Kom gjerne med et godt argument på hvorfor det er så forferdelig at vi har kopiert denne skikken, men ikke kom med den gamle “det var så mye bedre før, når barn gikk julebukk”!
Jeg gikk julebukk hvert år i romjulen da jeg vokste opp. En hel uke mellom jul og nyttår gikk jeg og min venninne utkledd som gammel dame og gammel mann…, og kom vi først innenfor husets fire vegger var det gjort…det var helt umulig å få oss til å gå igjen før alle korets sanger var sunget.
Midt mellom ribba og riskremen. Midt i familieselskapet… For en plage det må ha vært! År etter år…
Vi hadde med en hel perm full av sanger og vi nektet å gå før repertoaret var ferdig sunget. Altså ALLE de gamle (og mange av de, tunge) julesangene før vi gikk over til O Nåde stor (de mest uheldige måtte høre denne både på norsk og engelsk), Herren er min hyrde og Edelweiss fra Sound of music.
Her i huset har vi barn på 13 og 16 år. De har elsket denne skikken fra de var små og jeg skjønner de godt!
Tenk å kunne få kle seg ut i stygge kostymer og ringe på døren til kjente og ukjente for å tigge om godteri.
Jeg syns det er kjempemorsomt å skjære ut gresskar, henge opp spindelvev, grave ned skjelett og gjøre det skummelt rundt døra
Om det nå er noen som ikke liker dette så slukk utelyset. Dette skal fortelle barna at de som bor i huset ikke ønsker besøk. Dette må og skal respekteres. Det er opp til oss foreldre å forklare dette til våre barn før vi sender de ut på godteritokt.
Jeg fryder meg når jeg åpner døra i denne maska og ser skrekkblandet fryd bak de stygge maskene mens heksene rygger et skritt bakover.
Hva angår godteri, så må ikke barna overlesses med masse godterier. Det går an å fylle en bolle med smågodt, åpne døra og be de ta 2-3-4 eller en neve hver.
Det går an å fylle en bolle med popcorn og be de ta seg en neve hver eller de kan få klementiner, en brusboks, kjeks, en bolle eller en kakebit. Det må ikke være poser med godteri eller sjokoladeplater til hver.
Noen du kan møte på her hos oss er
Hedvig ……
.. Ludvig…..
..Rolf-Aage…..
….og Henrik. Som forøvrig alltid får de tyngste oppgavene med løfting og skjæring av gresskar 🙂
Har du barn som gleder seg til Halloween,men naboer som misliker denne feiringen? Kom gjerne hit! Gresskarene vil være tent og godteriet skal deles ut til det er tomt i bollen.
Trick or treat? Knask eller knep?
Eller du kan få besøk av meg som julebukk…..det anbefales ikke 🙂
Eller sprikendes høne… Vel vel….tittel kan dere velge sjøl ettersom, men litt morsomt syns jeg det er her jeg sitter å skal finne en tittel på Lørdagens matrett 🙂
Det er noen matretter det kan være greit å poste et bilde av sluttresultatet først….. det er nemlig et mye hyggeligere bilde enn om jeg skulle starta fra begynnelsen med….
…dette bilde 🙂 🙂 Tror ikke det hadde vært like mange som hadde tenkt “Mmmm, det så godt ut” om dette hadde vært åpningsbilde??
Ja, altså Vaktler ble det til middag på Lørdag.. Som noen vet, så har Henrik kasta seg på oppdrett av vaktler og høner. Ikke for å skaffe mat til familien, mer som en hobby og interessen for dyr egentlig. Uansett, så må bestanden holdes nede og haneflokken kan ikke være for stor. Dette har jeg sagt tidligere, men for dere som ikke vet det, så parer hanene ihjel disse stakkars vaktelhønene 🙁 (altså vaktelhanene parer ihjel vaktelhønene) 1hane pr 10 høner er visstnok riktig.
Etter at Henrik har slaktet, ligger de til mørning i 4 dager.( 40 døgngrader) Så er det klart for at jeg skal tilberede og denne gangen skulle jeg prøve meg på å helsteking.
Sta og egen som jeg er, skal jeg ikke google eller følge andres oppskrifter. Jeg vil gjerne finne ut selv av hva som smaker godt sammen.
Jeg har en veldig enkel filosofi at godt + godt = Godt.
Denne gangen måtte jeg imidlertid gjøre et unntak.
Jeg hadde rett og slett ingen anelse om hvor lenge eller på hvilken temperatur jeg skulle steke disse små hønepønene.
Ikke ble jeg noe klokere av å google heller! Mens en skrev 15 minutter, skrev en annen 45-60 min???????? Da er det ikke enkelt å skjønne hvem som har rett.
Så jeg gikk min egen vei og brunet de i pannen først, for så å steke de i ovnen på 180 grader i 30 min.
Jeg heller nok mest til at han som skrev 15 minutter har rett. For etter 30 minutter syns jeg de ble litt tørre (pytt, pytt, hva gjør vel det når man har nok av god saus 🙂 )
Tilbehøret ble tilberedt i ovnen.det også. Lettvint og kjekt. Som tilbehør ble det ovnsstekte poteter, hvitløk, rødbeter, gulbeter og polkabeter. Festlige på både farge og navn.
Også dette ble stekt likt med vaktlene på 180 grader i 30 min. Når vaktlene var ferdig etter en halvtime, skrudde jeg opp temperaturen på grønnsakene så de fikk blåst seg opp litt, og samtidig fikk potetene en sprø skorpe.
Til vaktlene laget jeg en marinade som jeg penslet med, før de ble satt inn i ovnen. Jeg tok de ut å penslet de et par ganger underveis i steketiden også.
Marinaden bestod av smeltet smør, flytende honning, dijonsennep og saften av en sitron.
Så var det sausen sin tur…. Kronen på verket, prikken over i`en.
Etter jeg hadde brunet vaktlene i panna, kokte jeg ut stekepanna med 2 dl vann. Så tilsatte jeg litt hønsefond (Jeg hadde ingenting annet å koke kraft på)….
…deretter hadde jeg i 2 dl portvin (dvs, jeg telte til 1-2-3-4-5 gaaaanske sakte mens jeg helte, så det kan nok hende det ble 3-4 dl altså….)
Nuvel…, jeg lot dette koke inn til en litt mindre mengde (reduseres, tror jeg det heter) og for å få sausen til å blitt tykk og deilig måtte jeg jukse og ty til litt maizena.
Når sausen koker og er litt tykkere enn du vil ha den, trekker du kjelen til siden og har i en fløteskvett og helt tilslutt visper du inn en smørklatt.
Det var det! Nei, forresten litt salt & pepper må til.
Så var det å anrette da. Flotte farger! En smule for lenge stekt vaktel! Nydelig saus og litt urterester som Henrik var ute å høstet med lommelykt i kveldens mulm og mørke 🙂
Denne gangen hadde jeg tenkt å dandere med bare bittelite granne saus. Litt sann dråpeformet som slynger seg rundt maten og gir et sexy og lekkert inntrykk….. Akkurat som man ser på de profesjonelles matbilder.
Helt umulig! Og er det virkelig noen som er såå lite glad i saus at de bare har en liten skvett ved siden av???
Nei, hurra for saus!!!!! Tykk og god fløtesaus! Enhver god matrett med respekt for seg selv bør inneholde en god saus og da er mitt motto enkelt og greit:
Bedre med for mye enn for lite!
Og når Henrik nekter å kaste resten av sausen i kjelen, men spiser den opp med skje. Ja, da vet jeg at den ble vellykket.
Ikke mye kjøtt på de låra der altså.Ikke noe fett heller, for den sakens skyld! Fort gjort at det kan bli litt for godt stekt.
Neste gang jeg skal tilberede vaktler skal jeg kun steke de i 15 minutter. Da er jeg helt sikker på at de blir perfekte.
Og om noen vil lage dette, men mangler vaktler så tror jeg all annen fugl og fjærkre vil gjøre samme nytten.
Om noen har den perfekte steketiden på vaktler, så tar jeg imot tips og råd med glede. Vi skal nok ha det på menyen igjen.
Idag blir det lammekjøtt med tilbehør langtidsstekt i Römertopf.
Jeg syns jeg akkurat fikk litt taket på den, før den glapp igjen og sandalene ble ryddet bort.
Høsten er en flott tid den…. med all sin fargeprakt og friske morgenluft, det jeg ikke liker er vinteren som lurer rett rundt hjørnet.
Sur vind, minusgrader, glatte veier, is på bilruta og snøen som knirker under skoene. Grrr….og Brrrrr… Grøss og gru!
Sukk, lite jeg får gjort med det og godt er kanskje det! Uansett, noen vinterforberedelser må jeg gjøre.
Bak i hagen har jeg mistet interessen fullstendig. Vedlikehold, vanning, luking og kniping av blomster forsvant et sted på de Greske øyer i slutten av August.
Merkelig hvordan kroppen og hendene verker etter å grave i jorda på våren? Jeg får ikke begynt tidlig nok eller plantet mye nok når våren kommer, men når sommeren går på hell, mister jeg all interesse.
Bak i hagen ser det altså helt for j…. ut, men jeg bryr meg ikke lenger. I motsetning til sommeren, så kommer jeg nå ikke fort nok innenfor døren etter arbeidstid.
Under pleddet med et ukeblad eller en god bok. Tenne lys og bruke ekstra mye tid på matlaging og kos.
Det er kanskje derfor lysten og iveren blir så stor igjen når våren kommer.Når dagene blir lysere og luften blir varmere.
Det bor nok en liten bjørn i meg. Skulle gjerne gått i hi i vinterhalvåret for så å våkne til liv når sola varmer igjen…
Denne ukens krafttak har vært å pynte litt ved inngangspartiet. Lage det innbydende og kost.
Ønske meg en god dag når jeg går ut av døra om morgenen og føle meg velkommen hjem etter jobb.
Jeg begynner med å fjerne det lille jeg har av planter rundt døra og bærer sommerkrakken ned i garasjen……eller rettere sagt: Henrik bærer krakken ned i garasjen!
Vi jobber godt sammen, han og jeg. Han løfter og graver. Jeg peker og dirigerer 😉
Jeg har fått noen gamle dreneringsrør i tegl, av ei venninne.De skulle egentlig kastes. Flotte syns jeg! Spørs nok om ikke hun syns det samme når hun ser resultatet..
Jeg har tenkt å plante takløk (Sempervivum Tectorum) i fronten, kun som en dekorativ greie.
Disse plantene er utrolig hardføre, flerårige, tåler hard medfart og trenger veldig lite vann.
Utrolig pr-kåte disse hageslangene asså! Nå har den gule vannslangen regjert alle bilder i sommer og nå har altså denne tatt over…
Her har jeg begynt å stappe de inni og jeg har prøvd å få med så mye jord jeg kan. I bunnen stapper jeg mose som en slags propp/lokk for at ikke jorden skal drøsse ut igjen og kanskje kan mosen virke som litt isolasjon på planterøttene.
Istedet for å plante i alle dreneringsrør, la jeg en hortensiaball i noen av de. Syns fargekombinasjonen mellom rødt og terracotta er så pent.
Disse to kosingene (maur og gresshoppe) i jern har jeg fått i gave. Tror de er kjøpt i en blomsterbutikk i Stockholm.
Bjørnebærbuska er i bakgården altså! Jeg syns bare fargene var så fantastisk flotte at jeg måtte dele det. Helt perfekte høstfarger!
Og for dere med plass til en bærbuske, kjøp dere en bjørnebær. De er så enkle og gir dere masse flotte bær.
De to store plantene i jernurnene er Japansk hengelerk (Larix) På denne tiden av året er de litt på hell. De er en av få i furufamilien som feller nålene sine på høsten.
Til sommeren derimot…!! DA har jeg trua på at de blir superflotte!!
Slik skal de altså bli…, det gjenstår å se 🙂
Ellers har jeg jeg plantet litt strå og gressplanter. Dette er også meget hardføre planter og tåler ned til -18 grader. (Hengelerka tåler forøvrig -29 grader, riktignok hvis de står plantet i bakken, men jeg håper på en mild og plantevennlig vinter. Tvi tvi.
Fram til julen nærmer seg og en tykk barkrans skal på døren, lager jeg meg en krans av litt grener og pinner. Går en tur, med Rolf i ene hånda og en hagesaks i andre hånda.
Klipper av en gren her og en gren der, surrer det sammen til en grenkrans og lar bladene sitte på (de faller tidsnok av, men fram til det er de dekorative) Jeg hadde også noen amerikanske blåbærbusker i en krukke. Disse hadde heeelt nydelige, røde blader. Håper de sitter på lenge ellers får jeg lime de på igjen 😉
For dere som har hortensiaer i bed eller krukker: Nå er det ingen vits i å spare de lenger. Kutt de av, sett de i en vase eller lag en krans av dem. De er nå helt perfekte til å tørke og med den flotte fargen de har nå ,syns jeg de fortjener å skinne litt til.
Jeg brukte mine i kransen. Klipte de av og stappa de inn mellom grenene.
For noen farger! Rene fyrverkeri <3
Rolf lukter litt på plantene og lurer nok litt på om han trenger å markere her…
Foreløpig er det kun høststemning…..
…., men ettersom dagene og ukene går vil det nok snike seg inn litt julestemning også.
Nærmere jul har jeg noen kurver jeg pleier å fylle med svibler og mose, litt flere lykter, julerose og litt røde epler på et fat <3
Det får vente litt til.
Den flotte hagelykten i fronten er fra danske Ester&Erik. De har vi for salg i butikken. Det følger også med en jernpinne du kan skru i bunnen så de kan stikkes i jorden og stå stødig. Treverket er laget av mangotre og jeg syns de er sååå spreke.
Suss <3 Gjensidig kjærlighet <3
Ikke lett å få den gutten til å se i kamera…
….., men fikk nå lurt han noen ganger da 🙂
Sukkulenten har stått ute i hele sommer og har fått en fantastisk farge.
Norgesglassene kan brukes til mere enn mat. Jeg bruker de både som vaser og som lysglass. Syns de er så utrolig dekorative.
Litt nyper fra buska bak søppeldunken…
Da er det bare å ønske dere en god søndag fra fra meg Blomsterlise…….
Da er det kun en perfekt stekt biff som kan mette meg!
Men jeg er altså sååå dårlig på å steke biff og uansett hvor mye jeg googler og leser om “1-2-3 stekekurs for biff”, “biff for dummies” eller “biffskolens ABC” så blir biffen aldri perfekt og jeg blir aldri helt fornøyd.
Den skal ikke være blodig og den skal ikke være gjennomstekt.
Altså skal den være medium. Kan det være så vanskelig da???
Jeg tror jeg vet hvorfor jeg ikke får dreisen på det. Utålmodighet!
Alt skal gå av seg selv og alt skal helst gå fort 😉 Er nok noe i det med hastverk er lastverk 😉
Uansett, biff ble det!
Som tilbehør brukte jeg filodeig (for første gang), som jeg fylte med sopp/spinatstuing, potetstappe av mandelpoteter og ristet grønnkål.
Her ser dere alle ingrediensene bortsett fra grønnkålen som allerede stod i ovnen (bland med litt olivenolje og litt salt, stek i ovn 175 grader i ca 10 min)
Legg den på tørkepapir etter steking så holder den seg sprø og god.
Så var det den ukjente filodeigen. Der klipte jeg opp firkanter, penslet de med olje og la de ned i smurte muffinsformer.. 4 lag oppå hverandre brukte jeg.
Stekes i ovnen på 200 garder i 10 min. Følg med så ikke de blir for mørke, det går ganske fort.
Jeg brukte en chiliolje jeg hadde. Merket ikke så mye chilismak, så vanlig olje eller smeltet smør funker nok like fint.
Skyll spinaten i kaldt vann og la det renne godt av. Bruk hele den store posen, det blir ikke mye igjen når den blir varmebehandlet.
Jeg brunet kjøttet på hver side, saltet og pepret….og stakk et steketermometer i midten og stekte de i ovn på 100 grader til kjøttet viste 60c.
(ja, jeg gjorde det selv på disse små, tar ikke sjangsen på stekepanna etter alle mine tidligere altfor seige og tørre biffbommerter)
Mens kjøttet stod i ovnen hadde jeg akkurat nok tid til å frese hvitløk, løk og kantareller.
Ta unna noen pent stekte kantareller til garnityr.
Ha oppi spinaten tilslutt og la det frese bittelitt til det krymper.
Hell over godt med kremfløte og la det stå å småputre.
Jeg hadde en chevre liggende og den brukte jeg litt over halvparten av i stuingen. Både for å få litt tykkelse og for god smak.
(dagens innrømmelse:Jeg var nok litt raus med kremfløte så sausen tyknet ikke like mye som jeg ønsket…, da er Maizena grei å ha 😉 )
Skrell de kokte potetene, varm opp smør og fløte i en kjele og mos dette til en grov eller fin mos.
Så gjenstår det bare å legge opp og jeg vet jo at det ikke skal overlesses på tallerkenen. Allikevel er jeg så sulten at det å begrense seg er vanskelig.
Jeg har ikke annet valg enn å velge de smale tallerkenene! Da begrenser det seg selv!
Plasser koppen med filodeig, legg på en klatt med potetmos, skjær kjøttet i passende skiver, Fyll i stuingen, strø godt med ristet grønnkål og pynt med noen pent stekte kantareller.
Og slik så det ut 🙂
Mektig mat men gud så godt!
Tenk denne retten tror jeg kunne vært perfekt med en eller annen viltkjøtt. Indrefilet av rådyr, for eksempel….
Dessert hadde jeg ikke planlagt men hva gjør vel det, når det ringer på døra og naboen står der med nybakte cupcakes med sitron og limetopping <3 <3
Snakk om perfekt timing 🙂
Jeg skjønte nemlig ganske tidlig at naboen var en dyktig kakebaker og selvfølgelig meldte jeg meg raskt som kvalitetssikrer og prøvesmaker 🙂
Lurt 😉 ikke sant?
Så tusen takk Aud Helen for nydelig dessert som var både søt og frisk på engang 🙂
Perfekt avslutning på middagen 🙂
Biffen ble bra den men det går på lykke og hell og denne gangen var jeg altså heldig.
Jeg trenger å øve meg mer på kjøttsteking så foreløpig er det bare Henrik som får biffservering her i huset.
Skal jeg lage dette en gang til gjester, vil jeg nok bruke kyllingfilet. Trygt & godt 😉
Ps:…..skal kanskje ikke stole helt på tid og grader i dette innlegget, da jeg var godt igang med et par glass rødvin under matlagingen. Ganske mye som skulle stekes og kokes på samme tid….men det er sann ca riktig 🙂 🙂
Nå skal jeg pelle meg ut og rydde litt rundt dørene.
Ukas prosjekt blir å bytte ut en sliten sommer i bakhagen med en frisk høst på trappa….
Rolfærn og jeg rigger oss til i sofan og koser oss med alt av ideer og tips til kommende tid.
Mannen i huset, altså Henrik blir fullstendig slapp og sukker tungt og høylydt over min julelidenskap og at jeg allerede har latt meg friste av disse kommersielle produktene!
Han er direkte Ubeigeistra for julen og syns den kun inneholder stress!
“Hadde det ikke vært for barna, kunne vi avlyst hele jula”, sier han! (Dramatisk som bare han kan være)
PØH!
Særlig!
Halloooo…., jeg da…, og ungene… vi elsker jo julen og alt som hører til <3 !
Men helt ærlig, jeg kan forstå det fra hans synsvinkel…..
Det er tross alt ikke bare bare, å skulle planlegge alt til Jul!
Mat skal kjøpes inn for 3 hele dager til gud vet hvor mange bordsetninger. Pålegg, brød, drikke, middag, kos, snæcks til “mellommåltider” og godis til strømper, desserter, frukt, nøtter osv, drikke må handles til både barn og voksne, fastboende og gjester. (Itillegg kommer alt det som er viktig å huske som, kremfløte til saus, riskrem og multekrem, sukkerkulør til sausen, creme fraiche til pinnekjøtt-sausen, 2 slag sennep, tyttebærsyltetøy, rømmesild til frokosten(for det mååå jeg ha) surkål, rødkål og kanskje svisker…for fordøyelsen), klementiner, fikener og dadler (som forøvrig ingen spiser) for ikke å snakke om hovedingrediensene…: pinnekjøtt, ribbe til 2 dager, medisterdeig, medisterpølser, sossisser (englepi…er, som mormora mi kalte dem) og han må lage delfiakake (for det mååå han bare ha),….
Akkurat nå så merker jeg at det er litt for tidlig å komme på alt, for handlelista hans er garantert lengre enn dette.
Pynt skal opp fra kjelleren, huset skal skinne og lukte grønnsåpe.
Luciadrakter skal være strøket og klart og penger i konvolutt til lærergaver skal sendes med på skolen.
Skoleskriv om grøtdager, kirkebesøk og godteridager skal skrives på kalenderen, innimellom bursdagsfeiringer og planleggingsdager.
Juletreet skal opp fra kjelleren, renses for spindelvev og døde edderkopper, riktige ledninger skal kobles sammen for at lysene skal virke og ekstra pærer bør ligge på lur. Pynten skal på og gjerne på riktig plass…akkurat sann som ifjor og året før!
Her er et bilde fra ifjor da det trengtes 4 stk for å koble det riktig så alle kretser skulle lyse på likt. Skulle nesten hatt ingeniørutdannelse for å få det riktig! 4 stk og 2 timer tok det før alle lys var tent og pynten kunne henges på!
Julen er tradisjon! Og tradisjoner er til for å følges!
Dessuten skal huset være skinnende rent! Alle kroker skal skinne og alle kriker skal være rene!
Fra begynnelsen av desember går han konstant med en notisblokk i lommen og skriver opp og stryker ut hver gang noe huskes på, eller blir utført.
Han overlater heller ikke bordet til tilfeldighetene. Pynt har vi alltids nok av, men han er jo kontrollfreak og planlegger bordet gjerne tidlig og i en fargeskala, så der må lys kjøpes inn og blomstene må handles senest mulig. For ikke å glemme matchende servietter! Viktig å også huske å ha nok telys. Både store og små. Det er mye lystenning i juledagene! Hyggelig og stemningsfullt.
Selvfølgelig er det også en annen oppgave han gyver løs på med glede!
Gaver!!!
Henrik er utrolig opptatt av at gavene skal være personlig og de skal være pent innpakket!
Slik som denne!
Til venner og bekjente og selvfølgelig til oss i huset: kone og barn <3
Et hyggelig til og fra, pent og personlig innpakket og innholdet skal selvfølgelig passe til mottakeren.
Det trenger ikke å være eksklusivt og koste en formue, men det skal være personlig og vel gjennomtenkt. Gjerne mange og små.
Alle ska få 😉
I tillegg sørger han for å handle inn pene julekort å håndskriver disse med en personlig hilsen til de som står oss nærmest.
Selvfølgelig skal det bakes (ikke aktuelt med 7 slag men 2-3) kanskje legges ned noe sursild og kanskje lages det en leverpostei eller 2 (hvis han rekker da…)
Tradisjon er ihvertfall å bake kakemenn med guttene en søndag sent i november, tidlig desember, hvetekaker som skal nytes med smør og brunost mens kransekaka syns han er greit at andre baker 🙂 Uansett så må den huske å bestilles.
Rolf-Aage syns som meg at julen ikke kan komme for tidlig. Han nyter juleoppskrifter, tips og ideer til bordpynt og gaveinnpakning og elsker inspirasjon …men det er klart, at vi har jo ikke jobben med alt dette og kan dermed bare kose oss og nyte bildene.
SÆRLIG!!!!!!!!!!
Var det noen som trodde at Henrik var den som ordnet dette???
Alikevel syns han at julen bare er stress og mas???!
Jeg som ikke er hjemme fra midten av november og frem til 24.desember ordner alt dette og jeg har aldri tatt ordet stress i min munn!
Men at julen kommer for tidlig i butikk er jeg ikke enig i!!!
Jeg gleder meg til julebrus, nisseskum og gløgg,Så fort jeg ser snurten av dette i butikken vil jeg kjøpe det OG kose meg med det!
Ringelyden min på telefonen er en julesang og den har jeg hatt i ett år nå, altså siden oktober 2014 (klart det føltes litt spesielt på den varmeste dagen i juli) men det er en veldig fin sang asså 😉
Skal ikke se bort ifra at jeg henter opp Carolas Jul i Betlehem, både 1 og 2 fra kjelleren imorgen.
Jeg koser meg med bilder og planlegging og når juleuka kommer er jeg godt forberedt, stort sett ferdig med det meste, de fleste oppgaver og gjøremål er utført.
Når julen ringes inn kl 17.00 på julaften er jeg godt plassert i hjemmets lune rede iført pysjbukse men pen oventil 😉 sammen med mine kjære som atter en gang synes julen har gått knirkefritt, forhåpentligvis også dette året…. 🙂
Kan ikke alle som syns julen kommer tidligere for hvert år bare snu det andre kinnet til ? Se en annen vei og la være å irritere seg?
Når Januar begynner snakker folk om våren og gleder seg allerede til sommeren…. Jeg ser ikke forskjellen.
