Ikke akkurat verdens navle….

Nå har vi vært på tur igjen! Hele familien Kork denne gangen. Mann, barn og hund.

I utgangspunktet skulle vi leie en hytte på fjellet, men med min frykt for kuldesjokk og frostskader ble det Nössemark i sverige. Ja, hva skal man si…, langt ut i indremarka eller ødemarka som jeg kaller det. Du kan kjøre gjennom ødemarka  (unnskyld Aremarka) eller ta langturen som vi gjorde…om Ed og Systembolaget 🙂

2 familier på tur. Vi reiste med mitt søskenbarn, hennes mann og deres sønn.

Lene, jeg og Rolfærn reiste en dag tidligere for å handle inn og gjøre klart til menn og barn skulle komme fredagskveld.

Livredd for å møte på skrittende elger (midt i jaktsesongen) og på svingete veier…,tok det 3 timer før vi var vel fremme i huset vi hadde leid.

En gammel landhandler/bank som nå var gjort om til feriebolig. Denne enorme kassadagboken fra 1920 tallet lå på en skjenk og etter å ha bladd litt i den var det lett å skjønne at den tilhørte bygget fra den tiden det var butikk og bank. Med debet og kredit, kjøp av egg, mel og smør var det artig for en butikkdame å lese hvordan kassaapparatet fungerte for hundre år siden.

Et nydelig gammelt hus med masse sjarm og sannsynligvis en eller to som “aldri” helt har forlatt stedet for å gå over til den andre siden…, Skjønner…?

Vel, vel 🙂 Jeg merket ikke noe til dette (jeg tror jo ikke på sånt), men det gjorde de andre……også Rolf senset noe(n)…

Torsdagskvelden var som sagt forberedelser til resten av bermen som skulle komme på fredag. 

Vi forberedte oss så godt vi kunne vi,…. med deilig mat, rødvin og spill (ingen hyttetur uten spill) Lene hadde planlagt “Loff med overraskelse” til oss. Veldig lett å lage og et utmerket tips til en rask og deilig rett til til “jentene, damene, klubben, symøte” eller bare som en kveldskos.

Kjøp en litt ekstra god loff, skjær en stor firkant øverst i loffen og grav ut hele toppen, få med deg en god del av innholdet. Skjær så dette lokket i passende terninger (skal brukes til å dyppe med etterpå)

Samtidig smelter du litt godt smør (for meg er godt smør, meierismør) og ha litt finhakket vårløk i. Her kan det brukes purre, urter eller hva du vil som smakstilsetning) 

Skjær opp en god ost i terninger. Vi brukte Brie. Du kan også blande inn litt god pesto eller som vi gjorde Caramelised Onion Chutney.

Ha alt dette tilbake i brødet før du setter på topplokket igjen (i terninger, altså), sett hele stasen på aluminiumsfolie, hell over det smeltede smøret….

Pakk hele stasen inn og stek den i forvarmet ovn på 200 grader i 15 min. Ta den ut av folien og stek den ytterligere 5-7 minutter.
 

Så er det bare å nyte all den deilige smeltede osten.. Mmmm. Super måte å få brukt opp div osterester. Denne skal jeg lage med forskjellige osteslag neste gang….kanskje litt sprøstekt bacon som topping… Vi får se 🙂

Etter å ha inntatt dette herremåltidet med et par glass billig Italiensk pappvin og x antall runder med Yatzi var det bare å krype mette og fornøyde til sengs.

Skulle ønske jeg kunne skrive at Fredag opprant med strålende sol og skyfri himmel….det gjorde det ikke! Den opprant med bitende, sur vind som gikk gjennom marg og bein. Her var det bare å kle på seg alt vi hadde av varmt tøy, pakke nistekurven og søke ly innimellom trærne i skogen.


Kanskje kunne jeg være så heldig å finne litt sopp også…

Jeg fant, jeg fant….!

6 stk bitte, bitte små kantareller.

Så etter en liten rastepause med tørt og vått……….. og nær frostskadde fingre (Henrik insisterte på at jeg skulle pakke med meg hansker, men sta og egen som jeg er mente jeg at det kom jeg ikke til å trenge!)….

Gudskjelov at jeg hadde med et ekstra par med raggsokker. Det fikk funke som votter, (men ikke si noe til Henrik. Da blir det bare sann “hva var det jeg sa” og det er det verste jeg vet når han får rett i noe)

Så her sitter jeg da, med raggsokker på hendene 🙂

…. Etter å ha gitt opp soppletingen tok vi med alle de seks soppene hjem for å forberede velkomsten og mat til til guttane skulle ankomme.

Det ble viltgryte med rådyr, småløk, poteter, gulerøtter og rosenkål. Selvfølgelig servert med tyttebærsyltetøy og 1,5 eksklusiv kantarell som garnityr 🙂

Om noen tror vi kom i fare for å lage for mye saus…så kan jeg bare berolige med at det var ikke så mye som en dråpe igjen! Som Ari ville sagt: God saus er den “nye suppen”! Den yngre garden fikk selvfølgelig……. Taco.

De tre tenåringene (14, 17,18 år) syns selvfølgelig vi var midt i ingenmannsland. Selv om jeg var helt enig kunne jeg jo ikke innrømme det, så som jeg sa: Slapp av og nyt roen. Senk skuldrene og nyt stillheten. Men uten 4G, Wifi og med tomme datapakker ble det vanskelig å holde motivasjon oppe.

Da er det bare en ting som gjelder…, ta frem Yatzi og kortstokk og godtebollen!

Alle liker å spille spill. Så det gikk da på et vis.

Utflukt til lokalbutikken (den eneste butikken, vel å merke) på Lørdag med “Antik og Loppis” som lokkemiddel i bitende vind, gjorde at alle vi satt pris på å komme tilbake til “hytta” igjen. 

Henrik og jeg tok trosset vind og vær og tok en times skogstur. Vi fant ganske så mye kantarell. Faktisk så mye at det holdt til “voksenpizzaen” senere på kvelden.

Vi hadde egentlig leid båt av utleieren. 2 fiskeglade menn og en fiskeglad tenåring gledet seg stort til å prøve fiskelykken denne helgen, men temperaturen og den bitende vinden gjorde at de trakk seg og heller valgte innekos og hjemmelaget pizza fremfor båttur og fersk, nyfisket ørret.

Ja ja, både voksne og barn overlevde en helg på landet. Vi voksne syns det er utrolig deilig å komme langt bort på en stille og rolig plass. Uten lyder, trafikk og shopping muligheter. Bare levende lys, gode samtaler, quiz, fyr i peisen og god mat. Den yngre garde derimot….var sjeleglade.for å komme tilbake til sivilisasjonen igjen

Ekstra stas var det at utleieren jaktet og hadde et rådyr vi kunne kjøpe med hjem. Vi tok et på deling, så ganske snart skal det bli viltmiddag igjen!

Her har vi kommet hjem og Henrik er i gang med parteringen.

Ja ja, alt i alt så var det deilig med en tur vekk fra kjas og mas.Regner med at dette var siste frihelg dette året. Nå er det oppkjøring til jul som gjelder. Litt for tidlig hjemme i stua kanskje, men i butikken må det meste opp og frem nå. Idag skal altså juletrærne pyntes…… Det blir kost!

Fin fin søndag og klem til dere!

Blomsterlise

 

#nøssemark #nössemark #svenskastugor #helg #viltgryte #vilt #rådyr #rådyrgryte #fredrikstad #fredrikstadblomster #blogg #blomsterlise #blomsterliseblogg #tur #turmedgodevenner #franskbulldog #familienkork

 

 

3 ting på en gang!

Som jeg skrev forrige uke så er høsten innetid, hygge, levende lys og kos.

Gjerne i kombinasjon med gjester rundt et bord. For selv om jeg har store planer før hver eneste sommer om alle jeg skal be på grilling i bakhagen, kommer høsten som Julekvelden på kjærringa! Sommeren kommer og sommeren går, uten at jeg rekker alle de planlagte gjestekveldene jeg gjerne ville hatt.

Å dekke et bord i høstens farger er en takknemlig jobb! Du kan absolutt finne alt du trenger ute i naturen, i blomsterbutikken eller som jeg gjorde… begge deler!

Noen av mine hortensiaer i hagen var på sitt aller flotteste og selv om noe i meg syns det er grusomt å skjære av blomstene når de er på sitt aller fineste, så vet jeg at det står om dager før de naturlig vil bli stygge av for mye regn eller det som verre er…. frost!

Ikke ser jeg de lenger heller. De står bak i hagen og innen jeg er hjemme så er det blitt mørkt.

Men først maten!

Lammeskanker! Mmmmm…., lam er bare det beste jeg vet og det er bare å spise det så ofte som mulig mens sesongen er her.

Lammeskanker er utrolig lett å lage. Beregn en lammeskank per person. Brun de på alle sider. Salte og pepre.

Mens skankene brunes, kutter jeg opp 2 hele kinesiske hvitløk, 3 rødløk (må gjerne bruke vanlig gul løk) og en stor gulrot.

Fres dette i en egen kjele. Gjerne en som du kan sette rett inn i stekeovnen senere.

 

Ta ut skankene av stekepanna og kok stekepannen ut med 2 dl vann. Hell dette over i kjelen.

Tilsett en boks hermetiske tomater og et realt glass med rødvin (eller Kirsebærvin som jeg brukte) 

Legg så skankene tilbake. Sett på lokk (eller dekk med aluminiumsfolie).

Sett hele kjelen inn i stekeovnen på 150 grader i 2 timer eller 180 grader i 1,5 time hvis tiden din er knapp til gjestene kommer.

Mens dette står i ovnen skreller og kutter du mandelpoteter og sellerirot i biter. I en annen kjele gjør du klart fargede gulerøtter og/eller forskjellige typer beter.

Dette setter jeg til koking en halvtime før gjestene kommer. Når det er ferdig kokt så hell av vann og sett på lokket igjen. Gulerøttene og betene er best når de er litt faste og gir litt tyggemotstand.

Når du tar ut kjelen med skankene fra ovnen, løft de forsiktig over på et fat, hent stavmikseren og mos alt som er igjen i kjelen til en tykk saus/pure. Smak til med salt og pepper.

Den sausen er sååå god at du kan like gjerne dekke på med skje i tillegg til kniv og gaffel. Det er garantert noen som vil spise resten av sausen med den 🙂 Det er isåfall et godt tegn på at gjestene liker maten og av meg blir det betegnet som en hyllest til kokken 😉

Potetene og selleriroten moses, ha i 2 ss med godt smør, litt fløte og en klype salt.

Grønnsakene har jeg over i en kjele med smeltet smør, akasiehonning og litt timian før jeg surrer (glaserer) de raskt på høy varme.

Når du skal legge det opp på tallerken, start alltid med potetmosen, grønnsaker, saus på ene siden og plasser lammeskanken stående i mosen. Server med rørte tyttebær og gjerne noen stekte kantareller hvis du har 🙂

Så var det tilbake til bordet. Hortensiaer med sin flotte høstfarge, et par ranker med flammefarget villvin, høstrøde lysglass i marmor”look”, litt nyper, glass med gull og linservietter

Så kommer gjenbruken av Hortensiaballene.

De fleste har en slik kleshenger hengende i skapet.

Snu den opp ned og rett ut kroken. Den lange flate enden trykker du nedover på midten og på sidene trykker du den sammen.

Da har du brått et hjerte. Super å surre bitte små bunter med hortensia etter hverandre. (bruk vikletråd du får kjøpt i blomsterbutikkene, til å surre med. Surr hardt nok til at det sitter fast, men ikke så hardt at du knuser stilkene)

Surr på små bunter helt til du har dekket….

…hele hjertet.

Lag en liten hempe bak og….

…heng den på døren. Et nydelig høsthjerte du kan ha på døren frem til julekransen skal opp.

Da ble det ble tre ting på en gang i dag, da. Litt borddekking, litt mat og et tips til dørkrans.

Så da er det bare å finne fram hengeren, kutte hortensiaplanten og surre i vei…

Fin søndag ønskes deg fra Blomsterlise 

#lam #lammeskanker #blomsterlise #fredrikstadblomster #mat #hortensia #dørkrans #bordpynt #høst #blomster 

Når enden er god… er sommeren over…! For alt godt har jo en ende!

Her sitter jeg og som dere ser….med sprudlende humør, full av pågangsmot  og en enorm entusiasme ….

…..  Det var på tide å plukke fra hverandre og rydde inn alt som var sådd, plantet og bygd opp i løpet av våren og sommeren

Etter timer med nesa i jordhaugen og rompa i været, var det nå på tide å rydde det bort igjen.

Jeg høres nok en smule drastisk ut, men det føles som om vi bare river fra hverandre alt som vi har brukt en hel vår og sommer på å bygge opp.

Med planter, potter og sittegrupper overalt er det litt av en jobb å skulle fjerne dette på bare en dag.

Med dette friskt i minnet som bare er noen få uker tilbake i tid…hvor kveldene var lange og varme….

…ser det nå slik ut.

Gult, grått og vissent. Til og med fuglen i buret har blitt vippet av pinnen og bare venter på å overvintre i varmere strøk. (Den har ikke dødd altså…den er uekte)

 

En grønn og frodig hage…..


 

…har blitt til dette! Ikke lett å vite hvilken ende man skal begynne i.

 

Sittegruppa som ble bygd i sommer er et trist skue. 

Her fra bedre tider.

 Lyslenker, seiltak, puter og stæsj har nå fått sin plass i kjelleren i påvente av en ny og forhåpentligvis varm vår.

I grunn så klager jeg ikke over at høsten er her, altså. Den bare kom så altfor brått…., for meg som virkelig misliker minusgrader og snø er høsten en påminnelse om hva som snart kommer… 

Uansett syns jeg vi har hatt en deilig sommer. Den gikk bare så altfor fort! For min egen del har den vært perfekt. Akkurat passe hagevær og her bak i hagen hos oss er det aldri vind. Bare lunt og deilig. Jeg tror vi har tilbragt hver eneste kveld ute siden midten av mai til midten av august.

Denne uken derimot syns jeg det har vært altfor kaldt og surt! Her har pensjonisten i huset (altså meg) lagt på varmeteppet i sengen, varmepumpa går jevnt og setevarmeren i bilen blir brukt hver eneste morgen.

Det viktigste er å ikke fryse! Så en dag i hagen i sur vind er det på med ull, skjerf og lue!

I fare for nattefrost var det nå viktig å få reddet litt planter til neste år. Uten drivhus har vi ingen mulighet til å overvintre alt,. noe må derfor bare stå ute så lenge det går før frosten tar drepen på de!

Jeg rakk å få plantet litt løk. Ca 150 tulipanløker. Så nå er det bare å vente på våren og et bugnende mini-amsterdam i bakhagen 🙂

I disse krukkene skal det bli lave, tykke, knitrende tulipaner i rosa og sort/lilla. Det går helt fint å plante løk i krukker, bare sett krukkene litt lunt og nærmere husveggen om det blir for kaldt.

Der hvor det var små blomsterbed dyttet jeg ned så mye løk jeg fikk plass til og resten ble fylt opp i krukker og kar.

Rolf oppmuntret som bare han kan….med kjærlige kyss…

…..men han blir fort sliten og trøtt den gutten…

…så etter en halvtime syns han nok var nok og la seg godt tilrette i hagestua. 

Vi derimot, fikk gravd opp det som skulle graves opp. Plantet det på nytt i store plastkasser og fikk det ned i kjelleren på garasjen.

Noe fylte vi inn i det bitte lille drivhuset, før vi isolerte det så godt vi kunne med bobleplast og gamle tepper.

Alt av tomater, chili, paprika og løk ble høstet. Henrik ville prøve å lage en form for hjemmelaget Salsa.

Med lime, sukker og hvitløk og et par timers putring i kjelen, ble det kjempegodt! Så da fikk vi jo brukt alle tomatene jeg sådde til noe.

Nå er det bare å få stablet bort resten av hagemøblene og få ryddet bort litt småtterier, så er hagen vinterklar.

Så håper jeg vinteren blir mild, så både plantene (og jeg) overvintrer og kan blomstre på nytt neste år.. Resten av høsten får gå med til innekos med tente lys og matlaging….og litt planlegging av neste års hageprosjekter.

 

Det er jo også hygge, syns jeg 🙂

God søndag til deg!

 

Klem fra Blomsterlise.

 

#hage #hagefredrikstad #kjølshunn #korksterrasse #høst #snartvinter #blomsterlise #blomsterliseblogg #fredrikstad #fredrikstadblomster #løk #løkplanting 

 

Høflig eller ikke høflig……? That’s the question

Nå var det med nød og neppe at jeg måtte bli igjen i Italia et par ekstra dager, men i siste liten kom jeg med flyet 🙂 Ikke det at jeg ble stresset på noen som helst måte på den tanken, men det var en tydelig misfornøyd ektemann jeg dro hjemover med… Det får komme til slutt, først tar vi alt det hyggelige mens alt bare var glede, alle var ved godt mot og stemningen var på topp.

Henrik hadde et ønske om en ny Italiatur mens flyplassen på Rygge fortsatt er i drift.. Kort vei til flyplassen, drøye 2 timer i lufta, 10 minutters kjøring og vips er man fremme på et nydelig sted. Altså Bergamo i Italia.

Denne gangen leide vi en leilighet med to soverom og vårt eminete reisefølge som er minst like sosiale som oss syntes dette var en glimrende måte å tilbringe en langhelg på. Felles leilighet, 2 soverom, 2 bad, uteplass og egen hage.

Leiligheten heter Porta Dipinta House og ble booket gjennom Booking.com.

Nydelig leilighet, sentralt i gamlebyen i Bergamo, fullt utrustet kjøkken og…

…deilige senger. Dog var det dobbeldyne….det funker dårlig mellom Henrik og meg. Så den kampen vant jeg, for å si det sann…

Som alltid i Bergamo…, vakker utsikt fra toalettvinduet 🙂

Vi var en raskt tur på toppen med banen, men med litt få spisesteder og midt i lunsjrushet valgte vi å dra ned til gamlebyen igjen og ta lunsjen på vårt faste sted. Jeg har ingen anelse om hva den restauranten heter, vi kaller det bare for “Mamas”. Vi var de eneste som fikk sitte igjen mens de stengte for en “riposo” (altså det samme som en siesta). Da stengte de restauranten i en time hvor personalet samlet seg til et felles måltid og en times sosialt samvær. En annen dag vi kom og det var helt fullt, tryllet de raskt frem et bord og sa: “Dere har jo tross alt reservert” 😉  (Vi hadde overhodet ikke reservert) Klart, at får man et slikt godt forhold til personalet og stedet..velger man jo det om og om igjen <3

Så om du er på tur i Bergamo, så er dette siste stoppested i gågaten i gamlebyen før buen… Se etter de oransje dukene 🙂 Dere vil forstå når dere kommer dit. Og for all del, hils til “Mama” fra oss 🙂

Forøvrig var det på dette stedet jeg av høflighet drakk de 4 likørene som gjorde at klokka på armen min begynte å sakne…..det kommer etterhvert.

Italia er bare  pent! Vakkert landskap, grønt og frodig, utrolig sjarmerende hus og bygninger og er du interessert i kunst, kultur og historie finnes det mengder med museum, landemerker, kirker, katedraler og steder du kan oppsøke. Jeg tror hver eneste bygning i gamlebyen har en historie om man bare er interessert og spør lokalbefolkningen.

Kirker, tårn og severdigheter gjorde vi oss ferdig med første og andre gangen vi var her, så denne gangen var det ren nytelse og hygge som var formålet.

Gang på gang blir jeg sjarmert i senk av disse vakre murhusene med skodder og blomsterkasser, sjarmerende dører og de vakreste hager.

Uansett gamlebyen i Bergamo er en usedvanlig vakker og sjarmerende plass.For deg som ikke har vært her tidligere så deler jeg det inn i 3 deler.

Du har Bergamo by. Selv nå på vårt 3. besøk har jeg aldri hatt et ønske om å besøke selve byen. Om du nå velger deg et hotell der, så går det en bane rett opp til gamlebyen..altså:

Bergamo Citta Alta. Det er her sjarmen, de vakre husene, den flotte utsikten og de trange brosteinsgatene er. Vil du unngå for mye turister så gå inn i en sidegate til høyre eller venstre et eller annet sted… Du kan umulig gå gæærnt for så stort er det ikke 🙂

Meen, så finnes det altså en bane til som går enda høyere opp. 

Har overhodet ingen anelse om hva det heter der, men det er nok bare å spørre seg frem. Da kommer du helt opp på toppen. Der er det to spisesteder (som jeg vet om hvertfall), en utrolig utsikt….nesten så man mister pusten og absolutt verdt et besøk.

Det går fint å gå opp også, men for oss (meg) med under middels kondisjon vil jeg anbefale taubanen opp også kan du heller ta beina fatt og gå ned igjen… Vakker utsikt og fantastisk flott med sine gamle sjarmerende hus og fantastiske frodige hager. Dessuten så finnes det minst et sted du kan nyte en kald drikke på vei ned igjen… (eller du kan ta banen ned igjen også)  ………….. Sørg for å ha nok lagringsplass til bilder. Du vil garantert knipse mange!

Er du litt over gjennomsnittet interessert i hage og blomster finnes det også en Botanisk hage du kan besøke.

En kveld overrasket Line oss med hyggelig kveldsmat i bakgården. 

Da hadde hun sneket seg unna og handlet inn deilig Italienske spesialiteter tidligere på dagen.

Nydelig skinke, lokale oster, oliven, foccacia….og vin selvfølgelig!.

Med tente lys, deilig temperatur, hyggelig stemning, mat og vin…..
 

….kan jeg fortsatt ikke skjønne at formen min dagen derpå (altså hjemreisedagen) var så bedrøvelig! Nå i ettertid, lurer jeg på om jeg kanskje brygga på noe,jeg….

Siste dagen opprant med skyfri himmel, strålende sol og nydelig temperatur.  

Flyet gikk ikke før på kvelden så etter frokost, pakking og utsjekking var det å rusle avgårde igjen. Vi skulle jo ha lunsj og selvfølgelig “et must” for meg å handle med ost hjem.

Jeg bestiller jo alltid et ekstra kolli på vei hjem må vite, kun for å få med meg nok ost. Så her skulle det handles, ja

Turen endte selvfølgelig hos “Mama” og lunsjen ble inntatt der.

Men så var det denne “influensaen” jeg brygget på da… Etter en stund måtte jeg bare ut å gå litt. Frisk luft og fart på beina hjelper alltid…(har jeg hørt)

Fant meg en blid kamerat som jeg delte litt nøtter (og en” mojito to go”) med….

….og etter det, merket jeg at gåturen hadde hatt god innvirkning på både humør og lavt energinivå. (Sann i ettertid tenker jeg at det var den Mojitoen som gjorde utslaget på akkurat det)

Så da var det bare å gå tilbake til “Mamas” med litt lettere skritt, friskt humør og ved godt mot for resten av ettermiddagen.

Så skjedde det altså at det gikk litt gæærnt. Ikke mye, men litt..

For før vi fikk dra (selvfølgelig med driks på bordet og kyss på alle kinn), fra “Mamas” ble vi servert en gratis drikk, snaps, avskjedsdrikke…(kall det hva du vil)

Så 4 stk Limocello-likører (sitronlikør) kom på bordet…som ingen var videre lystene på. Ansvarsfull og høflig som jeg er…syns jeg ikke vi kunne gå derifra uten å drikke den opp! Åsså jeg da, som egentlig ikke liker “raske” drikker! Så da “tok jeg fire pinner for landet” jeg, bare sånn for høflighetens skyld..

Dumt! Ille dumt!

Og mens to likører i hvert bein begynte å gjøre sitt inntog, hadde vi fått det travelt med å komme oss nedover gaten og til drosjen som ventet.

Men vent et øyeblikk her…!  Formaggio!!!!! Jeg skulle jo kjøpe ost! Mye ost!!!

Nesten nede ved plassen hvor taxien ventet ……, var det bare å legge veska godt på tvers av magen, ta helomvending, sette inn ekstragiret og starte oppoverstigninga i raske og meget lange skritt! Jeg kan virkelig kunsten med å gå raskt, skal jeg bare si!

Her var ingen tid å miste, det var bare å skritte ut. I godt driv med lange skritt og 2 likører i hvert bein nærmest fløy jeg gjennom gatene med syvmils-joggesko og helt opp i enden igjen hos min faste ostehandler. Mens jeg higet etter pusten for å klare å uttale ordet ost… oppdaget jeg til min forferdelse at butikken var stengt!!! Krise!!

Jeg trykka nese, munn og kjaker godt inn i glassruta og der.. der inne i mørket stod min Italienske Casanova, min vakre, flinke ostekjenner og vinket til meg <3

Selvfølgelig fikk jeg komme inn bak låst dør og her var jeg nå mutters alene med min Italienske ostecasanova <3

Private shopping. Det vet jeg foregår i kongelige og celebre kretser…åsså meg da 🙂 Kan det bli bedre, tenkte jeg.. (da).

Tørst som jeg var spurte jeg ydmykt og pent om han hadde en iskald øl jeg kunne få kjøpt (jeg hadde tross alt nesten løpt Bergamo maraton) …….hvorpå han raskt var på bakrommet og kom ut med…… en flaske iskald hvitvin.

En flaske altså!! Åsså jeg som fra før av sliter med høflighetsdrikking…..ikke er jeg glad i hvitvin heller. Så sant det ikke er en Chabilis som kiler i munnvikene og er tørr som sand i Sahara.

…men tørst var jeg og vina smakte nydelig, så da var det bare å starte på smaking av ost….og drikke vin, kjøpe ost, smake ost, drikke vin….osv..

Gudskjelov at vi akkurat hadde fått vakumeringsmaskin i gave. det var bare å snurre osten inn i folie og stappe ned i poser…

(Vanligvis vakumerer de også for deg) men det hadde jo ikke jeg tid til…

…det var bare å snøre fast syvmilsstøvlene og starte min hasardiøse ferd nedover i Bergamos brosteinsgater….mot taxien som ventet …på overtid.
Beklageligvis slo mine høflighetsprinsipper inn for 2.gang denne ettermiddagen…så vinflaska var selvfølgelig blitt tom og beina mine “surra” og gikk liksom litt på egenhånd.

Det gikk nok ikke så raskt som jeg trodde…. Reisefølget mitt var ikke videre imponert da jeg omsider dukka opp nynnende på “Diggiloo diggiley, himlen öppnade sej, det er knapt man sina ögon tror….trala la la la…och jag börjar nestan sveva-va i mina sjumilsjoggeskor…bærende på to tunge, velfylte poser med ost….

Sta og egen som jeg er (sier Henrik da…) surra jeg meg litt bort på flyplassen også…, såvidt jeg rakk innafor døra på Ryanair flyet SOM GIKK ET KVARTER før tida. Så heller ikke her føler jeg det var kun min skyld at det var like før jeg fikk et par ekstra fridager i Italia…. (… bare fordi jeg absolutt skulle finne røykerommet og kjøpe makroner i siste liten) 

Uansett, flyturen gikk fabelaktig. Akkurat som jeg ønsker. Jeg sov min søteste søvn avSLAPPet og fin…(det kan diskuteres, sier Henrik)

Akkurat slik en flytur bør være 😉

Vel hjemme var det bare å pakke opp osten, dele de i passende forsvarlige stykker og vakumere de.

 


 

Så til syvende og sist ble det 11 kg ost…sånn helt på tampen 🙂

Ikke rart det gikk med en hel flaske hvitvin i prøvesmakinga da?

Og om dere tror at Henrik fortsatt er slapp (les: grinete) over kjærringa si (bare fordi jeg surra litt lenge med ostecasanovaen og bittelitt på flyplassen)….så kan jeg fortelle at det er han IKKE 🙂 

Moralen er uansett: Ikke vær for høflig! Det kan  faktisk gå gæærnt! (Ikke alle som har en så tålmodig kæll som meg)

Høflig eller ikke høflig? Hva tenker du?

 

Arrivederci (På gjensyn…eller: Ha det så lenge)

 

Klem fra Blomsterlise

 

 

#bergamo #italia #bergamoitalia #bergamoitaly #italy #ost #formaggio #bergamocittaalta #portadipintahouse #fredrikstadblomster #blomsterliseblogg #tur #ferie #weekendtur #weekend #godmat #godtselskap #godevenner #ferie #rygge #ryggeflyplass #ryanair #blomsterlise #flyskrekk #finereisevenner #lineogjarle

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top