usikker på om det finnes en egen “bestemorlukt” eller om det var møllkuler jeg kjente duften av…uansett så brakte det tilbake hyggelige barndomsminner.

Etter å ha utforsket Skagen “by afternoon” …ja, jeg kan jo ikke akkurat skrive “by night” for det er leggetid for meg lenge før midnatt og spist et nydelig dansk måltid bestående av….

..akkurat ja, frikadeller til Henrik og sprøstekt ribbensstek til meg…sukk… I mitt neste liv så vil jeg være dansk….(eller Italiensk)

Den i midten der er jeg usikker på. Ser ut som en varm camenbert på loff (sikkert sprøstekt loff) og med syltetøy. Sikkert noe jeg lot meg friste av i en meny, for uttrykket “at magen blir mett før øynene” har jeg aldri hørt om….

Dagen etter var det opp til…? Strålende sol selvfølgelig! Det skulle da bare mangle. Det var jo tre måneder med intens sol den sommeren og intet unntak i Danmark de tre dagene vi tilbrakte der.

Frokosten ble inntatt i Ingers hage med små bord innrammet av duftende og fargerike blomster.

Det varmet en gammel blomsterdekoratør og en hageelskers hjerte <3

Frokosten eller morgenmaden var enkel, men til gjengjeld var absolutt alt hjemmelaget. Syltetøy, sild, juice, wienerbrød og rundstykker. Alt var så smakfullt og godt. Kokka kom ut til hver enkelt gjest og tilbød egg i alle varianter og bacon for de som ønsket det. Så gikk hun inn og laget til en og en etter ønske. Det er da du skjønner betydningen av å være gjest på et hotell. Det var som å være barn på besøk hos bestemor i sommerferien igjen. Helt nydelig og oppvarting en gjest verdig.

Selv om fristelsen var stor for å bli værende i 14 dager hadde vi jo dratt for en grunn…eller 3. Vi skulle finne vask, bord og dør(er)

Så ut på landeveien og avgårde med oss. Det var ikke mange kilometerene vi kjørte før det første skiltet med loppis kom til syne. Vi stoppet på absolutt alle steder vi fant, men dessverre var noen stengt og hadde kun åpent til visse tider og noen steder innfridde ikke akkurat til forventningene med mye ræl og søppel. Sånn som her…(bortsett fra at i dag så angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den bambusbaren midt i bildet der…)

Ganske tidlig fant vi et antikkutsalg med mange flotte gjenstander og der….rett foran meg stod vasken jeg ville ha. Snakk om flaks…og 1 av 3 gjenstander eller møbler var i boks. Hurra! (Nå skal det sies at det var virkelig flaks, for av de andre 20 stedene vi var innom fant vi ikke en eneste vask…)

Du vet, når du kommer inn på en slik låve som er fylt med all verdens skatter…ja, da kommer skrotnissen frem i både Henrik og meg. Vi syns det er så morsomt å se på alt det gamle at timene bare flyr. Det er jo forundringspakke med stor F.

Og når du rundt svingen kommer til et skilt hvor det står “Krukke og loppisutsalg”, ja da står ikke verden til påske for meg.

Meen, jeg visste jo hva jeg skulle ha og hva vi hadde av plass i bilen så det var verken rom eller tid for å ta opp plassen før jeg hadde bord og dør(er) i bilen. Etter mye kjøring frem og tilbake på småveier havnet vi i Aalborg og bestemte oss for å ta natten der. Nå var Henrik forsynt på å sitte bak et ratt for dagen og var sugen på hva danskene kunne tilby av kaldt og varmt.

Så han fikk seg en velfortjent kald en og en…

..liten en…

…mens jeg falt for fristelsen av en pakke bestående av østers og champagne. For tredje gang i mitt liv smakte jeg østers og for tredje gang likte jeg det ikke. Så nå føler jeg meg ferdig med det….østersen altså…champagne derimot, det skal jeg fortsette med.

Etter å ha fått i oss flytende og fast føde var det deilig å krype til sengs, vel vitende om at vi hadde noen mil foran oss og noen steder å besøke for å finne de siste to gjenstående møblene.

Jeg er jo kriminell når jeg er på hotell altså. Så mett at jeg må ligge i stabilt sideleie…allikevel er det siste jeg tenker før jeg sovner:”Lurer på åssen frokosten er her?” Jeg vet…det er nok en sykdom…

Frokosten skuffet imidlertid ikke denne gangen heller…..

…og etter nok en forspisning var vi klare til å dra videre på jakt etter bord og dør(er).

I 2016 var vi på ferie i Blokhus i Danmark. Altså to år tidligere.

Noen av dere som har fulgt bloggen min husker kanskje at jeg fant dørene i mitt liv på den ferien. Den gangen så trengte jeg ikke disse dørene til noe. Jeg bare visste at det var dørene jeg ville ha og skulle bruke til noe f.eks et drivhus el.l. …om det en gang skulle skje at det ble et slikt hus…

Dessverre kjørte vi en bil den gangen som ikke rommet disse dørene og selv om jeg var på nippet til å sette fra meg både mann og barn i bytte mot å få med dørene hjem, klarte jeg å besinne meg i siste øyeblikk og la de stå igjen. Til stor sorg og et bedritent humør på vei tilbake fra ferie.

Etter hvert som vi nærmet oss Blokhus, spurte Henrik om vi skulle kjøre innom? Såre minner om dørene i mitt liv dukket opp og selv om jeg ikke trodde det var mye å hente..eller finne i Blokhus denne gangen lot jeg meg overtale.

Så Blokhus ble det. I bilen kunne jeg ikke dy meg og det såre temaet om dørene ble nevnt “tenk om de står der fortsatt?”

Henrik syns ikke jeg kunne drømme om det og i så fall så “var det meningen” som han sa.

Gjett hva som var det første jeg så utenfor butikken var?

Akkurat ja…, dørene fra to år tidligere. Det var ikke fritt for at jeg fikk en tåre i øyenkroken da altså…

Henrik mente at vi skulle prute og jeg fly forbannet over i det hele tatt at han kunne tenke tanken…og gav han forbud mot i det hele tatt å prøve seg. Jeg brydde meg ikke om hva de kostet, de fikk koste hva de ville. Dette var dørene i mitt liv og der stod de å ventet på meg. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hadde bare lagt min elsk på de. Kjærlighet ved første blikk, kalles det nok.

Jeg tror de stod til 700 danske kroner pr.dør, altså 1400 for begge…noe jeg syns var en gavepakke ut av en annen verden,

Tror dere ikke gjøken av en kæll sa:”Vi tar begge for 1000kr.

Da ønsket jeg at bakken kunne åpnet seg og at jeg kunne forsvunnet ned i den. Så flau…og så forbannet på den kællen som bare måtte prute.

“Klart det”, sa dama…og jeg merket at jeg elsket den kællen mer enn alt annet akkurat da.

Hurra, nå var to av tre mål oppnådd og vi bestemte oss for å ta veien tilbake mot skagen igjen.

Jeg hadde forelsket meg i Skagen og ønsket den siste natten der, men siden det ikke var noe loppis fra Skagen til Hirtshals var vi nødt for å finne drømmebordet på vei fra Blokhus til Skagen. Det var siste sjanse.

Etter tips fra damen som solgte oss dørene havnet vi rett utenfor Blokhus. I en antikvitetsforretning som skulle legges ned da eieren skulle gå av med pensjon.

Butikken var dessverre stengt så innkjøpsansvarlig Augensen trykte nesa si inn i glassruta for en liten kikk…. og der, der mellom vindusgitteret så jeg bordet jeg hadde sett for meg. Akkurat slik jeg hadde tenkt!

Vill i blikket og hysterisk i stemmen henvendte jeg meg til Henrik og sa “her står det!”

Bordet i mine drømmer. Akkurat slik jeg hadde sett det for meg. Du vet, når noe bare er riktig.

Stedet var stengt så det var bare å starte dør-til-dør -runden. Ringe på og spørre hvem som kunne hjelpe oss, for jeg kom ikke til å reise hjem fra Danmark uten akkurat det bordet.

Vi fant mannen som drev butikken, bordet ble kjøpt, men var for stort for å få plass i bilen så takgrind måtte kjøpes….

…og bordet ble demontert med en termos??… før vi fikk stroppet det fast på biltaket, og jeg var altså helt i ekstase og såå fornøyd (selv om det bordet sprengte budsjettet og kostet mer enn hele turen…)

Nå var det bare en natt i Skagen før vi skulle hjem å fortsette på siste rest av hagestua.

Bilen var fullpakket til randen og jeg var fornøyd med innkjøpene. I tillegg til de tre store planlagte kjøpene ble det jo litt ekstra som stoler, keramikk, krukker, oljelamper osv….

Så da var det bare å stoppe i en matbutikk for å få med seg noe av Danmarks spesialiteter hjem….(akkurat som om det er fort gjort, å gå i en matbutikk i Danmark. Jeg er som ungene og vil gjerne kjøpe en av hver…av alt!)…før vi tok ferja hjem.

I strålende vær og flatt vann nok en gang og med hodet fullt av bilder på hvordan jeg skulle innrede.

Batteriene var fulladet…. og jeg klødde etter å komme igang igjen…

 

Klem og god søndag ønskes deg fra meg..

 

Blomsterlise <3

 

Neste gang….

 

 

Byggmester Augensen

“Men du vet det gutten min…., at jeg skal jo hjelpe til…med alt!”

Den setningen tror jeg Henrik fikk høre tusen ganger. Allikevel trodde han ikke på det. Ikke et sekund trodde han på meg.

Vinteren for to år siden var da jeg for alvor tenkte at denne sommeren skulle det drivhuset jeg hadde mast om (og blitt lovet) bli bygget.

Henrik ble rimelig slapp hver gang jeg snakket om det og sa “vi” som i at jeg skulle hjelpe til ….

Jeg så bare øyne som himlet og rulla seg opp i hodet på han hver gang jeg sa ordet “vi”….og det ordet brukte jeg mye(og til mitt forsvar så mente jeg det denne gangen)

Det starter her (etter avstemning fra dere) hvor Henrik (med mye mumling i barten) måtte fjerne sitt høyt elskede, flotte rosablomstrede tre…

….og gjerde og plattingen (akkurat som jeg sa vi skulle, men som han ikke var enig i… Hvis du vil ha en oppfriskning på det kan du lese om det HER  )

I tillegg til treet måtte også plattingen bort. Ikke skjønner jeg hvorfor det var så ille for han, men jeg tror han bare prøvde å holde meg litt nede. Så jeg ikke skulle ta av..hvis du skjønner.

Så, bort og vekk med den. Selv om det snart er to år siden vi begynte husker jeg godt hvor tungt det var å bære vekk de seksjonene, for ikke å snakke om alle spikrene og skruene jeg skrapte meg opp på.

Men, jeg hadde sagt at jeg skulle hjelpe til med alt og jo mindre han trodde på meg…jo mer bestemt ble jeg på å holde ord.

Jeg skulle sannelig vise han at jeg mente det jeg sa, ja.

Så var det bare resten igjen da og å få redda noen av rosene. De gravde jeg opp og plasserte i en balje frem til slutten av sommeren og jaggu klarte noen av de seg og blomstrer villig videre på nye plasser.

Under her fant vi mye kost kan dere tro…masse leker fra guttene var små og minst ett brett med intakte egg fra frittgående høner…

Så er det jo sånn da….at jeg hadde vært fornøyd med et bitte lite drivhus jeg, og det var jo det som i utgangspunktet var planen. Et lite koselig hus hvor det var plass til planter, en stol og meg. Mest fordi jeg ikke skulle skremme Henrik med for stor jobb og for at ikke piffen skulle gå ut av ham før han (eller “vi” da som jeg likte å si) i det hele tatt fikk begynt. For hvis jeg kliner til med for store og avanserte planer, da vet jeg at han ville satt ned foten og da hadde det ikke blitt noe av… Nei, det er viktig at det kommer fra han selv.

Men jeg vet du…, jeg kjenner den kællen jeg! Så her var det bare å bruke det jeg kan som best…. Kvinnelist (og som et ordtak sier: manns list er vel behende, men kvinnelist er uten ende….)

Så da ba jeg Henrik om å tegne et forslag om hva han syns var et fint drivhus og hvordan han syns det skulle se ut.

Da ble det ordning skal jeg si. Han tegnet og kastet, tegnet og kastet mens jeg klappet og strøk på han over hvor flink han var og over hvor fint det ble…så planene de ble både større og flottere for hvert utkast… (hurra!!)

For å peppe han opp maks, sa jeg med min mest fløyelsmyke stemme “men klarer du dette da? Det ser avansert ut og det blir mye jobb, vet du…” …samtidig som jeg klødde han kjærlig på ryggen (det beste han vet) og lovpriste tegnekunnskapene og det fine huset han hadde tegnet..

Det var helt idiotisk å lage et så lite drivhus når vi først skulle i gang mente han, så hvis han bare fikk leid seg en minigraver så skulle alt gå fint…

Den minigravern leide jeg før han rakk å avslutte setningen, for å si det sånn.

Så, da var vi i gang da…en fredagskveld i April…

Det var riktignok noen år siden han hadde prøvd seg med gravemaskin så jaggu var det godt at Line og Jarle kom for å sjekke ut framdrifta.

For Jarle, han kunne sakene sine han! Her gikk det unna….

Line og jeg sprang med hver vår trillebår med jord og leire så svetten silte for å holde tritt med gravemester Jarle.

Et par timer senere så det slik ut…

…og dagen etter tok jeg dette bildet fra verandaen og det var vel da jeg tenkte:”herregud, hva har vi begitt oss ut på….”

Meen, som Henrik sier…det er for sent å snyte seg når nesa er vekk…så det var bare å smi mens jernet var varmt og varmt var igrunn været også. Jeg tror det var denne dagen at temperaturen målte 25 grader og resten av sommeren ble det aldri noe kjøligere heller. Herre min hatt som jeg svettet den sommeren.

Jeg syns det var et trist syn å se. Rot og leire overalt, men sånn må det jo bare være mens man holder på. Jeg vet jo det, men likevel…

Det var bare å fortsette videre. Ingen tid å miste. Arbeidsleder Augensen hadde planene klare for hver dag. Hva vi måtte gjøre, hva vi burde rekke, hva vi trengte til neste dag, hva som måtte bestilles osv….og gikk ikke alt etter planen…vel, da måtte vi bare starte enda tidligere på morgenene. Til Henriks fortvilelse (han er som kjent ikke like morgenfugl som meg)

Hver kveld sørget jeg for å ha noe klart som jeg kunne starte med på morgenen etter og var det ikke noe jeg kunne gjøre på egenhånd så prøvde jeg å rydde. Samle verktøy, plukke steiner, dra på fyllinga med søppel osv…

Ikke helt enkelt å rydde når det ser sånn ut. Det blir bare å flytte rotet fra et sted til et annet, for kaste dette skulle jeg ikke. Det kunne jo hende at jeg skulle bruke det i drivhuset. Det var bare å bite det i seg og tenke at når alt ble ferdig så ville det bli bra. Forhåpentligvis..

Etter å ha lagt på duk var det å fylle på 300 trillebårlass med pukk….(det føltes hvertfall ut som 300 lass)

….før isolasjon ble lagt.

Så var det armering, forskaling, varmekabler…(ja, for det var her jeg skjønte at Henrik og jeg hadde totalt forskjellig syn på hva et drivhus var) For varmekabler var ikke en del av min plan, ei heller i budsjettet. Som budsjettansvarlig hadde jeg ikke laget noe post for uforutsette utgifter. Henrik syns det var dumt å lage noe så solid og stort uten å legge varmekabler. Javel, sa jeg og tenkte at det er sikkert lurt…

Så, endelig kunne betongen komme. Og med den på plass tenkte jeg at nå var alt det kjedelige og grunnlegende ferdig og at nå kunne alt det morsomme begynne… Så en ukes tid nå, så skulle vel mye være gjort…

Så var det grunnmur og forblending med murstein. Samarbeidet oss imellom gikk over all forventning. Jeg hadde sagt klart og tydelig ifra (tusen ganger) at jeg skulle hjelpe til med alt….og jeg mente det. En forutsetning var uansett at han måtte vise meg ting på en skikkelig måte. Ikke bare tro at jeg skulle skjønne hva han mente eller tenkte når han sa noe i en litt irritert, oppgitt og stresset tone. For da skjærer det seg vet du…da tenner jeg og så blir det bare furting og surmuling før det baller på seg. Nei, jeg må ha det skikkelig forklart og så må jeg gjøre det mens han forklarer meg det og ser at jeg gjør det riktig fra begynnelsen.

Jeg var murermester Augensen også jeg…Guri så moro når man mestrer ting man ikke skulle trodd man klarte. Selvtilliten økte i takt med bygget….og varmen lige så…

Mer masse og pukk ble fylt på for å jevne ut bakkenivå.

Og endelig kunne vi begynne på neste trinn. Selve reisverket. Ingenting går fort nok for meg så når vi først kom hit, da tenkte jeg vel at “et par dager nå, så er mye gjort…..”

Jeg ble en racer på å lodde altså….om noen ikke vet hva det er så er det å vatre i loddrett tilstand… (skrev jeg med stolthet 😉 )

Det ene fører virkelig med seg det andre og Henrik som er veldig negativ til forandring fant selv ut at skilleveggen til plattingen måtte bort. Det er så deilig når han finner ut av slikt på egenhånd, for jeg hadde jo skjønt det for lengst selvfølgelig.

Det sitter langt inne altså… å rive noe han tidligere har bygd. Og bjørnebærbuskene som hvert år ble så store og fine med masse bær…de måtte også graves opp..uff, det var det værste for meg.

Med reisverket godt i gang var det bare å begynne å beise. Gud bedre så glad jeg er for at jeg startet beisingen med en gang. Hver kveld før vi skulle gi oss var det frem med kosten og beise over alt. Absolutt alt har jeg beiset over 3 ganger. Tenk for en jobb det hadde vært om jeg skulle ventet til slutt med det.. Grøss og gru..

Dette var vel den uka jeg likte best. For det gikk så unna. Stor forandring fra dag til dag…bortsett fra været som var like forbannet varmt. Til glede for alle med hytte og båt selvfølgelig. Til plage for oss “håndtverkere” bak i en trang hage. På ettermiddagen kom myggen og mens jeg stod der og holdt en blytung bjelke måtte jeg bare la den stikke, stikke og stikke..for det var meg den la sin elsk på selvfølgelig….

Vi måtte tilslutt ta oss en ukes pause midt i byggingen. Det ble rett og slett for varmt. Tenk det…

Ingen av oss hadde energi til å jobbe i den varmen for nede i dumpa hos oss kokte det, rett og slett. Det var jo ikke meningen at den pausen skulle vare så lenge, men varmen gav seg jo aldri. Tilslutt skjønte vi at skulle dette bli ferdig før høsten kom så måtte vi bare tråkke til igjen.

Som sagt så gjort og som Henrik sa…”bare vi får begynt på taket. Da blir det ferdig på et øyeblikk”…

Jommen sa jeg smør…

For “unna” for meg er en…max 2 dager. Tak tar jaggu tid skal jeg si. Når plankene ikke er samarbeidsvillig og ikke vil passe i hverandre så blir det mye banning. Mest fra meg selvfølgelig…som hadde sett for meg at det skulle bli innflyttningsklart på noen dager. I hodet mitt hadde jeg allerede begynt å plukke tomatene jeg skulle ha der inne…..

Så kom det endelig regn… Hurra altså! Noe så godt…endelig skulle det bli frisk luft og normal norsk sommer og i påvente av at den ene regndagen sommeren 2018 skulle gå over fant jeg ut noe lurt…

“Vi pusser opp badet” sa jeg. “Så har vi et prosjekt for dårlige værdager”. da var det rett før Henrik fikk meg lagt inn tror jeg. Så sånn ble det. Badet ble ribbet for oppussing og det dårlige været som endelig kom, gikk over akkurat idet vi hadde vært på fyllinga med dusjkabinettet og baderomsinnredningen. (Når jeg nevner den historien nå.. det skjer ikke ofte, så ser han alvorlig på meg og sier: “Tenk at du har evnen til å le av det”…jeg tok nok litt for mye Møllers tran den sommeren ja…)…

Dagen etter var solen tilbake…. og vi var uten bad.

…så resten av sommeren gikk med til drivhus igjen. Badet fikk vente og vi dusja ute etter endt arbeidsdag helt frem til begynnelsen av Oktober. Jada, de gærne har det godt. Vi jobbet til ni hver kveld, da gav vi oss. Tok en dusj ute……

….og satt oss ned rene og slitne i hver vår pysjbukse mens vi stirret rett frem i kveldsvarmen…

…i 2 timer hver kveld, før jeg svima av i det hodet landet på puta for å drømme om…..

…mer beising, beising og atter beising. Jeg var rimelig lei av å beise til slutt.

Så var det taket da. Dårlig tålmodighet og høydeskrekk er en dårlig kombinasjon. Så mens vi la taket var det godt med litt hjelp. Det ble litt 2 klovner på taket og en på bakken. For mens vi satt på taket og skulle prøve å få ting gjort stod Henrik på bakken og instruerte mens han rev sitt hår…….

Men, det gikk bra det og. Tak ble det og den dag i dag er det fortsatt potte tett.

Dette paret kjøpte Henrik til meg i gave mens vi bygde. Han syns de minnet litt om oss sa han. Jeg vet nå ikke det….

Første store skuffelse ble taket. Jeg har samlet på noen gamle solide, kjøledører i 10 år til akkurat dette bruket og hele ene siden var tenkt til disse. Det var også disse Henrik hadde tatt utgangspunkt i når vi bygde reisverket. Det skulle gå lett å sage ut for å sette inn disse vinduene til slutt. Men nei, rammene på de glassene var helt umulig å få av samme hva vi prøvde. Så da stod vi der da….uten glass i taket. Da brast på en måte drivhusdrømmen litt, for uansett ville det ikke bli lyst nok til å drive frem noe som helst med tett tak. Det ble et par takvinduer i stedet…og i tillegg måtte vi bestille mer takstein (jeg hadde bestemt meg for en ganske så eksklusiv takstein for siden vi kun skulle ha det på den ene siden syns jeg vi kunne koste på oss det….nå måtte jeg bestille til enda en side. Så ikke bare ble det forandring i utseende, det gikk et par kroner ekstra til både takvinduer og takstein. Usj, snakk om budsjettkrasj…..(attpåtil har vi flyttet rundt på de glassene i ti år…)

Så, litt betuttet, noe blakkere og mye kål senere var vinduene og takstein på plass. Vi var fortsatt kjærester og hadde en hyggelig tone med hverandre. Henrik var kjempeimponert over innsatsen min, og det beste av alt… vi kunne snart begynne innvendig.

Og for dere som nå syns jeg er veldig urimelig som kan si at Henrik er utålmodig, så er han det (bortsett fra med meg… der er han veldig tålmodig) og jeg har endelig skjønt at Rom ikke ble bygd på en dag. Ting tar tid.

 

Henrik har to mottoer. Det ene er “alt for Lise, alt for hagen” og det andre er “happy wife, happy life…”

 

To be continued…….

 

Etterord: Henrik tok synstest og fikk seg briller senere den sommeren.

 

Da gjenstår det bare å ønske God søndag. Jeg har kastet meg på surdeigstarter og surdeigsbaking og er i gang for n`te gangen uten at jeg får noe dreis på det. Vi får se hvordan det går i dag med ny surdeigsstarter…. Den som gir seg er en d….

 

Klem fra meg Blomsterlise

Helt til skjorteknappen vegg-i-mellom-går….

Sitter jeg å gomler pinnekjøtt og kål……….

Og litt sånn som sangen til Freddy Kalas har det vært her i alle år…at lillebror griner under grana fordi pakka var mindre enn i fjor osv….

Nå er guttane her i huset blitt store at det er slutt på grining under juletre……gomling av pinnekjøtt derimot…gud bedre som jeg gleder meg til i morgen. Jeg er nemli blitt utnevnt til 1.ste prøvesmaker her i huset og jeg bare elsker å gomle meg gjennom alle 4 timene hvor Henrik holder kokevakt. (Han må bare komme seg hjem etter siste nattevakt)

Men men, pinnekjøttfesten starter først i morgen…ikveld er det dekking av bord og det er det kanskje noen andre som driver med også?

Å dekke bordet er min favorittsyssel. Ofte vet jeg ikke hva eller hvordan det skal gjøres før jeg finner en utløsende ting eller gjenstand som får styre hele greia. I år skjedde det i London…for det er ikke sånn at jeg går hele året å lurer på hvordan jeg skal dekke…nei, fri og bevare…jeg har absolutt andre ting å tenke på.

Men altså, i London gikk jeg på en smell da jeg gikk inn der hvor jeg ikke skulle gå,,,på H&M Home…av alle steder

Det var som det var hvert eneste år… at etter noen timer på Sketch og Champagnelunsj, at styrken i meg ikke var sterk nok til å stå imot og bare gå forbi… Ikke fordi jeg boikotter på noen som helst måte altså, men assa….gå på H&M når jeg er på Londontur…det kan jeg jo gjøre her hjemme.

Og glad er jeg for at jeg surra meg inn dit, for i mitt småpussa og glade humør fant jeg de peneste tøyservietter…dyprøde med rødt glitter i stoffet…. Ja, jeg vet…det høres kanskje litt vel Harry ut…men altså, de var pene! Og vakre serviettringer i gull. Så da var jeg solgt da! De ble med hjem i kofferten.

Og utfra det, ble bordet planlagt. Det er nå jeg koser meg med å fortsette planlegginga…for mens andre er mest opptatt av at gulv og tak skal skinne…er jeg mest opptatt av at bordet skal være fint og at jeg har fakler klar til bruk ute og nok te-lys og at…ja,…. rengjøring står hvertfall sist på lista…hvis det i det hele tatt står på lista…..

Så da starter vi da…. (og se opp for julegaver og bæreposer som flyter overalt på bildene…her i huset har vi valp så her kan intet ligge under juletreet)

Tomt bord…klar for min nye juleduk i fløyel….en gardin kjøpt på Kid. For det var en sånn duk jeg ville ha, men ikke fant. Så når Kid hadde juleduken min i gardinfasong så ble det altså slik…(åsså til halv pris a mårr….)

Forresten, i år…..har jeg julestjerner i vinduet for føste gang…til Henriks store fortvilelse….han er allergisk. (Men syns det er så hyggelig at han skal lide seg gjennom det, sier han. Hva gir du meg for den kællen a?…ikke for at jeg vil selge han altså….men god er han…)

…Duk ala gardin på bordet…skulle kanskje fått dampet den litt, men det har jeg ikke tid til…..

Så var det å få på plass blomstene da. Intet bord uten blomster vel? Jeg har hengt i Råde i det siste… I Råde Blomster vel og merke. Plantet og laget dekorasjoner til den store gullmedaljen. Gamle kunster er ikke helt glemt og innimellom matpauser….(Sjekk de deilige fingrene..:) har jeg planlagt blomster, lys og oppdekking.

Og her kommer det… All ære til blomsterdekoratører…..for en jobb dere gjør, for et press, stress og for en innsats og for en guts…hatten av og igjen…all ære til dere…… Du har ikke jobbet før du har vært i en blomsterbutikk til jul…og det er jaggu sant…

Det eneste jeg ikke fant var blanke gullvaser, men siden jeg ikke hadde tiden til å lete etter dette ble fløyelspottene fra Råde Blomster redningen dette året. Så med en vase på innsiden…

…av potta ble det en orden til slutt.

Så med blomster på bordet, dekketallerkener og….

…lysestaker… Og med to fugler på bordet (som er myyye bedre enn ti på taket….eller noe i den duren..)….

…og verdens peneste lys fra Ester & Erik (også fra Råde Blomster)…

Hurra, nå hjelper det 🙂 Nå ser jeg hvordan helheten vil bli…og innimellom hjemmelaget eggelikør og et bittelite glass med rødvin….eller tre.. 😉

… her på denne lille juleaften, syns jeg det begynner å bli riktig så pent…og tenk at det blir nesten som jeg har sett det for meg….

..Nesten hvertfall… men uansett, så er jeg i julemodus og nekter å la meg irritere av at jeg ikke fikk det akkurat som bildet jeg hadde i hodet. Det ble jul hvertfall, ingen tvil om det.

Etter at glass og bestikk har funnet sin plass…kan jeg nå sette meg ned å dele bildene med dere. Og selv om alt virker litt Orange så er det rødt altså. Det er bare jeg som ikke er flink til å bruke kamera riktig. Jeg bare tar bildet uten å sette meg inn i innstillinger. Det har jeg tenkt å lære meg i 2020 og får bli mitt nyttårsforsett.

Lysene tennes først i morgen, så det får bli et Instagrambilde i dagslys så får jeg håpe fargene kommer mer til sin rett…..

Da gjenstår det bare for meg å støvsuge bittelitt, rydde kjøkkenbenken, gå i kjelleren med det jeg ikke trenger, henge opp tøyet i vaskemaskinen, pakke inn de siste gavene og bytte vann på pinnekjøttet…..

…..og ønske dere en deilig jul! Det skal jeg ha…med kæll og begge de to små (store) guttene mine…og Rolf-Aage og Thorvald selvfølgelig..

Fotogen altså…..

…jeg skal bare ha en “bitteliten” eggelikør til før jeg setter i gang…

 

Stor juleklem fra meg Blomsterlise.

Fyll kaffekoppen og hold deg fast.

For nå kommer jula…enten du vil eller ikke!

Her har det blitt dårlig med innlegg i det siste. Ikke fordi jeg ikke gidder eller for at jeg ikke har noe å skrive om…. Herre min hatt, jeg kunne skrevet om så mangt.

Men dere vet, jeg er student blitt…og midt oppi juleforberedelser og julehygge så kom jaggu eksamen.. Som julekvelden på kjærringa, vil jeg si. Kjære vene, det er for de hardbarkede altså! Det er sånn ca 100 år siden jeg hadde eksamen av noe som helst slag og det må jeg bare si….: all ære til voksne mennesker som gyver på med videreutdanning eller omskolering! (Klapp på skulderen til meg selv også)

Jeg tror den mest fornuftige grunnen til at vi har gratis skolegang frem til vi er 16 år (og rett til videre utdanning) er fordi… det er da det “setter” seg i huet, tror jeg. Når jeg har lest til eksamen dette året så føler jeg at for hver ny lærdom som setter seg, så forsvinner en annen. Hittils er det bare oppskrifter som har blitt borte, men man vet aldri hva som kommer til å forsvinne. Når noe nytt skal inn…., må noe gammelt ut tror jeg.

Men det har ikke vært verre enn at jeg rakk en Londontur…selvfølgelig skulle den vært etter eksaamen for å feire, men denne turen ble bestillt før jeg i det hele tatt visste om det ble noen skolegang så mens resten av klassen sov uvitende om hva som ventet dem, dro jeg på tur til Great Britain (selvfølgelig var det første eksamensdag så jeg får en ekstra eksamen som jeg må ta igjen til våren…)

Uansett, vi tok 02,30 bussen til Gardermoen en torsdagsmorgen….eller natt vil jeg kanskje si..

…Vibeke, Marit, søstra mi Nina og meg……med matpakke og en bitte liten styrkedrikk spilte det ingen rolle at klokka ikke viste mer enn 02.30

Fremme på Gathwick ventet vår sjåfør som tok oss til hotellet i London sentrum

Tidlig fremme var vi, så det var bare å sette fra seg kofferter før vi trasket i vei. Suget etter Fish`n ships var enormt (som alltid er den første retten jeg bare må ha i England), men først en tur på Disney. Etter å ha fått den barnslige julefølelsen med Mikke og Minnie (og mange flere) visste jeg av gammel erfaring at det lå en pub rett over gata….

…så det var bare å strene rett forbi denne sunne og veldig fristende boden med fargerike vitaminfristelser…

…da de brune naturtonene fristet mest….

…i både fast….

…og flytende føde…..

Etter å ha fått stagget både sult og tørste var det bare å fortsette i Londons yrende julestress.

Her er det bare å ha på seg gode sko og nok tålmodighet for det er myyye folk.

London har utrolig flotte julepyntede gater.

Innimellom shopping, avslapping og pubbesøk rakk vi en tretimers Afternoon tea på Sketch (som seg hør og bør)

Hver gang blir jeg like ovverrasket over å bli møtt med et sååå kjedelig ytre…

….for så å møte på dette bak det sorte teppet.

Det minner om en gammel julefilm.

Champagnen smakte som alltid deilig og

toalettene var like eggformede som alltid.

Denne gangen var riktignok skogslydene og fuglekvitteret byttet ut med høytidelig julemusikk. Det må nok være verdens mest fotograferte toaletter…

Flaks for oss at de hadde et bord ledig for jeg hadde jo tross alt reservert på forhånd, men tydligvis på en helt annen dato enn de dagene vi tilbrakte i London.

Så kom maten, deilige sandwicher og fantastiske søte fristelser. Små kunstverk som smaker himmelsk.

Dette er også en av restaurantene på Sketch. Utrolig stemning. Dette er en lunsjrestaurant mens der vi satt, er Afternoon Tea avdelingen.

Men samme hvor fint og flott det er, så trives jeg best på puben jeg 🙂 En kald øl og en gløgg og deilig grisete, fet og usunn pubmat….der har du meg lissom.

Det blir å besøke de samme stedene hver gang, men det er jo sånn det skal være i juletider tenker jeg. Tradisjoner kalles det visstnok.

Covent Garden var intet unntak. Det er veldig hyggelig å rusle rundt og titte i de små hyggelige butikkene. Det er også her man kan finne ting og tang som ikke fins overalt andre steder.

Som for eksempel denne søte ringen med en fransk bulldog. Nesten som å se Rolf-Aage i sine yngre dager.

Og disse fantastiske Birkenstocksandalene i tøffelutgave…. Jøyje meg som jeg likte disse. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe disse på tilbaketuren, men glemte det helt. Helt sikkert den lange lunsjen som gjorde meg så glemsk… Sikkert muligheter for å kjøpe de her også om jeg bare leter.

Min nye favorittbutikk er denne. Petersham Nurseries, fortsatt i Covent Garden.

En akkurat så passe deilig butikk fylt med ting og tang jeg absolutt ikke trenger…….

….iblandet en dæsj blomsterbutikk. Sånt liker jeg.

Ikke nok med det….videre innover i butikken kom vi til en restaurant hvor vi inntok dagens lunsj. Her fikk jeg de beste tapasrettene jeg noen gang har smakt servert av en meget dyktig og engasjert servitør.

Marit fikk kjøpt seg nye julekuler….

Og julefølelsen kom snikende for hvert butikkvindu vi gikk forbi.

Selvfølgelig må det tradisjonelle fotoboksbildet tas. Same procedure as every year, Dear..

Og siden det ikke var Henrik som stod under misteltein ble det Marit som fikk et julekyss.

Jeg er usikker på hva gjenomsnittshøyden på en Engelskmann er etter et besøk på dette toalettet……kanskje var han ikke så høy han som fikk jobben med å henge opp speilene…

En aldri så liten Oslotur med Henrik har det også blitt tid til. En natt i hovedstaden på dette hotellet og på kvelden var vi på Lene Kongsvik show på Latter.

Det var min første gang på Grand. Flott var det……

…og super beliggenhet. Selvfølgelig var det obligatorisk å besøke julemarkedet i spikersuppa. Det er første gang jeg har vært der og til min positive overraskelse var det norske produkter som ble solgt. Blant annet Elgbab….uten at jeg smakte på den.

Det var bare å få tatt det obligatoriske bildet som “alle” tar før vi trasket videre mot Grunerløkka og lunsj.

Delicatessen leverer like sikkert hver gang og her ble det både stekt torsk med ertepure, kjøttboller, glasert ribbe og rosenkål med bacon&parmesan. Sukk, så gode og mette vi var når vi gikk derfra. Det er viktig for meg å ta med Henrik på en liten førjulstur hvert år. Han er litt negativ til denne høytiden og “usjer og æsjer” seg fra tidlig november. Det har blitt tradisjon det og på en måte….

En rask tur innom kjøkkenbutikken Culina på vei tilbake til hotellet er smålykke for meg. Jeg klarer alltid å finne noe jeg absolutt (ikke) trenger, men som kan være kjekt å ha og kanskje gi inspirasjon til en ny matrett.

Endelig kunne vi sjekke inn på rommet og ethvert hotell med respekt for seg selv har en isbitmaskin i gangen (og egne morgenkåper på rommet). Jeg var tørst etter både gåturen og maten så en iskald cider på rommet nå var på sin plass.

Den cideren fikk vente, for på rommet stod det Champagne og frukt. Jeg var sikkert i det romantiske hjørnet når jeg bestilte i august…..

Er jeg på fint hotell så skal jeg ha valuta for pengene tenker jeg. Det var fortsatt flere timer til vi skulle på show så her var det bare å legge seg i badekaret og nyte hotellivet.

Selvfølgelig var det morgenkåpe og tøfler så her var det bare å surre rundt med julemusikk på radioen frem til showtid.

Lene leverte på showet og etterpå ble det Japansk mat før vi la oss i en kjempedeilig seng og sov søtt mens jeg fantaserte om….

….frokosten. Jeg vet…, det er litt sykt. Jeg er så mett at jeg holder på å sprekke. Alikevel er jeg ganske syk på sinnet når det kommer til hotellfrokst. Det er lissom et eget begrep det. Hotellfrokost. Jeg gleder meg så veldig til det at nattan aldri kan gå fort nok. Ferdig dusja og klar på minuttet det åpner i frokostrestauranten 🙂

 

Bortsett fra oss to morgenfugler (ufrivillig fra Henrik sin side) var det bare et par andre som gledet seg like mye som meg.

Frokosten skuffet ikke og etter ferskpresset juice, kaffe, egg&bacon, ost&kjeks var jeg endelig mett igjen og vi kunne vende snuta tilbake til Fredrikstad.

Innimellom eksamenspugging rakk jeg også en liten utflukt med disse to… Antikviteter, gløgg og nybakte kanelsnurrer med godt selskap var helt greit mellom pugging av kroppsdeler, respirasjonssytem, fordøyelsesystem og andre kroppsystemer.

Disse to altså…magemusklene får virkelig trimmet seg og jeg trengte både frisk luft og latteren. Dessuten fant jeg en perfekt julegave der…. Det er på sånne steder man finner skattene vet dere 😉

Dame for sin hatt…. og det var vel akkurat denne som utløste de største latteranfallene…. Ho fikk så hatten passa, for å bruke et ordtak….

Dere som følger meg på Instagram har sikkert fått med dere at jeg har hatt kurs i hagestua. Det har vært så hyggelige kvelder med mat og drikke og produsering av kreative julekranser.

Henrik er ansvarlig for lystenning og bruker en time på å tenne lys og fakler før gjestene ankommer.

Litt julemagi skal det jo være, så heldigst var nok de to gruppene som var her mens snøen lå hvit og pen.

Bordet er ferdig dekket når de kommer….

..og litt å spise ble servert.

Når alle var mette og forsynte…….

….ble maten ryddet bort og kreativiteten kunne blomstre. Iherdig konsentrasjon og alle med flotte resultater etter endt kveld. Det har til og med vært 3 gutter (eller menn da) på kurs. Det syns jeg er hyggelig altså. Dessuten var de like flinke som damene så det er ingen grunn til ikke å melde på kællen på kransekurs neste år hvis du ikke ønsker å gå selv 😉

Jeg lager og viser hvordan det skal gjøres først og med så mange kurskvelder så har det jo blitt noen kranser…og hvor skal jeg gjøre av de alle sammen? Henrik kom med forslaget at jeg kunne henge de opp ute i gata for salg så det gjorde jeg igår. Ikke at det går så mange forbi oppe i veien her, men nå henger de nå der så de kan knytes av og en lapp med vipps. Så er du lysten på en billig krans til dør, bord eller noe ekstra pent på graven er det bare å ta turen innom “Lises kransebinderi” i Notveien….

Etter mange bilder fra litt av hvert gjenstår det bare å ønske en riktig…….

….God Jul. Kos deg med nære og kjære. Ikke stress (for mye) og nyt alt det gode!

Det skal jeg!

 

Juleklem fra meg Blomsterlise.

 

 

 

Ta vare på de små i vinter.

Fredag falt den første snøen her i byen og selv om jeg ikke er så veldig glad i verken kong vinter eller snø så må jeg innrømme at det er veldig pent. Mye lysere blir det også, så la det gjerne bli liggende selv om jeg sterkt misliker glatte kjøreforhold og minusgrader.

Noen flere som ikke er så begeistret for snøen er de små fuglene. De må vi huske å hjelpe litt i vinterhalvåret og da ikke bare med julenek til jul. Julenek er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det holder ikke bare med korn, de trenger også fett for å holde seg varme.

Her i hagen er vi flinke til å gi de mat gjennom hele året. Fuglefrø på brettet om sommeren og meiseboller på vinteren.

Så mange ganger jeg har tenkt at jeg skal lage det selv, men så blir det utsatt og meiseboller fra Rema eller Bøtter med korn blir kjøpt inn på Euro`n eller Felleskjøpet fordi det er så lettvint.

I går så jeg et innlegg på Instagram om ei som laget de selv og bråbestemte meg for at nå skulle jeg gjøre det også. Hvor lang tid kan det ta lissom….og hvor vanskelig kan det være?

Så jeg ringte Henrik som allerede var ute på handletur og ba han kjøpe: 2 pk med Delfiafett og 1 pose med tørkede tranebær. 3 ting er nemlig maks av hva Henrik kan huske uten handleliste så selvfølgelig kom han hjem med…

….2 stk av hver. Som han selv sa: “Det gikk litt i surr for hvem av de jeg skulle kjøpe to av, så da kjøpte jeg to av hver” Ingen skade skjedd av den grunn, men jeg ler jo litt av den kællen. Ikke bare bare å være mann når du ikke får handlelista skriftlig……

Da trenger du i utgangspunktet:

Delfiafett (eller Flott matfett)

Diverse mat/frø som:

Nøtter, havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø og tørket frukt. (sjekk innholdsfortegnelsen så det ikke inneholder salt)

Jeg tilbrakte kvelden i hagestua så Henrik hentet varmekameraten sin (HeatPal) så jeg kunne kose meg med dette ute i bua (Bua er det jeg kaller hagestua for)

Mens han hentet varmekameraten lette jeg etter noe julete som pepperkakeformer og kaffekrus.

I og med at alt gikk litt fort og var lite planlagt var det dette jeg fant i farta. En fuglemater, 2 julekrus og et par pepperkakeformer. Så var det opp på kjøkkenet for å grave litt i bakeskuffen hvor jeg fant noen valnøtter, korn og solsikkekjerner. I tillegg hadde jeg en bøtte med fuglefrø.

Med alt klart foran meg var det bare å smelte fettet og blande inn frøene.

Med min altfor dårlige tid var ikke pepperkakeformene det som gav best resultat, for å si det sånn. Selv om de lå flatt og på bakepapir var fettet litt for flytende så det rant rundt hele og ble bare gris. Jeg skulle nok ventet til massen begynte å stivne så jeg kunne bearbeidet det ned i formene. Men, pytt pytt…så lærte jeg det til neste gang. For dette skal jeg gjøre oftere.

Jeg lot det stå på snøen et par timer for at det skulle stivne……

….før jeg pyntet med en grankvist som fuglene kan lande og sitte på mens de spiser og rødt sløyfebånd til å henge de opp med.

Totalt sett brukte jeg ikke mer enn 10 minutter på dette hastverksprosjektet, men neste gang skal jeg være bedre forberedt. Da skal jeg handle inn rosiner, havregryn, nøtter og mange andre godsaker før jeg setter i gang. Kanskje jeg skal koste på de et par silikonformer i hyggelig fasong som jeg kan lage de i også.

Så var det bare å gå ut å henge de opp i buen. Så nærme som mulig så jeg kan sitte innenfor å se på når de forsyner seg av maten.

Det er jo litt dekorativt også da? Her er det jo bare å bruke fantasien og ta det dere har i skuffer og skap. Jeg syns det var mest lettvint med kopper så jeg hadde noe å knyte båndet i. Hvis du velger å lage i former eller kartonger må du huske på å ha nok tråd, hyssing eller bånd i midten av massen. Ikke bare helt øverst for fuglene sitter på toppen av maten og spiser seg nedover så hvis opphenget er for høyt oppe vil matklumpen falle av og bare båndet vil henge igjen. Som vanlig skal søndagen tilbringes i hagestua med lekselesing og forberedelser til eksamen. Så får jeg se da, om jeg får noe småfint besøk som setter pris på maten jeg har laget….   

Men dere…..uansett om dere ikke lager fuglematen selv, så husk å kjøp inn litt til de da. Småfuglene trenger litt lett tilgang på mat og som jeg sa tidligere, litt fett så tåler de kulden bedre.

Moseplassen har et veldig fint innlegg om hvordan du kan lage dette selv med fin forklaring trinn for trinn. Du kan lese det HER

Dompap på Bjørnli, Løkken Verk

Da gjenstår det bare for meg å takke Camilla Darrel Solgård (hun anbefales å følge på Instagram. Driftig dame som er god på det meste) for tipset i går OG ønske god søndag.

Og dere…..det er farsdag i dag så stell litt pent med disse mannfolka i dag da 😉

 

Klem fra Blomsterlise

Den femte årstida.

Jeg er nesten alltid klar for en ny årstid…. vår, sommer, høst, jul og vinter. Vinter er den jeg liker minst, derfor har jeg laget min egen årstid for å gi meg selv en mykere og hyggeligere overgang fra høsten. Så slipper jeg å gå rett fra høst til vinter.

Fra begynnelsen av Oktober og til og med 26.desember er for meg den 5 årstiden og jeg kaller den bare for Jul. Enkelt og greit.

Det er litt diffust når i oktober den juleårstiden starter….er det nydelig høstvær begynner den sent, men er det kaldt, grått og minusgrader, ja da begynner den tidlig. Stort sett varer den i ca 2 måneder Det er jo min egen årstid så den gjør jeg som jeg vil med og når det passer for meg. Jeg har definitivt begynt på den årstiden nå for her har hagestua fått seg en skikkelig julevask og julemagasinene med tips, ideer og oppskrifter har vært i hus i mange uker alt.

Hagestua har fått seg en real omgang med såpe og klut og lampene i taket skinner som aldri før. Her i hagestua er altså julevasken ferdig og det eneste som gjenstår er litt mose, granbar og kanskje ei “bittelita” julekule her og der 😉

Kun avbrutt av en skogstur når været har tillat det, er det rydding og rengjøring i hagen jeg stort sett har brukt helgene til. Hvertfall mens det har vært dagslys. Det er ikke lange dager så skal jeg få gjort noe må jeg stå på startstreken med en gang jeg har en mulighet.

Forrige helg fikk vi gjort mye og da det endelig var tålig ryddet og bålpannen var kommet på sin plass var det bare å få kjøpt litt lyng og få plantet litt rundt omkring. Det er rart med det, når alle sommerblomstene visner ned og trærne står der uten blader så blir det litt nakent, fargeløst og stusselig.

Så da var det bare å plante i vei. og etter bare et par minutter så skjønner jeg hvorfor det er litt i seneste laget å plante nå….

 

…… fingrene ble stivfrosne av iskald jord, nesa rant og føttene var stivfrosne. Brrrrrr…..,

men det ble veldig pent og hyggelig når jeg var ferdig.

Mosa har jeg lagt der av to grunner. Den ene er at jeg syns det ser veldig pent ut med det grønne mosedekke til den burgunderrøde lyngen. Den andre grunnen er at jeg har plantet masse løk oppi kassene og innimellom lyngen. På toppen av jorda har jeg lagt plastikk for at jorden ikke skal ta til seg for mye snø og vann. Da er det stor sjans for at løkene blir bløte og råtner. Så for å kamuflere den stygge plastikken på toppen av jorda, legger jeg tett i tett med mose for å kamuflere det stygge og for at det skal se pent ut.

Etter at planting av lyng og løk endelig var ferdig var jeg stivfrossen. Det absolutt beste ville ha vært å lagt seg til tining i et varmt og deilig badekar. I stedet ble det det nest beste….

Bålpanne og et lite glass rødvin. Dette var forrige uke….

…denne uka har det vært vindusvask i hagestua som har blitt prioritert, men uansett så ble det bålpannepause. Og mens jeg satt der så tenkte jeg at vi like godt kunne ta frem vinterlysene og sette på de også. Legg merke til at jeg kalte de for vinterlys. Så lenge det ikke er lysende nisser og sleder, men bare pene lys som lyser opp i denne mørke årstiden så gjør det vel ingenting å starte tidlig syns jeg. Uansett så gjør jeg det.

Bak i hagen her er det ingen som ser de uansett så da kan det jo ikke være til irritasjon for noen tenker jeg.

Som vanlig var det ikke gjort på et øyeblikk å finne de frem, selv om jeg var ganske sikker på hvor i garasjen jeg hadde lagt de i våres. Henrik var av en helt annen oppfatning og mente at han hadde lagt de i kjelleren…..

Tilslutt dukka de opp ( i garasjen selvfølgelig ;)) og vi fikk satt i nye batterier og snurra de på.

Meningen var i grunn bare å gjøre de klare til litt senere denne måneden, men så ble det mørkt og når jeg så hvor koselig det ble med alle de lysene så……ja så hvorfor ikke?

Spørs om ikke jeg må skaffe meg enda noen flere lyslenker, ja…. Jeg fant noen mørke kroker og kriker bak i hagen som absolutt hadde fortjent å få skinne litt i mørketiden.

I dag blir det enda litt mer rydding ute i hagestua. Det er helt utrolig, men det blir bare mer og mer rot, jo mer jeg rydder. Skal jeg få noe nytt inn så må noe ut. Sånn er det bare…

Etter det skal jeg sitte der og bruke noen timer på lekser mens jeg venter på at lysene skal slå seg på. Timeren er stilt inn på 6 timer fra kl 17. Så da lyser det fra 17-23 hver kveld….

Julekanalen P7 Klem kommer garantert til å være på og kanskje blir det en gløgg også.

Herre min hatt…..blir`e kosere nå, så vet ikke jeg åssen det skal gå 🙂

God søndag <3

Klem fra Blomsterlise

 

 

Som julekvelden på kjerringa.

Det skjer hvert eneste år. Høsten kommer så brått at jeg ikke skjønte den var her før isen måtte skrapes av bilruta og alle blomstene ble brune over natta og alt…absolutt alt med hage mistet sin sjarm…og over den samme natta mistet jeg lysten til å gjøre noe der.

Joda, jeg syns høstfargene er fantastiske og busker med flammende røde blader lyser nydelig opp, men det er denne frosten da som tar alt dette også. Og igjen står bare brune døde stilker, råtnende blader og nakne busker.

Hvert år så er jeg like optimist og tenker at dette året skal jeg begynne å rydde tidligere. Mye tidligere! Dette året skal jeg være ferdig ryddet til vinterhage før frosten kommer. Potter skal stå tømt og stablet pent i en krok i påvente av en ny vår, hageredskaper skal stå på plassen sin så jeg vet hvor jeg finner de når den første plantekrampa tar meg i April, møbler og annet krimskrams skal ryddes vekk så det står trygt for snø og is.

Men tror dere jeg rakk det? Neida…

Det gikk på en måte fra dette…….

……til dette… og det på et knips.

Ikke veldig sjarmerende akkurat og ikke veldig lett å vite hvor jeg skal begynne. For som sagt når det først er kommet så langt i forfallet har jeg mistet lysten for lengst og jeg har mest lyst til å sette meg inn i hagestua med en bok, pledd og et glass vin.

Men så vet jeg også at å starte våren neste år med det her er enda verre, så da må jeg bare si til meg selv: Lise, skjerp deg og sett i gang! (Noe jeg for øvrig har sagt til meg selv i flere uker uten at det har hjulpet…)

Så i går fikk jeg endelig begynt.

Mens jeg brukte en time bare på å lure på i hvilken ende som er best å begynne forbannet jeg meg selv for å ha somlet i år igjen.

Som hvert eneste år holder jeg ikke mine egne løfter og mens jeg drar tak i glatte og råtne planter med illeluktende vann sier jeg nok en gang til meg selv at neste år Lise…neste år skal du ikke ha så mye potter, planter, ræl og skrammel!

Her for eksempel, samlingstrappa for alt jeg ikke har en plan på. Det havner her. På og rundt trappa. Det var litt av et syn i ettermiddagssola når klokkeranka blomstret med lilla blomster og mørke røde blader som surret og snodde seg rundt omkring.

Så etter hvert som timene går og fingrene blir stive og iskalde begynner jeg å se en forskjell. Ikke mye og absolutt ikke over hele området, men det hjelper…

Og med ett område ferdig ryddet gjenstår bare ca 7-8 til 😉 samt å tømme noen pallekarmer, For å gi meg litt ny giv og innsatsvilje måtte jeg belønne meg selv med å dra på handletur og etter innkjøp av litt lyng og noen nye tulipanløker så orket jeg jaggu litt til 🙂 Rart det der…

Alltid kjekt å ordne seg selv en liten gulrot i enden. Dessuten blir belønningen så deilig til våren når alle løkblomstene kommer opp i potter og i bed.    Takløken som har stått rundtomkring har jeg tatt opp og skal plantes ned igjen i det bittelille drivhuset for overvintring. De tåler egentlig frost, men disse har bare stått i små potter rundtomkring og jeg er redd det ikke er nok som vinterisolasjon for de.

Her skal bord og stoler byttes ut med noen andre stoler og bålpanna skal frem. Jeg ble så langt fra ferdig i går, men det er jo en hel dag i dag også. Alle keramikkpotter skal tømmes (bare sånn ca 120-140 stk…) jeg snur de også opp-ned så de ikke blir fylt med vann. Da kan de fryse og sprekke. 

Det nye drivhuset skal tømmes for de siste tomat og chiliplanter, ryddes, feies og lukkes for vinteren, utedusjen skal ryddes for Shampo og balsam og pallekarmene skal tømmes og klargjøres for våren. Urteavdelingen bak drivhuset orker jeg ikke å tenke på en gang. Den tror jeg nesten må vente til neste helg.

Jeg merker at jeg blir helt rødflammende på halsen mens jeg klør meg febrilsk her nå…spørs om jeg rekker alt jeg har planer om i dag, men det er ikke første gangen i så fall. Jeg kan da veldig godt huske at parasollen stod ute gjennom hele vinteren- oppslått…..det gikk fint det og våren kom på nytt allikevel.. 😉

I tillegg har jeg lovet Henrik Lammefrikasse i dag…….en liten gulrot til han for å hjelpe meg. Henrik lar seg alltid lure av et godt måltid 😉

Så da er det vel bare å begynne å tenke på det da…..så får vi se til neste uke hvordan det gikk……

 

Søndagsklem fra meg

Blomsterlise

Høstferie og flamberte vafler…

..det er jo sånt som ungene har det! Skoleungdommen og…. i år altså, meg!

Det har jeg aldri hatt i min 30 år lange yrkeskarriere, så dette hadde jeg høye forventninger til.

I smug har jeg kikket på sydenturer, drømt meg litt bort til sydens varme sol og egentlig var jeg nesten ferdig med å pakke kofferten også…hvertfall i hodet og på lappen hadde jeg alt klart….helt til jeg skjønte at jeg i så fall måtte reise alene.

Tenk den kællen hadde vært så fjern at han allerede hadde planlagt en “jakttur”. Ja, hva gir du meg for den lissom? Ikke engang ei halvfrossen høne fra nærbutikken på Finnskogen har han med seg hjem fra den turen. Meeeen, som Henrik sier det så fint: “Det er opplevelsen som teller”

Usikker på det, men for å finne ut av det så ble det til at jeg dro til fjells også!

Med Mie!

Og Thorvald, Gerbara (Mies Franske Bulldog…en meget bestemt og ørlite grann bortskjemt frøken på snart 10 år) og Rolf-Aage.

Bilen var fullastet med mat, snop, ulltøy, hunder og seks sesonger med Downton Abbey, samt to julespesialer. Her skulle det koses på høyt nivå. Jeg har sett serien før, men det har ikke Mie. En så god serie kan ikke sees for ofte og jeg gledet meg stort til gjensyn med familien Crawley og kuule Carson.

Planen var lange gåturer i fjellheimen så alle skulle få trim, bli glade og slitne før vi plana ut på sofaen i skjønn forening med de tre P`ene: pysj, pledd og potetgull!

Vel, uansett så er jo jeg litt syk på sinnet når det gjelder planlegging og ifølge Henrik er jeg litt av en kontrollfreak også, så etter å ha skrevet flere utkast av både handlelister og utstyrslister var det bare å handle inn og pakke ned. Vel fremme på familiehytta til Mie på Gol, var det bare å hive inn mat og pargass, før vi kledde oss i ull og turtøy og begav oss ut på eventyr.

Med nysmurte osteblingser, toastjern og vin i sekken til tobeinte, kjøttpølser, vann og hundegodteri til firbeinte begav vi oss ut på en ren hyggetur og “opplevelsestur”.

I strålende sol, klar sikt, kjøleskaptemperatur, og med godt humør var det bare fryd og gammen for ss alle fem. Vi fant oss en lun og deilig flekk i skogen hvor vi nøt ettermiddagssol og sen lunsj.

Riktignok var det kommet litt snø, men ikke mer enn jeg kunne takle med ull fra innerst til ytterst.

Selvfølgelig var det håp om å finne litt sopp. Det var det dårlig med, men derimot var det mengder med tyttebær 🙂 Og tyttebær er ikke det verste man kan ha når kveldens middag skulle være en nøye planlagt Boeuf Bourguignon 😉

Senere bar det tilbake til hytta for å nyte den deilige samvittigheten vi hadde jobbet opp…..

Tidlig trøtte av tynn fjelluft (her får jeg prate for meg selv. Det var jeg som sovnet på sofaen med åpen munn og mye lyd Zzzzz…) og med planer for morgendagen sovnet alle 5 i god tro på en ny solrik og flott høstdag!

Så feil kan man altså ta…det var full snøstorm!!!

Men, er man på tur så er man på tur! Det er bare å kle på seg for på tur skulle vi og med bekymring på at sommerdekka fortsatt sto fastmontert på bilen, trasket vi i vei…..

Nytt vaffeljern til bål var innkjøpt for anledningen og med vaffelrøre i sekken lå alt til rette for villmarkslivet….. Skjønt enige om at dette var dagen for en litt lengre tur før vi på nytt skulle iføre oss gallakjole (les: pysj) og reise til Downton Abbey (altså sofaen…)

Herre min hatt for en tur! Det var ikke lengre enn en mil, tur-retur, men når fem kilometer er i ren skjær oppoverbakke, slaps og sludd…..ja, da bikker det for meg altså! Jeg syns jeg klarte å holde motet opp lenge ved å si “bare rundt neste sving” og “dette må vel være den siste og verste bakken”, men neida…. I et svakt øyeblikk spurte jeg Mie om ho hadde knyttet noen bekjentskaper i taxinæringen her oppe (snøscooter-taxi….for det må jo finnes på sånne steder?…eller??)

Da vi endelig nådde målet 1004 moh var vi rimelig gjennombløte og iskalde. Utsikten jeg var lovet som belønning druknet i tåke og mørke snøskyer.

Med mot i brystet og vett i pannen og full enighet ble det bestemt at vi tok en meget kort pause for å få i oss litt fast og flytende næring før vi begynte på dagens høydepunkt….

..nemlig hjemturen (som kun bestod av nedoverbakker. Hurrraaaaa)!

Hundene var vel de som var ved best mot, tror jeg. Her sitter de på toppen….finingene… Rolfærn til venstre, kongen på haugen Thorvald og Milady Gerbara.

Og ja, for dere med ørneblikk….det er en flaske med tænnveske dere ser på bordet der. Det er bare tull å gå på tur uten om man allikevel har plass i sekken. Det kalles å være forberedt.

Siste hele dagen var vi veldig bestemte på at dette måtte bli den store vaffeldagen. Vafler stekt på bål med brunost. Det kan vel ikke gå gæærnt? Eller??

Med ekstra vedkubber, tennbriketter, tennvæske, klart vær uten nedbør og med frisk temperatur var vi klare for ny tur og lunsj i det fri.

I dag var dagen for å tømme sekken for mat og drikke og bare fylle den med opplevelser…..

Hittils ser det jo bare strålende ut….fyr på bålet, røre i jernet og sola som skinner…. Det er høstferie på sitt det beste vel?

Særlig! Det er akkurat slike bilder det florerer av på sosiale medier, men fortvil ikke. Bilder kan juge folkens! Når noe ser for godt ut til å være sant så er det som regel det.

For de neste syv forsøkene gikk like dårlig og på det åttende så tok vaffelen fyr og drømmen om å nyte vaffel med brunost i Norges flotte natur gikk bokstavelig talt opp i flammer.

Skal jeg finne noe positivt om flamberte vafler, så må det være at de sitter ikke like lett fast i jernet…..

…så da ble det vaffel med brunost da…endelig….

…og norskere blir det hvertfall neppe!

Mie påsto hardnakket at det smakte nyydelig, jeg har mine tvil.

Uansett brente vafler, slaps og minusgrader og tusenvis av meter over havet så har vi næringsvett og så lenge vettet er i behold så er kjøleskapet fullt, tenker jeg. Vi har spist biff bourguignon, pasta med bacon, sopp og fløtesaus, ostesmørbrød og vi har hatt lange og deilige frokoster sammen med The Crawleys på Downton Abbey….

…vi har spist godteri, ost og kjeks….vi har ikke tørstet eller fryst…vi har sovet i tykke, deilige dundyner og vi har fått ved levert på døra…. og vi har fått en forsmak på kong vinter. Jeg har blitt støl i både armer og bein og jeg har hatt en deilig tur tross ekstremt vonde leggmuskler.

Jeg er helt enig med Henrik. Det er opplevelsen som teller og ikke perfekte vafler (eller skogsfugl i hans tilfelle) som avgjør om en tur har vært vellykket eller ikke!

Så da gjenstår det bare for meg å takke så mye for turen og lånet av hytta og jobbe videre med hjemmeleksa mi før skolen begynner i morgen igjen.

Her blir det eksamensoppgave og ribbesteking i skjønn forening i dag.

Henrik kommer hjem fra jakt så da er det vel greit at jeg har vært i butikken og kjøpt litt mat, tenker jeg 😉

Håper dere alle har hatt en hyggelig uke 🙂

 

Klem fra Blomsterlise

 

 

 

Ut på tur-aldri sur, så lenge det er vin og mat i sekken…….og i den rekkefølgen.

Aldri hadde jeg vel trodd at jeg skulle bli ei vaskeekte skaukjærring, men det har jeg altså blitt med tid og stund.

Ja ja, vaskeekte og vaskeekte? Det var kanskje noe overdrevet men det kom helt naturlig mens jeg skrev 😉

Jeg storkoser meg på tur i mose og lyng, med barnåler og kongler i håret….ja, til og med den ufyselige hjortelusa kan jeg leve med…..så lenge jeg vet det er noen godbiter i sekken 🙂 og at det er sopp i sikte. For pause er viktig, Å finne en hyggelig plass vi kan sette oss og ta en kopp kaffe og kanskje en sjokoladebit. Ja, ja, i helgene blir turene lengre så da blir det gjerne noe mat som vi lager til og gjerne et glass vin eller to på meg.

Det er så deilig å komme seg ut i skogen, vekk fra motorlyder og vekk fra alt det du egentlig skulle og burde ha gjort.

Da er det godt å kunne skylde på at hundene trenger en tur, men når sant skal sies så er det like mye jeg som trenger den turen.

I går var det meldt strålende sol. Sikkert siste rest av sommeren og som den syke, syke Yr.no stalkeren som jeg er, ble denne Lørdagsturen bestemt tidlig denne uken. Det med å ta en skogstur trengs jo ikke akkurat å planlegges, men når værgudene byr seg frem på en slik måte tenker jeg at vi like så godt kan tilbringe hele dagen ute og også nyte middagen i det fri. Da, er det kjekt å planlegge bittelitt.

Henrik er aldri lei å be, han blir gladelig med og det samme med disse to firbeinte barna….

Rolf(-Aage) og Thorvald. Thorvald er det siste tilskuddet i Familien Kork, for de som ikke har fått med seg det.

Thorvald er en Engelsk Bulldog og er…..rett og slett bedårendes! En ramp og en plage som spiser og gnager på alt av møbler, lister og gjenstander, han er kraftig underbitt og har tenna på tørk og til tross for at han er bare en liten gutt på 10 måneder så har han raskt tatt kontroll over oss alle…..men herre min hatt, ikke lett å være streng mot denne hjerteknuseren……

Se det utseende da……<3

Men uansett, tur ble det denne lørdagen og etter å ha sjekket litt på kartet før vi dro så endte vi med å dra mot Skjeberg, til Syverstadmarka og blinka oss ut noe som het Tulletjern…..

Etter å ha hinket og haltet meg gjennom tr(ær og kratt, oppover og nedoverbakker kom vi til denne nydelige plassen….(selvfølgelig fant vi ut at det gikk en sti direkte til stedet fra der vi parkerte….i etterkant)

Selvfølgelig skal jeg se etter og plukke sopp på veien, det er jo halve moroa med en skogstur. I tillegg passet det godt med litt tyttebær til menyen og i all min iver etter å se etter alt jeg ville sanke i stedet for å se hvor jeg plasserte beina klarte jeg det kunststykke å tråkke over og dermed falt jeg så lang jeg var! Fytte i hæ….. så vondt det gjorde! Det kom noen meget upassende gloser (de mest upassende jeg kan, faktisk), men heldigvis klarte jeg å stable meg opp å stavre meg videre. Det nærmet seg middagstid må vite og når det kommer til mat er det utrolig hva jeg klarer å kjempe meg til 😉

Sopp og noen meget få, men dog så eksklusive tyttebær ble funnet frem mot leirplassen.

Nå er det masse traktkantereller å finne, så ut på tur med dere!

Etter å ha sjekket innholdet fryseren, som til min store glede var full av hjortekjøtt sa det seg nesten selv hva middagen denne dagen skulle bli.

Dagens middag: Ytrefilet av hjort, stekte amadinepoteter, stekt asparges, sprøstekt sopp i meierismør (kantarell, traktkantarell og piggsopp) og viltsaus med fløte og tyttebær (og en liten “dæsj” portvin)

Her steker hjortefileten og soppen side om side….

Etter at kjøttet er stekt og satt til hvile har jeg en dl vann i stekepannen for å koke ut pannen, tilsetter en liten dæsj med kjøttfond, salt og pepper……

…før fløten gjør kronen på verket.    

Litt tyttebær på toppen, mest som fargerik garnityr enn som smak da jeg ikke fant så mye som jeg ønsket.

Kjære all verden så godt det smakte!! Helt himmelskt! Om det var maten som var så sinnsykt god eller om det var omgivelsene som gjorde at det smakte så godt vet jeg ikke, men Henrik gav terningkast 10…og det skal jo godt la seg gjøres…..

Nå har jeg jo mer hjortekjøtt i fryseren så jeg har bestemt meg for å ikke “kjiipe” på det, Der er jeg nemlig litt fjern altså…har en tendens til å spare på alt som er godt og det ender stort sett med at jeg sparer så lenge at jeg til slutt bare må kaste det. Helt unødvendig selvfølgelig og der skal jeg skjerpe meg. Heretter skal jeg bruke det jeg har før jeg ikke får brukt det i det hele tatt.

Så etter endt herremåltid, var det bare å halte seg tilbake til bilen 

Kun avbrutt av en bitteliten kaffe og sjokoladepause (rødvin for meg selvfølgelig)

Det var veldig fine turløyper og flotte omgivelser å gå i, men til min skuffelse så var det ikke så mye sopp som jeg hadde ønsket. Ikke det at jeg trenger så mye mer. Jeg har et helt skap fylt opp med tørket sopp på glass, men det er den jakten, det å finne de. Det er den beste delen med sopptur.

I dag blir det ny skogstur for å finne sopp. Vi fant et nytt sted forrige helg hvor det krydde av traktkantareller. Det er bare såå deilig å komme seg ut i skog og mark.Middag skal det også bli. Menyen er kremet traktkantarellsuppe, med krutonger, sprøstekt bacon og revet parmesan.  Nå skal jeg straks i gang med å steke loffeterninger i olje og hvitløk som skal brukes til suppa. Mmmmm…

Jeg får bare håpe at beinet holder for i går kveld klarte jeg ikke å tråkke på det. Etter en natts søvn og hvile virker det noe bedre i skrivende stund. Jeg får surre det godt inn og ta på jaktstøvlene, de støtter godt og så får turens lengde bli ut ifra hva jeg klarer. Det viktigste er heller ikke hvor langt jeg får gått, men bare det å komme seg ut.

Ifølge Yr.no meldes det om perfekt værforhold til en tur i dag, så er det flere som har lyst så er det bare å begynne å forberede sekken. Husk å ha med godt med vann, man blir tørst av all traskingen. Dessuten kan det være greit å ha vann til slukking av bålet også. Bålforbudet er opphevet nå og det er utrolig hyggelig med et lite bål. Ta med noen pølser eller noe annet lettvint og nyt den fine dagen i dag. Kanskje kommer du hjem med masse sopp du kan tørke og uansett vil du hvertfall få ro i sjel og sinn. Det får jeg,

Endelig er jeg kommet til veis ende på dette innlegget. Det satt litt langt inne å begynne på denne blogginga igjen. Etter et og et halvt år siden sist var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kom til å skrive flere innlegg, men etter hvert har lysten kommet tilbake og i dag var den der for fullt og jeg har storkosa meg med både å legge inn bilder og skrive å tekst.

Sååhh, da skal du ikke se bort ifra at det blir flere etter hvert 🙂

 

God søndag i finværet <3

 

Klem fra Blomsterlise

Blomster til pynt…og hår til besvær…

24. juni er det Sankthans og hva er vel penere enn en blomsterkrans på hodet?

Langt, tykt og bølgende hår som flommer nedover ryggen (sukk, det er hvertfall hva jeg alltid har drømt om) og med en blomsterkrans, som prikken over i`en <3

Vel vel, alle kan vi ikke ha et slikt drømmehår MEN blomsterkrans kan vi uansett ha 😉

Jeg laget min idag og tenkte jeg skulle fortelle hvordan dere kan gjøre dette selv. Superenkelt og lett 🙂

-Bruk hvilke blomster dere vil MEN det enkleste er at de ikke er FOR store.

-Ikke ha for lange stilker (det blir for mange stilker oppå hverandre etterhvert…og dermet tykt og den kan lett knekke eller sprike når den skal formes rundt hodet.

-Jeg har med omhu valgt blomster med tynne stilker og små hoder (blir de for store kan det fort se ut som en pelslue ala russisk modell..ikke  lekkert!

-Bruk et bånd som “surre”underlag. Jeg vet at alle andre sier ståltråd men for nybegynnere er det enklere å surre på et mykt bånd. Dessuten er det mye enklere å knyte det rundt hodet når du er ferdig.

-La det være ca 15-20 cm med bånd før og etter blomstene (altså i hver ende av båndet) som du bruker til å knyte blomsterkransen med, når den er ferdig.

-Start med 1 til 2 små blomster og surr dette på med en tynn ståltråd. Gjerne Bouillontråd. Dette får du kjøpt i blomsterbutikken eller hobbybutikken. Er ståltråden for tykk vil blomstene ikke feste seg til båndet skikkelig og etterhvert vil de ramle ut eller du vil knekke stilken.

-Stram ståltråden hardt nok til at blomstene sitter fast men ikke så hardt at du “skjærer” gjennom stilken eller ryker bouillontråden.

-Jeg brukte også litt urter, bl.a rosemarin og ananasmynte. Dette gav også hårkransen en nyydelig duft sammen med duften fra hagerosene.

-Så er det bare å fortsette videre med farger og blomster av ymse slag. Husk å bevege deg “bakover” etterhvert som du surrer på blomstene, slik at du ikke blir stående å “stampe” på en plass.

Jeg laget min litt ekstra lang (tenkte jo at det ble lekkert å surre den 2 ganger rundt hodet med litt hår innimellom…og ja..(..ja, i hodet mitt så det riktig så flott ut men etter å ha prøvd den på foran speilet skjønte jeg fort at håret mitt hverken er langt eller tykt)så det ble med tanken, for å si det sann. 

Jeg er veldig konsentrert mens jeg holder på så, det er viktig å ha noe lettdrikkendes mens jeg “surrer” i vei 😉 

Når jeg var ferdig med en, så laga jeg like så godt en til Rolf også <3

Blomsterkrans til håret ble fra gammelt av brukt av Fruen på gården for å vekke åkeren.

Hun gikk i åkeren mens hun plukket strå og blomster og bandt dem til en hodekrans mens hun sang for å vekke den (åkeren altså)

Ja, så da måtte jeg bare jukse litt og knyte den sammen bak i nakken 😉

Ikke like lett å få festet den på Rolf. Han er litt av en stabukk. Vil han ikke, Så vil han virkelig IKKE!

Ikke heelt fornøyd med denne blomstergreia på hodet…

Jeg derimot, er fornøyd 🙂 Kan skyldes den utrolig lettdrikkende rosevinen med isbiter og jordebær jeg til stadighet fikk servert 😉

Fikk henta Maiken og prøvd blomsterkransen på hodet hennes.

Hun har både tykt og langt hår. I tillegg så har hun dreads.

Så der ble den mer riktig. 

Ja, da håper jeg dere har fått noen tips og tør å prøve dere på en egen hårkrans.

Og husk…, er du singel så plukk deg 7 sorter blomster og/eller urter på Sankthansaften.

Legg dem under hodeputen din og du vil drømme om din tilkommende <3 <3 <3

Ønsker dere en riktig god helg og en flott Sankthans med eller uten bål, til vanns eller lands.

Klemmer fra Blomsterlise.. og Rolfærn <3 som forøvrig har sovnet av utmattelse…..

 

#sankthans #sthansaften #blomster #fredrikstadblomster #hodekrans #blomsterkrans #sommer #hage #blomster #franskbulldog #korksterrasse #interflora

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top