Urtehagen i hagen.

Jeg blir så imponert over noen menneskers evne til å ha orden absolutt over alt.

Uansett hvor mye jeg rydder og ordner opp på et sted…så samler det seg bare på nytt et annet sted. Jeg er typen som bare flytter rotet rundt.

Jeg skjønte ganske fort at det ville bli en slik plass bak det nye drivhuset. “Jeg bare setter det her så lenge” er en livsfarlig tanke, for før jeg vet ordet av det så er det fullt av greier som i påvente av å bli brukt ser ut som en skrothaug. Det hadde ikke vært hyggelig for naboen så jeg måtte finne på noe som så litt bedre ut enn det her.

Med minst 50 krukker, kar, baljer og trekasser som ikke hadde noen fast plass tenkte jeg at de fikk få dette området. Jeg måtte bare få satt de i litt system. Mange av de inneholdt overvintrede urter så da tenkte jeg at dette område kunne bli en forlengelse av grønnsaksavdelingen. Nemlig en egen urtehage.

Som vanlig kom ideen en søndags morgen og som nok et uplanlagt prosjekt bestemte jeg meg for at det ikke skulle koste noe. Jeg skulle bruke det vi hadde og hele formålet var at rotet skulle ryddes og settes i system. At det skulle bli hyggelig å se på rotet, rett og slett.

Nedoverbakke og ujevnt underlag gjorde det litt vanskelig, men med litt restematerialer, kantebånd, takstein, masse bark og noen skiferplater skred det etter hvert frem en liten urtehage.

Fortsatt hadde jeg mengder med terracottapotter til overs og de ble brukt i høyden.

Et armeringsjern plassert godt ned i bakken og så er det bare å tre pottene nedpå. Start med den største og fortsett til den minste i toppen. Sett de litt på skrå så de hviler på kanten av potten under og så avslutt med en potte opp ned helt til slutt for å skjule jernet i toppen.

Husk at du ikke bruker de aller minste pottene til dette. Det tørker fort i solsteken så sørg for at pottene rommer en fornuftig mengde med jord til plantene så de holder på fuktigheten i mer enn bare noen timer.

Jeg hadde mengder med potter så jeg fikk to tårn. Det ene fylte jeg med forskjellige timiansorter og det andre med diverse oreganosorter.

Og enda hadde jeg et lite jern igjen og noen flere potter så det ble et lite tårn i blomsterbedet bortenfor også. Når jeg ser det nå så tror jeg at jeg vil ha mørk rød blomkarse i disse pottene til sommeren.

Rabarbraplanta har fått plass og inn til den stygge garasjeveggen plantet jeg to pipeholurter som jeg håper vil dekke hele veggen etter hvert.

Jeg tror den lille plassen bak drivhuset rommet over 30 forskjellige sorter tilslutt. Det var bønner, reddik, neper, artisjokk, salater og masse forskjellige urter.

Men det beste av alt var jo at jeg fikk en orden i rotet og bonusen ble en aldri så bitteliten utvidelse av hagen.

Minuset ble jo selvfølgelig at jeg nå kom til å lage meg en ny roteplass for jeg har alltid noe mer på lur som jeg kanskje kan få brukt for og ikke vil kvitte meg med. Og stadig vekk finner jeg nye ting jeg bare måå ha som jeg kanskje, muligens kommer til å få brukt for. Huff altså, jeg skjønner jo bare mer og mer at jeg lider av samlemani og sterk angst for å kaste ting… Jeg vet faktisk hvorfor også. Ved et par anledninger har jeg hatt storopprydning og kastet eller gitt bort ting jeg har angret på i etterkant. Som den fine sorte jernsengen med messingknotter på som jeg kjøpte for 200 kroner på en svensk auksjon… Den ga jeg bort for mange år siden. Tenk det! Det gjør vondt langt inn i hjerterota mi når jeg tenker på det. Ja, jeg vet det bare er en ting, men jeg tror det er akkurat den tingen som gjør at jeg har utviklet min angst for å kvitte meg med ting.

Men Henrik vet dere…, han vet råd….

Han foreslo at han kunne bygge på veggen her hvor utedusjen stod. Her hang det noen gamle morkne kjerrehjul omkranset av klematis som utover sommeren skjulte innsynet. Utedusjen var uansett klar for utskiftning og jeg var overlykkelig for at det var han som selv kom med forslaget (dere vet jo nå at Henrik jobber absolutt best om det er han som kommer med forslaga. Jeg bare spiller med, lovpriser og stryker han medhårs…).

Veggen fikk et par etterlengtede strøk med maling og underdelen fikk brun beis. 2 drueplanter som tidligere stod ved hagestua og sturet over for lite sol, fikk flytte ned i bakken her hvor solen steker til den går ned. Målet er selvfølgelig at denne veggen skal bli grønn og bugne av druer (så vi får se….)

Ikke bare bare lett å lage et bed i nedoverbakke, men jeg tror drueplantene skal klare den oppgaven.

Det eneste vi beholdt fra den gamle dusjen var dusjhodet. Det ble montert på et kobberrør og den gamle skjermveggen (som jeg tok fra skrothaugen hos ei venninne) var nå helt morken og kasteklar. Ny skjermvegg ble montert…

..litt planter, steiner og stæsj….

…så er vi klare for kveldsdusjen ute igjen. Det er virkelig bare noe av det deiligste på en sommerdag. Etter en dag med “haging” som jeg kaller det…å kunne ta med seg kveldspysjen ned hit, dusje i det varme vannet, sette seg på den grønne benken foran drivhuset med et glass vin og se utover skogen mens sola går ned for kvelden…. Ååhh, som jeg gleder meg til sommerdager igjen..

Og se som drueplantene (til høyre) koste seg og villig vokste utover sommeren…

Det nest beste med dette var jo selvfølgelig skilleveggen som Henrik bygde på for bak der kan jeg nå samle trillebårer, utstyr og alt ting og tang jeg skal ta vare på uten at det syns. Akkurat sånn rydding som jeg er best på…simsalabim..borte vekk bak en vegg 🙂

I dag kunne jeg ønsket meg en skogstur, men med det været tror jeg det blir innekos i stedet. Jeg skal så litt mer, kanskje gjøre litt lekser, kanskje rydde litt på vaskerommet, fortsette å tenke på om jeg kan få plass til en pizzaovn i hagen….og så blir det flesk og duppe til middag.

Det blir nok en bra søndag, tenker jeg….

God søndag til deg.

 

Klem fra meg ❤

Blomsterlise

Drivhus for n`te gang.

Etter at høsten endelig var kommet og hagestua var ferdig brukte vi den hver helg det første året. Uten tv var det deilig å sitte der inne med en bok, kinasjakk og radio, og bare se ut på hagen gjennom de store glassvinduene i all slags vær.

Tiden frem mot jul går ganske så fort og jeg er fornøyd med at kveldene kan brukes til annet enn vanning og kniping av blomster, men det varer akkurat til kalkunen og rødkålen er svelget og rakettene er skutt opp. Da kommer kløen etter vår og hage over nattan. Frem med gamle hageblader, og bildene jeg har tatt gjennom sommeren blir ofte sett på. Lengselen etter vår, sommer og farger er nesten uutholdelig.

Så sitter jeg der da, i hagestua en helg og surmuler litt over det drivhuset jeg fortsatt ikke har. Den tiltenkte plassen til et drivhus er jo nå brukt opp og det er litt deprimerende. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvor vi kunne få skviset inn et lite hus til, før det slo meg at hønehuset måtte ofres….

Da skal jeg si det ble fart i meg. Jeg googlet og leste om alle mulige drivhus i størrelser og prisklasser. Side opp og side ned, og siden budsjettet for dette allerede var sprengt i filler på hagestua måtte dette koste minimalt. Ikke var det snakk om å bygge noe selv denne gangen heller…ærlig talt, da tror jeg Henrik hadde fått anfall.

Jeg fant et fra Byggshopper og det til en super pris, bestilte og fortalte det til Henrik…i den rekkefølgen.

Litt oppgitt (men ikke så gæli som jeg hadde forventet) ble han, men han var veldig ferdig med hønehold og etter litt syns også han det var en perfekt ide. (Jeg er ikke ferdig med høner, men det vet ikke Henrik enda….)

I påsken i fjor kunne vi endelig starte.

Siden jeg er et surrehue med bilder og har ny PC fant jeg ikke noe bilder fra hvordan det så ut før vi begynte. Jeg måtte gå inn på Nrk fra vi var med på Hagen min og ta et bilde der. (Fikk du ikke sett det kan du se den her ) Men slik så det altså ut ..på sommeren, vel og merke….

Etter at rammeverket var på plass gikk vi løs på monteringen. Jiiisesss, så mye deler! Her var det bare å smøre seg med tålmodighet og ta en ting av gangen. Her kommer 2 av de 4 bildene jeg tok med deler.

Det var nesten så jeg mistet pusten bare ved synet. Jeg har aldri likt byggesett, puslespill eller lego, så dette ville bli en utfordring.

Jeg ble ikke mindre slapp av å se på bruksanvisningen heller……

Uansett, sokkelen var allerede oppe så det var for sent å snu nå. Her var det bare å ta en ting av gangen OG følge bruksanvisningen til punkt og prikke. Alt var merket til hver minste lille detalj så det var bare å gjøre som det stod på tegningene og ha tålmodighet…det er der det glipper for meg, vet du…. Jeg var jo brennsikker på at dette var gjort i en bråvending. Den gang ei…..

Vi fikk det opp i løpet av påskedagene og som vanlig ballet det på seg, som det som vanlig gjør når jeg er involvert….

Litt grått og trist rundt enda, men det er tross alt bare tidlig vår. Her er gulvet ferdig med terrassebord og reisverket er klart. Det var klart for å sette inn glassene. Vi hadde fått levert polykarbonatplater i stedet for glass og i påvente av at de riktige glassene skulle bli levert startet jeg oppgraderingen av området rundt drivhuset. Selvfølgelig med hodet fullt av bilder om hvordan det tilslutt skulle bli…..

Jeg kunne valgt å gi dere bare de pene bildene…, men det er jo ikke morsomt? Så sånn så det altså ut rundt oss…..

Men altså, det er ikke søppel eller skrot. Jo, kanskje litt, men det er skrot som kan brukes. Det er staur, jernunderstell (til bord), stoler (som skulle males), trekasser og masse stæsj som jeg kanskje kan få bruk for. Selv om det ser ut som jeg tar vare på alt, så gjør jeg ikke det. Jeg kaster det jeg vet er ubrukelig og tar vare på det jeg ser muligheter med. Så sånn er det med det…!

Uansett da, så skulle jeg oppgradere rundt dette drivhuset og for å få begynt med dette måtte jeg flytte på alt dette greiene da. Som dere vet så er jo jeg våken i otta, mens Henrik snorker til formiddagen. Det er da jeg påstarter alle prosjekter  som jeg tror jeg kan klare alene, men som etterhvert eskalerer og som Henrik etter en tid uansett må hjelpe til med…

Ryddet ble det og nå måtte det bare fylles på litt masse for å få rettet opp. Det måtte mye masse til for å få det jevnt rundt drivhuset. Her skulle jeg ha blomster i potter, bed og pallekarmer med alt jeg skulle dyrke. Jeg skulle ha sittegruppe hvor vi kunne sitte på kveldene med et glass vin mens vi skuet utover naturen….sukk, det er så mye jeg ser for meg oppe i hodet…

Ryddet ble det og hageavfall fra alle potter og materialrester fra hagestua ble brukt som fyllmasse og med mengder med jord ble det etter hvert en ordning.

Det ble kastanjegjerde rundt og for å holde ugresset i sjakk som etter hvert vil komme ble det lagt duk.

Endelig kunne jeg plassere pallekarmene og det er da det begynner å bli et bilde av hvordan det tilslutt ville bli. Henrik som ikke har evnen til å se hva jeg ser i hodet, begynte nå å skjønne hva jeg hadde sett for meg mens jeg nå hadde gått videre til å drømme om alle grønnsakene jeg skulle høste etter hvert.

Også denne gangen gikk det med mengder med jord….

Det begynner endelig å jevne seg ut rundt sokkelen.

Planter som før stod foran hønehuset hadde jeg gravd opp i håp om å redde. De ble plantet ned igjen så fort jeg fikk en plass klar. Jeg fikk kjøpt to avblomstede Magnoliatrær som var brukt på en messeutstilling for en rimelig penge, så de kom kjapt i jorden ( gleder meg til å se om de kommer med blomster i år).

Nok et lag med duk ble lagt (som dere sikkert vet er jeg ikke glad i å luke) før vi kunne begynne å fylle på sjøsingel. Klok av skade hadde jeg denne gangen bestilt på forhånd. Riktignok bare en sekk…og det holdt jo ikke lenge…

Så jeg måtte bestille en til…..

…og enda en. Tre sekker gikk det før alt var dekket og når det er sagt så tror jeg jaggu jeg må ha en sekk til i år. Innimellom bestilling og venting på mer sjøsingel ble pallekarmer fylt med jord. Det går fire sekker per pallekarm, så med doble karmer trengtes det åtte sekker i hver. Den gamle krakken hadde fått seg et par strøk med maling og jeg begynte å plassere litt og litt etter hvert som noen områder ble klare.

Nå hadde vi igjen delt på oppgavene så Henrik tok de siste justeringene mens jeg fikk orden utvendig og vasket glass. Nå var det bare pur glede og harmoni. Det minsket på deler, skruer og muttere og det var straks tid for innflytting og driving av planter.

Stygge, men anvendelige møbler fikk seg et strøk maling. Jeg sverger til bengalakk på alt som skal tåle temperaturforskjeller, vær og vind. Det kan brukes på plast, metall og tre og gjør at gjenstander som mange ville kastet tåler, noen sesonger til.

Litt etter litt minsker haugen med alt jeg har samlet på. Staurene blir brukt som plantestøtter og her skrur Henrik en gammel dør på jernunderstellene som skal bli til et bord.

De hvite stolene dere så tidligere har også fått et par strøk med maling. Plantebord, planter og annet utstyr har flyttet inn og drivhuset ble flittig brukt….av tobeinte og firbeinte…

 

Utenfor trivdes både blomster og grønnsaker. I mine 6 pallekarmer hadde jeg gresskar, gulerøtter, bondebønner, knutekål, sellerirot, grønnkål, palmekål, asparges og poteter. Blomstene her ute i kroken er Klematis “summer snow”, hvit pasjonsblomst (som mange av dere sikkert kjenner som en inneblomst, men som stortrives ute i sol) og den fantastiske Georginen “Cafe au lait”.

Inne vokste det villig frem chili, aubergine, tomater og paprika.

Selvfølgelig ispedd hyggelige kveldsstunder med et glass vin mens jeg plantet om, priklet, dullet og stelte med alle…inkludert Henrik 😉 Akkurat slik som jeg hadde tenkt at det skulle være.

Fra det var en samlingsplass for ting og tang jeg en gang kanskje kunne eller muligens skulle bruke, så ble det veldig bra. Jeg har endelig fått drivhuset jeg har drømt om og jeg hjalp til med båtpussen senere den sommeren, så båten endelig kom på vannet igjen til Henriks store glede (noen gleder skal han ha og, tenker jeg..)

Men så er det jo sånn da……at si f.eks at du skal male en vegg… Da tenker du at du skal kun male veggen for listene og taket trenger du ikke å male for de er pene fra før. Så maler du veggen og først da ser du at listene kanskje ikke var så pene likevel, ikke sant? Så maler du listene, men da ser du at taket også må males… og når taket er ferdig så tenker du at da kan like så godt døra få et strøk også så alt blir pent… Skjønner du hva jeg mener?? Det ene tar det andre ..det tredje og det fjerde… og jeg har jo en tendens til å falle i den fella, så selvfølgelig fant jeg meg noen flere prosjekter den sommeren, men det får vi ta neste gang…

 

I dag er jeg ferdig med mitt tredje forsøk med surdeigsstarter og håper at alle gode ting fortsatt er tre. Litt av en prosess for å få til surdeig, men når den først er i boks så kan den jo vare evig, sier de som er lærde.

Litt lekselesing og en skogstur i tillegg så er jeg straks klar for en ny uke.

 

God søndag 💚

 

Klem fra meg Blomsterlise

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top