Måned: november 2016

…det er hos oss det!

Det skjer hver sesong! Hver vår, sommer, høst og vinter….så er jeg sistemann! Sist ute med å plante, gjøre det hyggelig utenfor døren og få det til å si “Velkommen til oss!”

Denne uken tror jeg “alle” i Fredrikstad har vært innom og kjøpt trær, juleroser, mose, svibler, bar, lykter, ledlys og kongler for å pynte opp ute.

Og jeg som selger dette til alle, er den tregeste……til å selv pynte for å skape et hyggelig miljø i inngangspartiet.

Jeg har jo også alltid planer om å være tidlig ute, men en plan er en ting….å få utført den er en helt annen sak!

Så i siste liten før 1.advent måtte jeg “ta et tak” etter jobb. Det som var noe dritt, var jo at lenge før jeg var hjemme var det blitt mørkt.  Da var det bare å få Henrik til å hente arbeidslampe, skjøteledning, hodelykt og lommelykt (om enn litt motvillig fikk jeg viljen min. Henrik syns det er altfor tidlig…..som vanlig)

Så med kongler, bar, svibler og annet deilig julemateriale var det bare å begynne. En gammel, tørr lerkegren nesten uten kongler, reinsdyrskinnet, den superfine gamle fjøsdøra som jeg elsker og annet “småkos” ble plassert innimellom, oppå, utafor, bakenfor og stort sett overalt hvor jeg fant en ledig plass.

Trekasse med bar og kongler, de gamle dreneringsrørene, vannkannen i zink og den gamle kurven til vinballongen. Alt ble hentet frem fra sommerens faste plass og er nå blitt til jul og vinterdekor.

Julerosa er et must! Denne fantastiske planten/blomsten er den eneste som blomstrer i minusgrader og som tåler en støyt (altså minusgrader) av blomstrende planter. Det som er viktig å huske på er å kjøpe den nå mens det er mildt så den får tilvendt seg kulden som sannsynligvis vil komme på denne tiden. Selv om det skulle bli noen minusgrader i løpet av natten, så ta den ikke inn. Da gjør du den bare en bjørnetjeneste. Om det skulle bli kaldt vil den bøyde hodet litt, men den retter seg fint opp igjen når plussgradene kommer igjen utover dagen.

Har dere forresten hørt den nydelige historien om Julerosen?
Det sies at en liten pike fulgte de tre vise menn til krybben der Jesubarnet lå. De tre vise menn brakte som kjent med seg flotte gaver (gull, røkelse og myrra) som de overrakte til barnet, piken ville også så gjerne gitt en gave, men hadde ingen ting. Hun ble trist og lei seg, gikk vekk og gråt stille. Da så hun at der tårene hennes falt, vokste det opp vakre blomster. Hun plukket dem, og gav blomstene i gave til barnet i krybben. Det var de første Julerosene…. Nyydelig historie, ikke sant??

Jeg får nesten tårer i øya hver gang jeg skal fortelle den. Når vi først er inne på denne vakre blomsten så vær klar over at det finnes to typer…den med blader og den uten blader. Den med blader er best egnet utendørs og den uten blader er best innendørs. Bladene trives nemlig ikke like godt inne i varmen som selve blomstene, så om du vil ha en inne på bordet ditt så velg den uten blader (gjerne surret inn i mose, da er de aller vakrest!)

Prøv å holde den jevnt fuktig, men heller for lite vann enn for mye. (Mosen rundt hjelper forøvrig på å holde på fuktigheten)

Overlever planten din til våren så finn en egnet plass i hagen og grav den ned. Det er nemlig en staude.

Ellers fylte jeg en gammel trekasse med bar, kongler og små voksede prydepler dyppet i sukker og glitter.

Og sånn ble det til slutt. Ille koost!

Et Norgesglass med lys og en ekte KJEMPEkongle dyppet i hvit voks…

…sammen med enda mer lys….både levende og led.

Døra ble pyntet av den gamle hjerteformede hortensiakransen jeg laget for litt siden, men som nå ble byttet ut med vintergrønt….

…så kom julestemningen, nesten så kirkeklokkene kimet i ørene på meg!

Selvfølgelig trodde vel de i gata det hadde “klikka” der jeg stod i mørket med flombelysning, hodelampe og lommelykt, men jeg kan nemlig ikke vente til imorgen, Da er det jo 1.advent og da har jeg MER enn nok å gjøre her inne. Treet som har stått fremme i 2 uker skal endelig bli pyntet. Den faste julepynten skal opp fra kjelleren og finne sin faste plass. For det er vel flere enn meg som ikke får “ro i kroppen” om ikke akkurat den julepynten står på akkurat den plassen? Samme pynt på samme sted, år etter år etter år…. 🙂 Er det ikke det som kalles tradisjoner da?

Men..eh…, om folk vil tro vi er gærne…., så værsegod! For jeg vet at de gærne har det godt… altså har jeg det kjempegodt 😉

Uansett så skal jeg pynte her hjemme idag, i pysjbukse. Jeg har ikke tenkt å bevege meg ut for å kaste en søplepose engang!

Her skal julen forberedes og nytes! Ny sirupskake skal bakes, juletreet skal pyntes, juleblader skal leses og julemusikk skal spilles………Carola selvfølgelig,….. og det skal spilles høyt <3

God 1.advent til dere <3

Klem fra en juleklar 

Blomsterlise <3

Ps: Tror forresten jeg må ut en liten tur i morgen og hente jernvinduet jeg kjøpte i Danmark i sommer…tror det vil passe perfekt inn i miljøet av “gammelt og jul” men går isåfall i pysjbuksen 🙂

#fredrikstad #fredrikstadblomster #pynt #jul #utepynt #helleborus #julerose #helleborusniger #carola #advent #interiør #korksterrasse #kjølshunn #korksterrasse #blomsterlise #blomsterliseblogg

Hvert eneste år på denne tiden begynner jeg å tenke på min bestemors sirupskake.

Av alle ting, så er det denne jeg savner mest når høsten er et faktum og julen nærmer seg.

Gud bedre så mange oppskrifter jeg har prøvd ut for å finne akkurat den rette opp igjennom årene…, men ingen blir så god som hennes var.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Er det fordi minnene spiller meg et puss, eller var det bare hun som laget akkurat den sirupskaka.

Den var mørk og saftig, litt seig, ikke for luftig og med den perfekte smak av sirup og krydder. Med meierismør på og kaffe ved siden, smakte den helt himmelsk.

Jeg har googlet og lett, bakt og smakt. Sikkert 20 forskjellige sirupskaker, men ingen blir slik som jeg husker den.

Så tenker jeg da; er det fordi det er gode minner? Fordi jeg tenker tilbake på henne og minnes kjøkkenet, lukten, stemningen og den gode atmosfæren?

Bakebollen hennes arvet jeg, men oppskriftene som burde fulgt med manglet. Det var denne bakebollen hun alltid brukte og jeg har ikke tall på hvor mange vørtekaker, julekaker, hvetebrød og fyrstekaker denne har rommet.

Denne uken har jeg prøvd meg igjen. Jeg har trikset og mikset, plusset på og trukket ifra og nærmere tror jeg ikke jeg kan komme…. uten hennes håndskrevne oppskrift (som dessverre ikke ble tatt vare på, til min store sorg)

Jeg har så gode minner om min mormor, jeg! Heldig var jeg som hadde henne i 2.etg under hele min oppvekst. Jeg kom alltid hjem fra skolen til ferdig mat og gjerne dessert eller noe “godt til kaffen” Fikk så mange sukkerbiter jeg bare ønsket, kaffe på skålen og det var lov å slurpe den inn. Er det noen som gjør det nå til dags? Stadig vekk tar jeg meg i å minnes mat og kaker som bare hun kunne lage. Vi var morgenfugler begge to så når jeg tuslet opp på kjøkkenet hennes kl 06.00 i helgene, hadde hun allerede forklet på, i gang med å smelte smør eller røre smør og sukker til noe som skulle bli til en bakst av noe slag.

Det er der jeg lærte å både like og å lage mat. Jeg tilbrakte så mye tid på det kjøkkenet at vi ble betegnet som “jevngamle”. Jeg var med på “dameklubbmøte”,vi handlet i Domus, var hos eggkona på torvet, vi reiste til både strømstad og til Danmark på handleturer. Det var dengang da Terje Vigen gikk fra kai her i byen. Da var nok jeg mellom 10-14 år. Vi hadde alltid noe å prate om, vi! Selv med mange års aldersforskjell.

Her er et av få bilder jeg har med oss to. Tenker jeg var 14-15 år og hun sent i syttiårene, tror jeg.

Apropos Danmarksturer… Vet dere, den gærne dama var ram på å smugle altså. Hun fylte opp hele “hofteholderen” med halvlitersflasker med cognac og akevitt. Som hun skulle ha til sønner og svigersønner i gaver. Det er disse buede, flate flaskene. “Tørr du det da”? spurte jeg….

“Jada, ingen som gidder å kroppsvisitere en sann gammel tjukk kjærring som meg”, svarte ho da!

Når jeg nå tenker tilbake, så var hun vel ikke så gammel som jeg tror. Det var bare det at da jeg var liten, var de gamle så veldig gamle. Hun med “forklekjole” og hårnett. Ikke snakk om å gå til frisør. Nei, det ordnet hun selv. Med jernkrølltangen som ble varmet mellom stekeplaten og kaffekjelen. Munkepannen i jern, som hun stekte munkeboller med sukker på (det samme som berlinerboller, tror jeg) For ikke å snakke om daggamle loffeskiver som hun stekte RETT på stekeplaten før hun hadde på smør og strødde sukker over……

Kjære, jo flere minner jeg skriver…jo flere raser det på…og alle er utelukkende gode! Jeg lyver ikke hvis jeg sier, at det går ikke en dag uten at jeg savner henne eller tenker på henne. Jeg prater til og med henne innimellom jeg! Jeg ser ho jo hver dag….

…på kjøleskapsdøren. Alltid med et lurt smil og glimt i øyet!

Denne gangen vil jeg si at kaken var full klaff! Endelig! Uten egg og smør er dette:

Tilnærmet lik Astrid`s Sirupskake:

1 l Kulturmelk

500  gram sukker

500 gram MØRK sirup

1 kg Hvetemel

4 ts natron

2 ts Kanel

1 ts Ingefær

1 ts Nellik

Varm sirupen i en kjele, bland alt det tørre i en bolle (bruk helst kjøkkenmaskin. Det var bare til ære for henne at jeg brukte bollen idag) hell på Kulturmelken, sirupen og rør til det blir en seig, men jevn røre.

Hell den over i en bakepapirkledd, stor langpanneform.

Stek på 200 grader, nederste rille i 35 minutter.

Når kaken er klar, slå av ovnen og åpne døren på gløtt. La den stå slik til den er nesten avkjølt.

Del kaken i 4 like deler.

Sirupskaken er super å fryse ned og jeg vil påstå at den ikke er best den dagen den er nybakt, men fra dagen etter når den får “satt” seg.

Oppbevar den i kjøleskapet.

Serveres med Meierismør og kaffe eller et glass iskald melk.

Egentlig var det Sirupskaken jeg skulle dele med dere idag, men med alle minnene som fulgte med den har dere også fått bli kjent med den beste dama jeg noengang har kjent!

Min bestemor tok meg aldri med på kino, teater, cafeer eller utenlandsreiser. Det var heller aldri et savn, for det var bare ikke vanlig i mine barndomsår.  Den kunnskapen og gleden jeg har for å tilbringe tid på kjøkkenet derimot, er det hun som har gitt meg. 

Så husk å tenke på de gode minnene innimellom, så man ikke glemmer…….

Da håper jeg noen vil prøve seg på denne. Både store og mindre store her i huset syntes den var kjempegod og den vil garantert bli bakt oftere nå som oppskriften endelig er riktig.

Søndagsklem fra

Blomsterlise 🙂

#sirupskake #minner #barndomsminner #fredrikstad #bake #blomsterlise #blomsterliseblogg