Byggmester Augensen Del II På dansketur.

Endelig var vi ferdig utvendig. Eller ferdig og ferdig, fru blom…ferdig var det vel ikke, men nok til at vi i allefall kunne begynne inne.

Det var jo det jeg verket etter og det tok ikke lange tiden før jeg angret på det.

For om jeg syns det var varmt å holde på ute så skal jeg love deg at det var varmt å holde på inne. Uten mulighet for skygge, i stekende solskinn fra formiddagen og frem til sola gikk ned.

Jeg fant stadig på nye oppgaver jeg bare måtte begynne på utendørs, som å beise en benk….

…, men det tok jo ikke lange tiden så da sa jeg meg ansvarlig for å restaurere noen gamle vinduer vi skulle bruke.

Det hadde jeg aldri gjort før så her måtte det skrapes, pusses, kittes, kutte glass (det gjorde Henrik) og males.

Sett i ettertid så kunne vel den kittinga vært gjort litt mer nøysomt, men vinduene står så høyt plassert at det er det ingen som ser. Jeg var fornøyd med mine første vindusrestaureringer.

Vinduene kom på plass og det var tid for flislegging. Enda en ting jeg aldri hadde gjort før….

..hvor vanskelig kunne det være lissom? Jeg vet, jeg er så eplekjekk..og det får jeg jaggu lide for innimellom, men så lærer jeg “the hard way” da..

Prime, lime, legge på flis og fuge. Voila!

For da Henrik bare måtte bråkjøre i godtebutikken (XL Knatterudfjellet eller Diamantboring) før det stengte en fredag ettermiddag var jeg så eplekjekk at jeg sa:”dette ordner jeg. Bare kjør du”

Litt for eplekjekk med mengder av fugemasse i stekende sol og 60 varmegrader (minst) så tørket det raskere enn jeg rakk å vaske. Ååhh, herre min hatt som jeg vasket…og vred opp svampen…og vasket…og innimellom der fikk jeg ringt til Henrik mens jeg hysterisk skrek inn i røret at han måtte komme hjem å hjelpe meg….med en gang!

Det gikk bra til slutt, men et øyeblikk der var jeg sikker på at jeg aldri kom til å få bort restene av den fugemassa. Fortsatt er jeg usikker på om det finnes noe triks for det, men pytt…jeg tror ikke jeg skal bli murermester i mitt neste liv uansett.

Så da var flislegginga ferdig også, og da gjenstod det bare å tette bakveggen og få laget det lille hobbyrommet i enden der nede. Dette var jobb for en (altså Henrik) så jeg måtte finne meg andre geskjefter.

Hageområdet rundt ble min oppgave. Dette var noe jeg kunne gjøre uten hjelp og som jeg hadde gledet meg til lenge. Uten plantegning (bortsett fra bildet i hodet mitt) kjøpte jeg inn jord, fikk bestilt jern (til å dele inn områder) og fikk sønnen til å hjelpe meg å fjerne resten av den gamle plattingen.

Så mye lenger kom jeg ikke på noen dager….

…for da kvelden kom og det var tid for å avslutte dagen med utedusj og et glass vin…dere vet…”same procedure as every evening”

Må bare vise frem leggene til Henrik som verken er skittene eller solbrente, men skille fra flisstøv etter kappingen av fliser.

Det er da du virkelig skjønner for en glede det var når vi endelig gav oss for kvelden og kunne ta den utedusjen. Det ble en slags belønning hver kveld etter endt arbeidsinnsats.

Denne dagen var imidlertid Henrik svært så fornøyd med fremdriften og overrasket meg med kranselag som en liten feiring av at både tak og hobbyrom var under kontroll. Det ble bord med duk (riktignok et kjøkkenhåndkle) vin, levende lys og P7Klem på radioen <3 …..

…og det var her jeg kom med den strålende ideen at: “Vet du hva? I morgen pakker vi bagen og drar til Danmark!” Riktignok hadde jeg konsumert et par glass vin (det er alltid da jeg kommer med de lureste ideene..) Henrik var ikke lei å be. Han var om mulig minst like lei varme og svette som jeg var, og lykkelig vitende om at vi ikke skulle ta i en hammer, beisekost eller et vater på et par dager la vi oss fornøyde med den siste ukens innsats mens vi drømte om sprøstekt ribbenstek og varme frikadeller….

Dagen etter var det tidlig opp til…ja, gjett hva???

Strålende sol selvfølgelig, men denne dagen var det helt greit! Vi skulle jo på tur.

Vi kjørte til Larvik med varebilen selvfølgelig….vi skulle jo handle.Og derfra tok vi ferja over til Hirtshals. Skagen var første stopp. Der hadde jeg aldri vært før, bare hørt lovord og sett flotte bilder.

Vi hadde en nydelig overfart i stekende sol og blikkstille vann. Jeg drakk kald rosevin og Henrik var sjåfør…sukk, for en deilig ferjetur og for å ha privatsjåfør..

Planen var å bare kjøre kystveien og se etter skilt hvor det sto “loppis” eller “antikk” for å finne noe fint av ting og tang til hagestua.

Danskene er jo helt rå på å selge antikk og brukt og det er så koselig å bare ta ting på sparket. Kjøre så lenge vi orket, ta avstikkere, stoppe hvor vi ville, spise når vi ble sultne og bestille hotell for overnatting i nærheten når vi var lei av å kjøre.

Det var 3 ting som primært skulle kjøpes: Et gammelt bord. En utslagsvask til å ha inne i hagestua og dør inn til hobbyrommet.

Vår første destinasjon var som sagt Skagen og etter å ha sjekket ledig kapasitet ble Hotel Inger bestilt.

Førsteinntrykket da vi parkerte bilen var så som så, men det var jo ikke der vi skulle tilbringe mest tid…

Andreinntrykket derimot, var bare så hyggelig. Her var det 3.generasjon driver, altså barnebarnet til Inger som hadde tatt over driften av Hotellet. Ingenting var forandret på. Rommet var som når jeg sov over hos mine egne besteforeldre i mine barndoms år og til og med lukten var den samme. Usikker på om det finnes en egen “bestemorlukt” eller om det var møllkuler jeg kjente duften av…uansett så brakte det tilbake hyggelige barndomsminner.

Etter å ha utforsket Skagen “by afternoon” …ja, jeg kan jo ikke akkurat skrive “by night” for det er leggetid for meg lenge før midnatt og spist et nydelig dansk måltid bestående av….

..akkurat ja, frikadeller til Henrik og sprøstekt ribbensstek til meg…sukk… I mitt neste liv så vil jeg være dansk….(eller Italiensk)

Den i midten der er jeg usikker på. Ser ut som en varm camenbert på loff (sikkert sprøstekt loff) og med syltetøy. Sikkert noe jeg lot meg friste av i en meny, for uttrykket “at magen blir mett før øynene” har jeg aldri hørt om….

Dagen etter var det opp til…? Strålende sol selvfølgelig! Det skulle da bare mangle. Det var jo tre måneder med intens sol den sommeren og intet unntak i Danmark de tre dagene vi tilbrakte der.

Frokosten ble inntatt i Ingers hage med små bord innrammet av duftende og fargerike blomster.

Det varmet en gammel blomsterdekoratør og en hageelskers hjerte <3

Frokosten eller morgenmaden var enkel, men til gjengjeld var absolutt alt hjemmelaget. Syltetøy, sild, juice, wienerbrød og rundstykker. Alt var så smakfullt og godt. Kokka kom ut til hver enkelt gjest og tilbød egg i alle varianter og bacon for de som ønsket det. Så gikk hun inn og laget til en og en etter ønske. Det er da du skjønner betydningen av å være gjest på et hotell. Det var som å være barn på besøk hos bestemor i sommerferien igjen. Helt nydelig og oppvarting en gjest verdig.

Selv om fristelsen var stor for å bli værende i 14 dager hadde vi jo dratt for en grunn…eller 3. Vi skulle finne vask, bord og dør(er)

Så ut på landeveien og avgårde med oss. Det var ikke mange kilometerene vi kjørte før det første skiltet med loppis kom til syne. Vi stoppet på absolutt alle steder vi fant, men dessverre var noen stengt og hadde kun åpent til visse tider og noen steder innfridde ikke akkurat til forventningene med mye ræl og søppel. Sånn som her…(bortsett fra at i dag så angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den bambusbaren midt i bildet der…)

Ganske tidlig fant vi et antikkutsalg med mange flotte gjenstander og der….rett foran meg stod vasken jeg ville ha. Snakk om flaks…og 1 av 3 gjenstander eller møbler var i boks. Hurra! (Nå skal det sies at det var virkelig flaks, for av de andre 20 stedene vi var innom fant vi ikke en eneste vask…)

Du vet, når du kommer inn på en slik låve som er fylt med all verdens skatter…ja, da kommer skrotnissen frem i både Henrik og meg. Vi syns det er så morsomt å se på alt det gamle at timene bare flyr. Det er jo forundringspakke med stor F.

Og når du rundt svingen kommer til et skilt hvor det står “Krukke og loppisutsalg”, ja da står ikke verden til påske for meg.

Meen, jeg visste jo hva jeg skulle ha og hva vi hadde av plass i bilen så det var verken rom eller tid for å ta opp plassen før jeg hadde bord og dør(er) i bilen. Etter mye kjøring frem og tilbake på småveier havnet vi i Aalborg og bestemte oss for å ta natten der. Nå var Henrik forsynt på å sitte bak et ratt for dagen og var sugen på hva danskene kunne tilby av kaldt og varmt.

Så han fikk seg en velfortjent kald en og en…

..liten en…

…mens jeg falt for fristelsen av en pakke bestående av østers og champagne. For tredje gang i mitt liv smakte jeg østers og for tredje gang likte jeg det ikke. Så nå føler jeg meg ferdig med det….østersen altså…champagne derimot, det skal jeg fortsette med.

Etter å ha fått i oss flytende og fast føde var det deilig å krype til sengs, vel vitende om at vi hadde noen mil foran oss og noen steder å besøke for å finne de siste to gjenstående møblene.

Jeg er jo kriminell når jeg er på hotell altså. Så mett at jeg må ligge i stabilt sideleie…allikevel er det siste jeg tenker før jeg sovner:”Lurer på åssen frokosten er her?” Jeg vet…det er nok en sykdom…

Frokosten skuffet imidlertid ikke denne gangen heller…..

…og etter nok en forspisning var vi klare til å dra videre på jakt etter bord og dør(er).

I 2016 var vi på ferie i Blokhus i Danmark. Altså to år tidligere.

Noen av dere som har fulgt bloggen min husker kanskje at jeg fant dørene i mitt liv på den ferien. Den gangen så trengte jeg ikke disse dørene til noe. Jeg bare visste at det var dørene jeg ville ha og skulle bruke til noe f.eks et drivhus el.l. …om det en gang skulle skje at det ble et slikt hus…

Dessverre kjørte vi en bil den gangen som ikke rommet disse dørene og selv om jeg var på nippet til å sette fra meg både mann og barn i bytte mot å få med dørene hjem, klarte jeg å besinne meg i siste øyeblikk og la de stå igjen. Til stor sorg og et bedritent humør på vei tilbake fra ferie.

Etter hvert som vi nærmet oss Blokhus, spurte Henrik om vi skulle kjøre innom? Såre minner om dørene i mitt liv dukket opp og selv om jeg ikke trodde det var mye å hente..eller finne i Blokhus denne gangen lot jeg meg overtale.

Så Blokhus ble det. I bilen kunne jeg ikke dy meg og det såre temaet om dørene ble nevnt “tenk om de står der fortsatt?”

Henrik syns ikke jeg kunne drømme om det og i så fall så “var det meningen” som han sa.

Gjett hva som var det første jeg så utenfor butikken var?

Akkurat ja…, dørene fra to år tidligere. Det var ikke fritt for at jeg fikk en tåre i øyenkroken da altså…

Henrik mente at vi skulle prute og jeg fly forbannet over i det hele tatt at han kunne tenke tanken…og gav han forbud mot i det hele tatt å prøve seg. Jeg brydde meg ikke om hva de kostet, de fikk koste hva de ville. Dette var dørene i mitt liv og der stod de å ventet på meg. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hadde bare lagt min elsk på de. Kjærlighet ved første blikk, kalles det nok.

Jeg tror de stod til 700 danske kroner pr.dør, altså 1400 for begge…noe jeg syns var en gavepakke ut av en annen verden,

Tror dere ikke gjøken av en kæll sa:”Vi tar begge for 1000kr.

Da ønsket jeg at bakken kunne åpnet seg og at jeg kunne forsvunnet ned i den. Så flau…og så forbannet på den kællen som bare måtte prute.

“Klart det”, sa dama…og jeg merket at jeg elsket den kællen mer enn alt annet akkurat da.

Hurra, nå var to av tre mål oppnådd og vi bestemte oss for å ta veien tilbake mot skagen igjen.

Jeg hadde forelsket meg i Skagen og ønsket den siste natten der, men siden det ikke var noe loppis fra Skagen til Hirtshals var vi nødt for å finne drømmebordet på vei fra Blokhus til Skagen. Det var siste sjanse.

Etter tips fra damen som solgte oss dørene havnet vi rett utenfor Blokhus. I en antikvitetsforretning som skulle legges ned da eieren skulle gå av med pensjon.

Butikken var dessverre stengt så innkjøpsansvarlig Augensen trykte nesa si inn i glassruta for en liten kikk…. og der, der mellom vindusgitteret så jeg bordet jeg hadde sett for meg. Akkurat slik jeg hadde tenkt!

Vill i blikket og hysterisk i stemmen henvendte jeg meg til Henrik og sa “her står det!”

Bordet i mine drømmer. Akkurat slik jeg hadde sett det for meg. Du vet, når noe bare er riktig.

Stedet var stengt så det var bare å starte dør-til-dør -runden. Ringe på og spørre hvem som kunne hjelpe oss, for jeg kom ikke til å reise hjem fra Danmark uten akkurat det bordet.

Vi fant mannen som drev butikken, bordet ble kjøpt, men var for stort for å få plass i bilen så takgrind måtte kjøpes….

…og bordet ble demontert med en termos??… før vi fikk stroppet det fast på biltaket, og jeg var altså helt i ekstase og såå fornøyd (selv om det bordet sprengte budsjettet og kostet mer enn hele turen…)

Nå var det bare en natt i Skagen før vi skulle hjem å fortsette på siste rest av hagestua.

Bilen var fullpakket til randen og jeg var fornøyd med innkjøpene. I tillegg til de tre store planlagte kjøpene ble det jo litt ekstra som stoler, keramikk, krukker, oljelamper osv….

Så da var det bare å stoppe i en matbutikk for å få med seg noe av Danmarks spesialiteter hjem….(akkurat som om det er fort gjort, å gå i en matbutikk i Danmark. Jeg er som ungene og vil gjerne kjøpe en av hver…av alt!)…før vi tok ferja hjem.

I strålende vær og flatt vann nok en gang og med hodet fullt av bilder på hvordan jeg skulle innrede.

Batteriene var fulladet…. og jeg klødde etter å komme igang igjen…

 

Klem og god søndag ønskes deg fra meg..

 

Blomsterlise <3

 

Neste gang….

 

 

Byggmester Augensen

“Men du vet det gutten min…., at jeg skal jo hjelpe til…med alt!”

Den setningen tror jeg Henrik fikk høre tusen ganger. Allikevel trodde han ikke på det. Ikke et sekund trodde han på meg.

Vinteren for to år siden var da jeg for alvor tenkte at denne sommeren skulle det drivhuset jeg hadde mast om (og blitt lovet) bli bygget.

Henrik ble rimelig slapp hver gang jeg snakket om det og sa “vi” som i at jeg skulle hjelpe til ….

Jeg så bare øyne som himlet og rulla seg opp i hodet på han hver gang jeg sa ordet “vi”….og det ordet brukte jeg mye(og til mitt forsvar så mente jeg det denne gangen)

Det starter her (etter avstemning fra dere) hvor Henrik (med mye mumling i barten) måtte fjerne sitt høyt elskede, flotte rosablomstrede tre…

….og gjerde og plattingen (akkurat som jeg sa vi skulle, men som han ikke var enig i… Hvis du vil ha en oppfriskning på det kan du lese om det HER  )

I tillegg til treet måtte også plattingen bort. Ikke skjønner jeg hvorfor det var så ille for han, men jeg tror han bare prøvde å holde meg litt nede. Så jeg ikke skulle ta av..hvis du skjønner.

Så, bort og vekk med den. Selv om det snart er to år siden vi begynte husker jeg godt hvor tungt det var å bære vekk de seksjonene, for ikke å snakke om alle spikrene og skruene jeg skrapte meg opp på.

Men, jeg hadde sagt at jeg skulle hjelpe til med alt og jo mindre han trodde på meg…jo mer bestemt ble jeg på å holde ord.

Jeg skulle sannelig vise han at jeg mente det jeg sa, ja.

Så var det bare resten igjen da og å få redda noen av rosene. De gravde jeg opp og plasserte i en balje frem til slutten av sommeren og jaggu klarte noen av de seg og blomstrer villig videre på nye plasser.

Under her fant vi mye kost kan dere tro…masse leker fra guttene var små og minst ett brett med intakte egg fra frittgående høner…

Så er det jo sånn da….at jeg hadde vært fornøyd med et bitte lite drivhus jeg, og det var jo det som i utgangspunktet var planen. Et lite koselig hus hvor det var plass til planter, en stol og meg. Mest fordi jeg ikke skulle skremme Henrik med for stor jobb og for at ikke piffen skulle gå ut av ham før han (eller “vi” da som jeg likte å si) i det hele tatt fikk begynt. For hvis jeg kliner til med for store og avanserte planer, da vet jeg at han ville satt ned foten og da hadde det ikke blitt noe av… Nei, det er viktig at det kommer fra han selv.

Men jeg vet du…, jeg kjenner den kællen jeg! Så her var det bare å bruke det jeg kan som best…. Kvinnelist (og som et ordtak sier: manns list er vel behende, men kvinnelist er uten ende….)

Så da ba jeg Henrik om å tegne et forslag om hva han syns var et fint drivhus og hvordan han syns det skulle se ut.

Da ble det ordning skal jeg si. Han tegnet og kastet, tegnet og kastet mens jeg klappet og strøk på han over hvor flink han var og over hvor fint det ble…så planene de ble både større og flottere for hvert utkast… (hurra!!)

For å peppe han opp maks, sa jeg med min mest fløyelsmyke stemme “men klarer du dette da? Det ser avansert ut og det blir mye jobb, vet du…” …samtidig som jeg klødde han kjærlig på ryggen (det beste han vet) og lovpriste tegnekunnskapene og det fine huset han hadde tegnet..

Det var helt idiotisk å lage et så lite drivhus når vi først skulle i gang mente han, så hvis han bare fikk leid seg en minigraver så skulle alt gå fint…

Den minigravern leide jeg før han rakk å avslutte setningen, for å si det sånn.

Så, da var vi i gang da…en fredagskveld i April…

Det var riktignok noen år siden han hadde prøvd seg med gravemaskin så jaggu var det godt at Line og Jarle kom for å sjekke ut framdrifta.

For Jarle, han kunne sakene sine han! Her gikk det unna….

Line og jeg sprang med hver vår trillebår med jord og leire så svetten silte for å holde tritt med gravemester Jarle.

Et par timer senere så det slik ut…

…og dagen etter tok jeg dette bildet fra verandaen og det var vel da jeg tenkte:”herregud, hva har vi begitt oss ut på….”

Meen, som Henrik sier…det er for sent å snyte seg når nesa er vekk…så det var bare å smi mens jernet var varmt og varmt var igrunn været også. Jeg tror det var denne dagen at temperaturen målte 25 grader og resten av sommeren ble det aldri noe kjøligere heller. Herre min hatt som jeg svettet den sommeren.

Jeg syns det var et trist syn å se. Rot og leire overalt, men sånn må det jo bare være mens man holder på. Jeg vet jo det, men likevel…

Det var bare å fortsette videre. Ingen tid å miste. Arbeidsleder Augensen hadde planene klare for hver dag. Hva vi måtte gjøre, hva vi burde rekke, hva vi trengte til neste dag, hva som måtte bestilles osv….og gikk ikke alt etter planen…vel, da måtte vi bare starte enda tidligere på morgenene. Til Henriks fortvilelse (han er som kjent ikke like morgenfugl som meg)

Hver kveld sørget jeg for å ha noe klart som jeg kunne starte med på morgenen etter og var det ikke noe jeg kunne gjøre på egenhånd så prøvde jeg å rydde. Samle verktøy, plukke steiner, dra på fyllinga med søppel osv…

Ikke helt enkelt å rydde når det ser sånn ut. Det blir bare å flytte rotet fra et sted til et annet, for kaste dette skulle jeg ikke. Det kunne jo hende at jeg skulle bruke det i drivhuset. Det var bare å bite det i seg og tenke at når alt ble ferdig så ville det bli bra. Forhåpentligvis..

Etter å ha lagt på duk var det å fylle på 300 trillebårlass med pukk….(det føltes hvertfall ut som 300 lass)

….før isolasjon ble lagt.

Så var det armering, forskaling, varmekabler…(ja, for det var her jeg skjønte at Henrik og jeg hadde totalt forskjellig syn på hva et drivhus var) For varmekabler var ikke en del av min plan, ei heller i budsjettet. Som budsjettansvarlig hadde jeg ikke laget noe post for uforutsette utgifter. Henrik syns det var dumt å lage noe så solid og stort uten å legge varmekabler. Javel, sa jeg og tenkte at det er sikkert lurt…

Så, endelig kunne betongen komme. Og med den på plass tenkte jeg at nå var alt det kjedelige og grunnlegende ferdig og at nå kunne alt det morsomme begynne… Så en ukes tid nå, så skulle vel mye være gjort…

Så var det grunnmur og forblending med murstein. Samarbeidet oss imellom gikk over all forventning. Jeg hadde sagt klart og tydelig ifra (tusen ganger) at jeg skulle hjelpe til med alt….og jeg mente det. En forutsetning var uansett at han måtte vise meg ting på en skikkelig måte. Ikke bare tro at jeg skulle skjønne hva han mente eller tenkte når han sa noe i en litt irritert, oppgitt og stresset tone. For da skjærer det seg vet du…da tenner jeg og så blir det bare furting og surmuling før det baller på seg. Nei, jeg må ha det skikkelig forklart og så må jeg gjøre det mens han forklarer meg det og ser at jeg gjør det riktig fra begynnelsen.

Jeg var murermester Augensen også jeg…Guri så moro når man mestrer ting man ikke skulle trodd man klarte. Selvtilliten økte i takt med bygget….og varmen lige så…

Mer masse og pukk ble fylt på for å jevne ut bakkenivå.

Og endelig kunne vi begynne på neste trinn. Selve reisverket. Ingenting går fort nok for meg så når vi først kom hit, da tenkte jeg vel at “et par dager nå, så er mye gjort…..”

Jeg ble en racer på å lodde altså….om noen ikke vet hva det er så er det å vatre i loddrett tilstand… (skrev jeg med stolthet 😉 )

Det ene fører virkelig med seg det andre og Henrik som er veldig negativ til forandring fant selv ut at skilleveggen til plattingen måtte bort. Det er så deilig når han finner ut av slikt på egenhånd, for jeg hadde jo skjønt det for lengst selvfølgelig.

Det sitter langt inne altså… å rive noe han tidligere har bygd. Og bjørnebærbuskene som hvert år ble så store og fine med masse bær…de måtte også graves opp..uff, det var det værste for meg.

Med reisverket godt i gang var det bare å begynne å beise. Gud bedre så glad jeg er for at jeg startet beisingen med en gang. Hver kveld før vi skulle gi oss var det frem med kosten og beise over alt. Absolutt alt har jeg beiset over 3 ganger. Tenk for en jobb det hadde vært om jeg skulle ventet til slutt med det.. Grøss og gru..

Dette var vel den uka jeg likte best. For det gikk så unna. Stor forandring fra dag til dag…bortsett fra været som var like forbannet varmt. Til glede for alle med hytte og båt selvfølgelig. Til plage for oss “håndtverkere” bak i en trang hage. På ettermiddagen kom myggen og mens jeg stod der og holdt en blytung bjelke måtte jeg bare la den stikke, stikke og stikke..for det var meg den la sin elsk på selvfølgelig….

Vi måtte tilslutt ta oss en ukes pause midt i byggingen. Det ble rett og slett for varmt. Tenk det…

Ingen av oss hadde energi til å jobbe i den varmen for nede i dumpa hos oss kokte det, rett og slett. Det var jo ikke meningen at den pausen skulle vare så lenge, men varmen gav seg jo aldri. Tilslutt skjønte vi at skulle dette bli ferdig før høsten kom så måtte vi bare tråkke til igjen.

Som sagt så gjort og som Henrik sa…”bare vi får begynt på taket. Da blir det ferdig på et øyeblikk”…

Jommen sa jeg smør…

For “unna” for meg er en…max 2 dager. Tak tar jaggu tid skal jeg si. Når plankene ikke er samarbeidsvillig og ikke vil passe i hverandre så blir det mye banning. Mest fra meg selvfølgelig…som hadde sett for meg at det skulle bli innflyttningsklart på noen dager. I hodet mitt hadde jeg allerede begynt å plukke tomatene jeg skulle ha der inne…..

Så kom det endelig regn… Hurra altså! Noe så godt…endelig skulle det bli frisk luft og normal norsk sommer og i påvente av at den ene regndagen sommeren 2018 skulle gå over fant jeg ut noe lurt…

“Vi pusser opp badet” sa jeg. “Så har vi et prosjekt for dårlige værdager”. da var det rett før Henrik fikk meg lagt inn tror jeg. Så sånn ble det. Badet ble ribbet for oppussing og det dårlige været som endelig kom, gikk over akkurat idet vi hadde vært på fyllinga med dusjkabinettet og baderomsinnredningen. (Når jeg nevner den historien nå.. det skjer ikke ofte, så ser han alvorlig på meg og sier: “Tenk at du har evnen til å le av det”…jeg tok nok litt for mye Møllers tran den sommeren ja…)…

Dagen etter var solen tilbake…. og vi var uten bad.

…så resten av sommeren gikk med til drivhus igjen. Badet fikk vente og vi dusja ute etter endt arbeidsdag helt frem til begynnelsen av Oktober. Jada, de gærne har det godt. Vi jobbet til ni hver kveld, da gav vi oss. Tok en dusj ute……

….og satt oss ned rene og slitne i hver vår pysjbukse mens vi stirret rett frem i kveldsvarmen…

…i 2 timer hver kveld, før jeg svima av i det hodet landet på puta for å drømme om…..

…mer beising, beising og atter beising. Jeg var rimelig lei av å beise til slutt.

Så var det taket da. Dårlig tålmodighet og høydeskrekk er en dårlig kombinasjon. Så mens vi la taket var det godt med litt hjelp. Det ble litt 2 klovner på taket og en på bakken. For mens vi satt på taket og skulle prøve å få ting gjort stod Henrik på bakken og instruerte mens han rev sitt hår…….

Men, det gikk bra det og. Tak ble det og den dag i dag er det fortsatt potte tett.

Dette paret kjøpte Henrik til meg i gave mens vi bygde. Han syns de minnet litt om oss sa han. Jeg vet nå ikke det….

Første store skuffelse ble taket. Jeg har samlet på noen gamle solide, kjøledører i 10 år til akkurat dette bruket og hele ene siden var tenkt til disse. Det var også disse Henrik hadde tatt utgangspunkt i når vi bygde reisverket. Det skulle gå lett å sage ut for å sette inn disse vinduene til slutt. Men nei, rammene på de glassene var helt umulig å få av samme hva vi prøvde. Så da stod vi der da….uten glass i taket. Da brast på en måte drivhusdrømmen litt, for uansett ville det ikke bli lyst nok til å drive frem noe som helst med tett tak. Det ble et par takvinduer i stedet…og i tillegg måtte vi bestille mer takstein (jeg hadde bestemt meg for en ganske så eksklusiv takstein for siden vi kun skulle ha det på den ene siden syns jeg vi kunne koste på oss det….nå måtte jeg bestille til enda en side. Så ikke bare ble det forandring i utseende, det gikk et par kroner ekstra til både takvinduer og takstein. Usj, snakk om budsjettkrasj…..(attpåtil har vi flyttet rundt på de glassene i ti år…)

Så, litt betuttet, noe blakkere og mye kål senere var vinduene og takstein på plass. Vi var fortsatt kjærester og hadde en hyggelig tone med hverandre. Henrik var kjempeimponert over innsatsen min, og det beste av alt… vi kunne snart begynne innvendig.

Og for dere som nå syns jeg er veldig urimelig som kan si at Henrik er utålmodig, så er han det (bortsett fra med meg… der er han veldig tålmodig) og jeg har endelig skjønt at Rom ikke ble bygd på en dag. Ting tar tid.

 

Henrik har to mottoer. Det ene er “alt for Lise, alt for hagen” og det andre er “happy wife, happy life…”

 

To be continued…….

 

Etterord: Henrik tok synstest og fikk seg briller senere den sommeren.

 

Da gjenstår det bare å ønske God søndag. Jeg har kastet meg på surdeigstarter og surdeigsbaking og er i gang for n`te gangen uten at jeg får noe dreis på det. Vi får se hvordan det går i dag med ny surdeigsstarter…. Den som gir seg er en d….

 

Klem fra meg Blomsterlise

Ta vare på de små i vinter.

Fredag falt den første snøen her i byen og selv om jeg ikke er så veldig glad i verken kong vinter eller snø så må jeg innrømme at det er veldig pent. Mye lysere blir det også, så la det gjerne bli liggende selv om jeg sterkt misliker glatte kjøreforhold og minusgrader.

Noen flere som ikke er så begeistret for snøen er de små fuglene. De må vi huske å hjelpe litt i vinterhalvåret og da ikke bare med julenek til jul. Julenek er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det holder ikke bare med korn, de trenger også fett for å holde seg varme.

Her i hagen er vi flinke til å gi de mat gjennom hele året. Fuglefrø på brettet om sommeren og meiseboller på vinteren.

Så mange ganger jeg har tenkt at jeg skal lage det selv, men så blir det utsatt og meiseboller fra Rema eller Bøtter med korn blir kjøpt inn på Euro`n eller Felleskjøpet fordi det er så lettvint.

I går så jeg et innlegg på Instagram om ei som laget de selv og bråbestemte meg for at nå skulle jeg gjøre det også. Hvor lang tid kan det ta lissom….og hvor vanskelig kan det være?

Så jeg ringte Henrik som allerede var ute på handletur og ba han kjøpe: 2 pk med Delfiafett og 1 pose med tørkede tranebær. 3 ting er nemlig maks av hva Henrik kan huske uten handleliste så selvfølgelig kom han hjem med…

….2 stk av hver. Som han selv sa: “Det gikk litt i surr for hvem av de jeg skulle kjøpe to av, så da kjøpte jeg to av hver” Ingen skade skjedd av den grunn, men jeg ler jo litt av den kællen. Ikke bare bare å være mann når du ikke får handlelista skriftlig……

Da trenger du i utgangspunktet:

Delfiafett (eller Flott matfett)

Diverse mat/frø som:

Nøtter, havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø og tørket frukt. (sjekk innholdsfortegnelsen så det ikke inneholder salt)

Jeg tilbrakte kvelden i hagestua så Henrik hentet varmekameraten sin (HeatPal) så jeg kunne kose meg med dette ute i bua (Bua er det jeg kaller hagestua for)

Mens han hentet varmekameraten lette jeg etter noe julete som pepperkakeformer og kaffekrus.

I og med at alt gikk litt fort og var lite planlagt var det dette jeg fant i farta. En fuglemater, 2 julekrus og et par pepperkakeformer. Så var det opp på kjøkkenet for å grave litt i bakeskuffen hvor jeg fant noen valnøtter, korn og solsikkekjerner. I tillegg hadde jeg en bøtte med fuglefrø.

Med alt klart foran meg var det bare å smelte fettet og blande inn frøene.

Med min altfor dårlige tid var ikke pepperkakeformene det som gav best resultat, for å si det sånn. Selv om de lå flatt og på bakepapir var fettet litt for flytende så det rant rundt hele og ble bare gris. Jeg skulle nok ventet til massen begynte å stivne så jeg kunne bearbeidet det ned i formene. Men, pytt pytt…så lærte jeg det til neste gang. For dette skal jeg gjøre oftere.

Jeg lot det stå på snøen et par timer for at det skulle stivne……

….før jeg pyntet med en grankvist som fuglene kan lande og sitte på mens de spiser og rødt sløyfebånd til å henge de opp med.

Totalt sett brukte jeg ikke mer enn 10 minutter på dette hastverksprosjektet, men neste gang skal jeg være bedre forberedt. Da skal jeg handle inn rosiner, havregryn, nøtter og mange andre godsaker før jeg setter i gang. Kanskje jeg skal koste på de et par silikonformer i hyggelig fasong som jeg kan lage de i også.

Så var det bare å gå ut å henge de opp i buen. Så nærme som mulig så jeg kan sitte innenfor å se på når de forsyner seg av maten.

Det er jo litt dekorativt også da? Her er det jo bare å bruke fantasien og ta det dere har i skuffer og skap. Jeg syns det var mest lettvint med kopper så jeg hadde noe å knyte båndet i. Hvis du velger å lage i former eller kartonger må du huske på å ha nok tråd, hyssing eller bånd i midten av massen. Ikke bare helt øverst for fuglene sitter på toppen av maten og spiser seg nedover så hvis opphenget er for høyt oppe vil matklumpen falle av og bare båndet vil henge igjen. Som vanlig skal søndagen tilbringes i hagestua med lekselesing og forberedelser til eksamen. Så får jeg se da, om jeg får noe småfint besøk som setter pris på maten jeg har laget….   

Men dere…..uansett om dere ikke lager fuglematen selv, så husk å kjøp inn litt til de da. Småfuglene trenger litt lett tilgang på mat og som jeg sa tidligere, litt fett så tåler de kulden bedre.

Moseplassen har et veldig fint innlegg om hvordan du kan lage dette selv med fin forklaring trinn for trinn. Du kan lese det HER

Dompap på Bjørnli, Løkken Verk

Da gjenstår det bare for meg å takke Camilla Darrel Solgård (hun anbefales å følge på Instagram. Driftig dame som er god på det meste) for tipset i går OG ønske god søndag.

Og dere…..det er farsdag i dag så stell litt pent med disse mannfolka i dag da 😉

 

Klem fra Blomsterlise

Den femte årstida.

Jeg er nesten alltid klar for en ny årstid…. vår, sommer, høst, jul og vinter. Vinter er den jeg liker minst, derfor har jeg laget min egen årstid for å gi meg selv en mykere og hyggeligere overgang fra høsten. Så slipper jeg å gå rett fra høst til vinter.

Fra begynnelsen av Oktober og til og med 26.desember er for meg den 5 årstiden og jeg kaller den bare for Jul. Enkelt og greit.

Det er litt diffust når i oktober den juleårstiden starter….er det nydelig høstvær begynner den sent, men er det kaldt, grått og minusgrader, ja da begynner den tidlig. Stort sett varer den i ca 2 måneder Det er jo min egen årstid så den gjør jeg som jeg vil med og når det passer for meg. Jeg har definitivt begynt på den årstiden nå for her har hagestua fått seg en skikkelig julevask og julemagasinene med tips, ideer og oppskrifter har vært i hus i mange uker alt.

Hagestua har fått seg en real omgang med såpe og klut og lampene i taket skinner som aldri før. Her i hagestua er altså julevasken ferdig og det eneste som gjenstår er litt mose, granbar og kanskje ei “bittelita” julekule her og der 😉

Kun avbrutt av en skogstur når været har tillat det, er det rydding og rengjøring i hagen jeg stort sett har brukt helgene til. Hvertfall mens det har vært dagslys. Det er ikke lange dager så skal jeg få gjort noe må jeg stå på startstreken med en gang jeg har en mulighet.

Forrige helg fikk vi gjort mye og da det endelig var tålig ryddet og bålpannen var kommet på sin plass var det bare å få kjøpt litt lyng og få plantet litt rundt omkring. Det er rart med det, når alle sommerblomstene visner ned og trærne står der uten blader så blir det litt nakent, fargeløst og stusselig.

Så da var det bare å plante i vei. og etter bare et par minutter så skjønner jeg hvorfor det er litt i seneste laget å plante nå….

 

…… fingrene ble stivfrosne av iskald jord, nesa rant og føttene var stivfrosne. Brrrrrr…..,

men det ble veldig pent og hyggelig når jeg var ferdig.

Mosa har jeg lagt der av to grunner. Den ene er at jeg syns det ser veldig pent ut med det grønne mosedekke til den burgunderrøde lyngen. Den andre grunnen er at jeg har plantet masse løk oppi kassene og innimellom lyngen. På toppen av jorda har jeg lagt plastikk for at jorden ikke skal ta til seg for mye snø og vann. Da er det stor sjans for at løkene blir bløte og råtner. Så for å kamuflere den stygge plastikken på toppen av jorda, legger jeg tett i tett med mose for å kamuflere det stygge og for at det skal se pent ut.

Etter at planting av lyng og løk endelig var ferdig var jeg stivfrossen. Det absolutt beste ville ha vært å lagt seg til tining i et varmt og deilig badekar. I stedet ble det det nest beste….

Bålpanne og et lite glass rødvin. Dette var forrige uke….

…denne uka har det vært vindusvask i hagestua som har blitt prioritert, men uansett så ble det bålpannepause. Og mens jeg satt der så tenkte jeg at vi like godt kunne ta frem vinterlysene og sette på de også. Legg merke til at jeg kalte de for vinterlys. Så lenge det ikke er lysende nisser og sleder, men bare pene lys som lyser opp i denne mørke årstiden så gjør det vel ingenting å starte tidlig syns jeg. Uansett så gjør jeg det.

Bak i hagen her er det ingen som ser de uansett så da kan det jo ikke være til irritasjon for noen tenker jeg.

Som vanlig var det ikke gjort på et øyeblikk å finne de frem, selv om jeg var ganske sikker på hvor i garasjen jeg hadde lagt de i våres. Henrik var av en helt annen oppfatning og mente at han hadde lagt de i kjelleren…..

Tilslutt dukka de opp ( i garasjen selvfølgelig ;)) og vi fikk satt i nye batterier og snurra de på.

Meningen var i grunn bare å gjøre de klare til litt senere denne måneden, men så ble det mørkt og når jeg så hvor koselig det ble med alle de lysene så……ja så hvorfor ikke?

Spørs om ikke jeg må skaffe meg enda noen flere lyslenker, ja…. Jeg fant noen mørke kroker og kriker bak i hagen som absolutt hadde fortjent å få skinne litt i mørketiden.

I dag blir det enda litt mer rydding ute i hagestua. Det er helt utrolig, men det blir bare mer og mer rot, jo mer jeg rydder. Skal jeg få noe nytt inn så må noe ut. Sånn er det bare…

Etter det skal jeg sitte der og bruke noen timer på lekser mens jeg venter på at lysene skal slå seg på. Timeren er stilt inn på 6 timer fra kl 17. Så da lyser det fra 17-23 hver kveld….

Julekanalen P7 Klem kommer garantert til å være på og kanskje blir det en gløgg også.

Herre min hatt…..blir`e kosere nå, så vet ikke jeg åssen det skal gå 🙂

God søndag <3

Klem fra Blomsterlise

 

 

Som julekvelden på kjerringa.

Det skjer hvert eneste år. Høsten kommer så brått at jeg ikke skjønte den var her før isen måtte skrapes av bilruta og alle blomstene ble brune over natta og alt…absolutt alt med hage mistet sin sjarm…og over den samme natta mistet jeg lysten til å gjøre noe der.

Joda, jeg syns høstfargene er fantastiske og busker med flammende røde blader lyser nydelig opp, men det er denne frosten da som tar alt dette også. Og igjen står bare brune døde stilker, råtnende blader og nakne busker.

Hvert år så er jeg like optimist og tenker at dette året skal jeg begynne å rydde tidligere. Mye tidligere! Dette året skal jeg være ferdig ryddet til vinterhage før frosten kommer. Potter skal stå tømt og stablet pent i en krok i påvente av en ny vår, hageredskaper skal stå på plassen sin så jeg vet hvor jeg finner de når den første plantekrampa tar meg i April, møbler og annet krimskrams skal ryddes vekk så det står trygt for snø og is.

Men tror dere jeg rakk det? Neida…

Det gikk på en måte fra dette…….

……til dette… og det på et knips.

Ikke veldig sjarmerende akkurat og ikke veldig lett å vite hvor jeg skal begynne. For som sagt når det først er kommet så langt i forfallet har jeg mistet lysten for lengst og jeg har mest lyst til å sette meg inn i hagestua med en bok, pledd og et glass vin.

Men så vet jeg også at å starte våren neste år med det her er enda verre, så da må jeg bare si til meg selv: Lise, skjerp deg og sett i gang! (Noe jeg for øvrig har sagt til meg selv i flere uker uten at det har hjulpet…)

Så i går fikk jeg endelig begynt.

Mens jeg brukte en time bare på å lure på i hvilken ende som er best å begynne forbannet jeg meg selv for å ha somlet i år igjen.

Som hvert eneste år holder jeg ikke mine egne løfter og mens jeg drar tak i glatte og råtne planter med illeluktende vann sier jeg nok en gang til meg selv at neste år Lise…neste år skal du ikke ha så mye potter, planter, ræl og skrammel!

Her for eksempel, samlingstrappa for alt jeg ikke har en plan på. Det havner her. På og rundt trappa. Det var litt av et syn i ettermiddagssola når klokkeranka blomstret med lilla blomster og mørke røde blader som surret og snodde seg rundt omkring.

Så etter hvert som timene går og fingrene blir stive og iskalde begynner jeg å se en forskjell. Ikke mye og absolutt ikke over hele området, men det hjelper…

Og med ett område ferdig ryddet gjenstår bare ca 7-8 til 😉 samt å tømme noen pallekarmer, For å gi meg litt ny giv og innsatsvilje måtte jeg belønne meg selv med å dra på handletur og etter innkjøp av litt lyng og noen nye tulipanløker så orket jeg jaggu litt til 🙂 Rart det der…

Alltid kjekt å ordne seg selv en liten gulrot i enden. Dessuten blir belønningen så deilig til våren når alle løkblomstene kommer opp i potter og i bed.    Takløken som har stått rundtomkring har jeg tatt opp og skal plantes ned igjen i det bittelille drivhuset for overvintring. De tåler egentlig frost, men disse har bare stått i små potter rundtomkring og jeg er redd det ikke er nok som vinterisolasjon for de.

Her skal bord og stoler byttes ut med noen andre stoler og bålpanna skal frem. Jeg ble så langt fra ferdig i går, men det er jo en hel dag i dag også. Alle keramikkpotter skal tømmes (bare sånn ca 120-140 stk…) jeg snur de også opp-ned så de ikke blir fylt med vann. Da kan de fryse og sprekke. 

Det nye drivhuset skal tømmes for de siste tomat og chiliplanter, ryddes, feies og lukkes for vinteren, utedusjen skal ryddes for Shampo og balsam og pallekarmene skal tømmes og klargjøres for våren. Urteavdelingen bak drivhuset orker jeg ikke å tenke på en gang. Den tror jeg nesten må vente til neste helg.

Jeg merker at jeg blir helt rødflammende på halsen mens jeg klør meg febrilsk her nå…spørs om jeg rekker alt jeg har planer om i dag, men det er ikke første gangen i så fall. Jeg kan da veldig godt huske at parasollen stod ute gjennom hele vinteren- oppslått…..det gikk fint det og våren kom på nytt allikevel.. 😉

I tillegg har jeg lovet Henrik Lammefrikasse i dag…….en liten gulrot til han for å hjelpe meg. Henrik lar seg alltid lure av et godt måltid 😉

Så da er det vel bare å begynne å tenke på det da…..så får vi se til neste uke hvordan det gikk……

 

Søndagsklem fra meg

Blomsterlise

Stridens kjerne.

Nå trenger jeg hjelp! Fra dere.

Her i huset er det nå en aldri så liten disputt eller uoverennstemmelse…..

Jeg har en liten (les: stor) diskusjon med Henrik angående hagen og prosjekt “drivhus” til sommeren.

Her skal altså selve drivhuset, orangeriet, utestua…kall det hva du vil…stå.

Ferdig gravd i fjor, bare å kline til med de siste 99% som gjenstår i år.

Stridens kjerne er nå som følger: Inngangspartiet til selve huset.

For å få det til slik som jeg vil (og den eneste riktige måten, selvfølgelig) må passasjen gå gjennom dette gjerdet…(og plattingen som er der under snøen)

For å se for dere hva jeg mener kan dere se på dette bilde

(bilde fra Pinterest)

Det er ikke mye ved dette bildet som kommer til å ligne vårt hus, men gangveien, stien eller passasjen er det jeg vil dere skal se på (som dere kanskje allerede nå skjønner, legger jeg all min lit til dere og flertall til min fordel..)

Vi er jo stort sett enige om det meste og drivhuset (orangeriet, utestua osv…) Plasseringen er klar.

Materialet er bestemt, vinduene er klare, flisene inne er i orden….og selvfølgelig er hele huset innredet oppi mitt hode allerede (ingen hadde vel trodd noe annet…)

Men altså…..passasjen…inngangspartiet…(nå må vi fokusere her…)

Litt av plattingen/terrassen må bort, for fra her jeg står når jeg tar bilde vil jeg det skal gå en stenbelagt sti med et langt blomsterbed på hver side….

Skjønner??

Med hull tvers gjennom gjerdet…eller antageligvis blir hele gjerdet fjernet og så får jeg heller finne en annen løsning som en blomsterportal eller lignende…

Det er ikke problemet…..

Problemet er at Henrik nok en gang setter seg på bakbeina…(eller ræ…, som jeg ville sagt)

Han nekter å fjerne deler av plattingen og gjerde.

Jeg i mitt stille (og mindre stille) sinn, vet at det er fordi han er redd for at jeg skal ta av og da blir det myyyye ekstra jobb for han 😉

Her har jeg tegnet det jeg mener (en veldig kunstnerisk skisse, vel og merke..) 

Det røde i midten forestiller stien i en eller annen form for stein eller grus og det grønne på hver side skal bli store staudebed med grønne busker, vekster og blomster i forskjellige størrelser.

Usikker på om dere klarer å leve dere inn i det…(det blir som å komme inn i mitt hode…det kan fort bli mye for noen og enhver…)

Men tatt i betraktning av min enkle men detaljerte skisse så får dere nå se inspirasjonsbildet en gang til…

Se forøvrig bort fra plantesorter….det er selve planen jeg er ute etter å få deres stemme på…

Hjalp det nå?

Selvfølgelig er det en ting til …..og det er det hersens treet som står i veien.

Dette….(prøv å ikke fokuser på at jeg glemte å rydde inn parasollen før vinteren kom….det er nemlig en vinterparasoll som beskytter oss for store mengder snø når vi sitter ute vinterstid…)

Treet er kjempefint på sommeren. Nydelige rosa kirsebærlignende blomster. Jeg har ikke noe bilde jeg kan vise dere, men det kan ligne noe ala dette

SONY DSC

Helt nydelig i blomst som varer i 3 dager……..i 3 dager…….! Hva er det for slags blomstringstid??

Etter det blir alt brunt og resten av sommeren drøsser det brune, visne blomster som legger seg på puter og andre pene blomster før det råtner inn og lager stygge flekker. Dette treet har vært til stor irritasjon i mange år, men jeg har ikke klart å overbevise Henrik om at det  bort.

Nå derimot syns jeg at jeg har en god nok grunn. Det kan rett og slett ikke stå midt i veien for inngangspartiet til drivhuset(hvis jeg nå bare kan få han til å gå med på planene..)

Det var det! Hva syns du? Får jeg flertall idag så tror jeg at jeg skal klare å få han til å snu i saken 🙂

Det han selvfølgelig ikke vet enda er at jeg har tenkt å spørre om han kan lage et slikt bord til meg…….

(bildet fra Pinterest)

Nå syns sikkert noen at jeg er fryktelig kravstor og ønsker meg urimelig mye fra Henrik……..og det gjør jeg!

 Men for å bevise at jeg ikke “griner” meg til absolutt alt jeg ønsker meg….så har jeg ikke vist han bildet av dette drivhuset…….

…som jeg egentlig ønsker meg.

(bilde fra Pinterest)

Det hadde vært noe å ha i hagen det!

Men som sagt, jeg kjenner min begrensning ……og Henriks 😉 

Sukk……….

 

Med ønske om en strålende søndag håper jeg på stemmer i fleng…i min favør, selvfølgelig <3

 

Klem fra meg Blomsterlise 🙂

Små barn…små gleder….

Du vet når du får den meldingen på at pakken kan hentes….. Jeg får ikke hentet den fort nok.

Jeg gleder meg så veldig jeg da! Spenningen på hva som er i den pakken…..? Akkurat som om jeg ikke vet det….. Jeg har jo tross alt bestilt det selv.

Her ligger den altså…

Hva tror dere a? Nye sko? Ny genser?

Neida, på denne årstiden er det bare en ting som gjelder…..

Såutstyr, selvfølgelig 🙂

Og små poser med lykke. Jeg kjøper frø hele tiden. Uten tanke på at jeg ikke har plass til alt jeg ønsker å så. Lar meg lett ledes til fristelser og akkurat nå er den største fristelsen vår. Ååååhhh, som jeg gleder meg til varmere tider…..til å se planter og blomster spire og gro. Blå himmel, sol og grønt gress.

Jeg tror det er samme følelsen som menn har for båtpussen……

Forberedelsene starter på kjøkkenet. I vinduskarmene har jeg ikke plass så derfor trengte jeg ekstra plantelys.

Se her… her ligger noen av lykkeposene mine. Tomatfrø, pasjonsblomst, klokkeranke, vinrøde kornblomster og lilla erteblomster.

Noen skal såes direkte, men i min iver etter å se planter spire og gro har jeg allerede begynt.

Noen nye frøslag kom i postkassa før helgen så Lørdagskvelden ble tilbrakt på kjøkkengulvet med jord, potter og planting.

Etter de er plantet og kommet på plass under lyset så henger jeg over pottene en stund og håper iherdig at det skal begynne å spire med en gang….noe det selvfølgelig ikke gjør.

Litt lur har jeg vært da. Jeg begynte tidlig med noen frø fra i fjor og så sår jeg litt og litt etterhvert som jeg får tak i nye spennende sorter.

Se så vakkert….

Tomater til venstre og på høyre side skal det bli to spennende typer pasjonsblomst. 

Det er de samme som denne, men andre farger.

Her er det klokkeranke. Den hadde jeg for første gang i fjor. Fantastisk plante som vokste villig og blomstret og blomstret og blomstret.

Slik skal den bli……forhåpentligvis…..

Så gjenstår det å se da…..om jeg klarer å holde liv i dem i alle ukene før de får komme ut i hagen.

Frem til det ser jeg på bilder og drømmer meg litt bort….

I tillegg så har jeg en skuff med knoller jeg tok vare på fra ifjor…OG jeg gikk litt bananas da jeg bestilte Georgineknoller…..

Ikke noe i veien med impulskontrollen min, nei……

Åh, så godt det skal bli!

Da fortsetter jeg å drømme om varmere dager, sol og sommer….og så håper jeg du får blomster og kaffe på senga idag 🙂

 

God søndag, morsdag og fastelaven fra meg Blomsterlise <3

 

 

 

 

 

 

 

 

#nelsongarden #lordnelson #hage #så #frø

Ubrukelig lysthus….

…til irritasjon og glede.

Ifjor var jeg på nippet til å selge det.

Tenk det! ? Det var rett og slett like før det forsvant fra hagen.

Fine rustne lysthuset som jeg egentlig elsker. Men noen ganger får jeg for meg ting og i all praten om det drivhuset vi så gjerne vil bygge tenkte jeg at lysthuset ville stå veldig i veien….. Så da kunne vi like godt selge det….. Få det vekk, rett og slett.

Jeg er jo effektiv av meg jeg, så det tok ikke lang tid før jeg hadde en kjøper på det..

Heldigvis (og dette sier jeg ikke ofte..) setter Henrik beinet ned noen ganger….og takk og lov for det!

For jeg syns jo det er kjempefint!…men bare helt ubrukelig! De rustne støpejernsmøblene som står der inne er jo umulig å sitte i og regner det blir absolutt alt vått.

Vi sitter jo aldri der. Det bare står der til pynt…og pynt er jo fint det 🙂

I årevis har jeg prøvd å plante blomster og planter rundt og på det.

Da jeg kjøpte det for 15 år siden var ideen at det på en måte skulle bli inngrodd i klematis og lyserosa, romantiske klatreroser og gudene vet hva som ikke skulle slynge seg rundt og innimellom her…. Det skulle være sååå romantisk og idyllisk……

Sann ble det altså ikke! 

Helt til jeg plantet villvin og klatrehortensia. Da ble det fart i sakene. Nå derimot, begynner jeg å bli redd for at det skal gro igjen og ingenting av selve lysthuset skal synes….Forstå seg på meg den som kan (…sier Henrik)

Meeen uansett da….Jeg syns lissom at det har vært litt fargeløst og trist der. Og om lysthuset ikke skal brukes til å forlyste seg 😉 …kan det hvertfall se pent ut…rundt, utenfor og inni.

Jeg kan nok ikke si at jeg har fornyet dette lysthuset, mer riktig å kalle det foreldelse. Alt jeg har brukt er gammelt, rustent og morkent.

Utgangspunktet var uansett dette:

Grønt, grønt, grønt og litt grått og brunt. Det får jo ikke jeg balanse i kropp og sjel av…

Her trengs det farger!!!

For å starte på nytt er det bare en ting å gjøre. Ut med absolutt alt….og en dukk inn i garasje og kjeller etter “ubrukelige” gjenstander, før jeg kunne begynne.

Det er ikke store plassen, men jaggu rommer det nok greier…for på utsiden så det etterhvert slik ut:

Godt jeg er lang i beina og har evnen til å gå både rundt og over…..

Etter å ha luka, vasket steinene og lagt på teppet…var det bare å plassere potter, blomster og stæsj på nytt….

En planke ble til en hylle og etter en dukk i “juleeskene” så fant jeg både det ene og det andre som passet til fargene uten at jeg fikk hverken ribbesug eller hørte bjelleklang av den grunn.

Det orientalske teppet er hullete og morkent. Alternativet ville vært søppeldunken så da kan det ligge ute med god samvittighet.

Lyktene mangler både en og to glassvegger, men det gjør ingenting.

Så i bunn og grunn er jeg glad for at Henrik er fornuftig når jeg er impulsiv og ufornuftig…. For nå syns jeg det lysthuset er finere enn noen gang…..

Det er på kvelden når lysene tennes at det blir stemningsfullt her….. Se selv….

Så fortsatt så har jeg litt å gjøre før høsten kommer.

Det er det som er så hyggelig og samtidig fryktelig irriterende med hage. Jeg blir aldri ferdig før høsten kommer og alt skal ryddes inn igjen..

Idag skal jeg beise pallekarmene (kunne egentlig vært foruten pallekarmer for jeg får uansett ikke til noe som helst i dem)

Jeg skal knipe bladene på tomatplantene og toppe dem (ellers tror jeg aldri tomatene vil modne før høsten)

Jeg skal ommøblere og gjøre det litt triveligere i en sitteavdeling vi egentlig ikke bruker (skjønner ikke vitsen, men det skal jeg altså allikevel..)

Jeg skal rydde i “Rehab” avdelingen for planter som uansett ikke vil klare seg.

Jeg skal gjødsle og vanne absolutt alt.

Og helt sikkert en masse annet jeg kommer på underveis….så da skjønner dere at det er bare å sette igang skal jeg bli ferdig før dagen er slutt.

 

God søndag til deg 🙂

 

Hilsen Blomsterlise

 

 

 

#lysthus #rust #hage #blomster

 

En god ide…..

…kan noen ganger være akkurat det!

Deilige varme ettermiddager med sol. Her nede i gropa hos oss er det sjeldent vind og varmen kan bli ganske intens.

Da er det deilig med en svømmetur for å kjøle seg ned litt.

Så deilig det må være å ha hytte ved vannet. Når det blir for varmt er det bare å gripe håndkle, gå ned på svaberget og stupe uti……

Nå fikk jeg det til å høres veldig idyllisk ut, altså. Om jeg hadde hatt hytte så hadde nok synet heller vært dette:  trasker ned til vannet i crocks, sjekker nøye etter om det er brannmaneter i nærheten, legger fra meg håndkle på god avstand, holder for nesa før jeg teller til 3 og så løper jeg alt jeg kan…hopper uti vannet så langt fra fjellet som jeg bare klarer og med beina godt “opptrekt” under meg. Noe som alltid fører til en såkalt bombe! (“opptrekt” er ikke et ord, men tror dere skjønner) Jeg er nemli livredd for å “bånne”

Så hva er vel da mest naturlig for oss andre som vil ha en avkjølende dukkert på varme dager??

Jo, vi monterer en hagedusj!

Henrik bare ruller med øya, gir seg ende over…men heldigvis så legger han seg flat så fort jeg får solgt inn ideen min… 🙂

“Hva skal du med det? Kommer du aldri til å bruke”

Han bare må være litt negativ til nye ideer for han vet jo at det vil gi han ekstra jobb.

Her er veggen hvor jeg vil ha utebadet mitt.

Her har det aldri blitt noe ordning. Mest fordi det går en bratt nedoverbakke akkurat der…..men det kan Henrik fixe,tenker jeg….. I en mumlende bisetning nevnte jeg vel at han bare kunne planere ut hele området bak der….

Da fikk jeg deeeet blikket…..

Så har vi to kjempestore klematis som egentlig skal klatre oppover, men vi glemmer å hjelpe dem i begynnelsen og brått vokser de bare nedover og utover…

Selvfølgelig var dusjen allerede kjøpt inn før jeg luftet ideen…så da måtte han jo bare da…

Å stikke den dusjen på tre pinner i jorda kunne jeg klart også, men det skal kobles til en Y-krok så det blir vann i både dusj og hageslangen…..og jeg vil jo mye heller bruke tiden på å pynte opp.

Gjerne med en gang! Så mens Henrik skrur opp knotter og monterer slangen leter jeg etter bengalakken for å male litt. Etter litt leting kommer jeg jo på at Rolf klarte å søle ut boksen med maling tidligere i sommer. 

Men den som leter, den finner…..

…og den som sparer den har!

Fant en liten boks med ovnslakk fra forrige århundre. Tror jeg klarte å tyde 1 krone og 90 øre på lokket.

Men den virka den! 

Så da var det bare å male ivei! Det river meg litt i hjertet å male gjenstander som er naturlig slitt, men jeg trengte noen sorte detaljer så det fikk stå til.

Og mens Henrik laget en liten platting fikk jeg på plass resten av stæsjen.

Håndkler, såpe, skrubb og kost…..

Hampetauet fra noen gamle garnkuler fungerer som makrameer rundt blomsterpottene.

Det fine skjermbrettet fant jeg i hagen hos venninna mi. Det lå i en jordhaug og skulle kastes.

Klart jeg hjalp ho med den jobben….! Jeg syns det passet perfekt som baderomsvegg her hos oss!

Så da var det bare å tenne litt lys for å få den hyggelige stemningen….

…før jeg kunne ta meg et kveldsdusj………

Til Henriks store overraskelse så har den allerede blitt brukt opptil flere ganger allerede.

Idag er planen enten eller… Er det sol blir jeg i hagen og blir det overskyet blir det skogstur på leting etter kantareller 🙂

God søndag 🙂 🙂

 

Hilsen Blomsterlise

 

 

 

 

 

 

#hagedusj #utedusj #hage 

 

Nå sommres det i hagen hos familien Kork.

Bedre kan det ikke bli!!

I år syns jeg sommerværet har vist seg fra sin beste side.Det har vært stabilt med både temperatur og sol. 

Og hagen…ja, den begynner å ligne noe den også.

Det er igrunn vanskelig å tro når det ser slik ut i midten av Mai….

…men med litt varme og sol kommer blomster og planter og med meg kommer duk, puter og stæsj…

….. og vipps så grer det seg til, litt etter litt. Område for område.

Noen nye planter har fått plass i bakken. Blant annet den flotte rosebuska jeg fikk i gave og en annen rustfarget grønnplante.

Så er det bare å håpe at de klarer seg over vinteren og kommer sterke og enda finere tilbake igjen neste år.

Her har dere hele meg (..og det er ikke lite..) i ett nøtteskall, servert på et fat…

Gammelt, nytt, brukt, arvet, terracotta, rust, jern og den dype vinrøde fargen på blomstene.. Gyldne og varme farger som varmer….

Stemningsfullt, ikke sant?

Her fra en litt annen vinkel. Det store oljefatet har planter fra i ifjor. Hortensia og klematis….foreløpig er det bare en klematisblomst som har tittet frem. Mens jeg venter på flere blomster, har jeg satt en gammel vindusramme og en lykt som dekor der.

Den gamle ved-dunken nyter pensjonistlivet som blomsterbasseng. Etter at varmepumpa kom i hus, var det ikke mye behov for en ved-dunk lenger…….

…den har virkelig blomstret opp med sitt nye liv…

Utsprungne hageroser som nesten er på dødsleiet får noen ekstra levedager på vannflaten med flytekuler og lys..

Hagestua dere leste om forrige uke har blitt flittig brukt. Hver eneste kveld uten unntak sitter vi der. Spiller litt kort,  hører på P7 klem og drikker et glass rødvin

Lunsjbesøk har jeg også hatt….og nå kommer tipset på lettvint servering 🙂


Jeg serverte: Bakt rødløk, bakt tomat med fetaost, tandoori kylling, hummus, couscous- salat og selvfølgelig foccacia med rømmedressing…

Så hender det da…at jeg får “høre” det fra ei venninne eller to…at jeg må slutte å si at oppskriftene er så enkle!!  Men det er så enkelt!

Denne gangen ble alt gjort klart på forhånd. Foccacian stekte jeg først. Mens den stekte kokte jeg couscous og laget hvitløksdressingen.

De tre formene med kylling, rødløk og tomater ble stekt på likt. Samme brett, samme tid og samme temperatur…..

Tandoori marinade lager jeg av naturell youghurt med et par reale ss tandoori krydder (fås kjøpt i innvandrerbutikker. Bland dette og del kyllingfiletene i 2. La det ligge i marinade i kjøleskapet frem til det skal i ovnen.

Legg GODE (ikke billige tomater uten smak) i en ildfast form og hell over et glass med fetaost (gjerne den som ligger i olje) Hvis du har vanlig fetaost som ikke ligger i olje må du tilføre olje i tillegg. Nå syns jeg at jeg er detaljert her, altså.. 🙂

Skjær av bunnen (så står de bedre) og toppen på rødløken. Sett de i en ildfast skål og legg gode klatter med godt smør…altså meierismør eller bremykt…, litt flaksalt og litt urter av ymse slag. Jeg brukte oregano og timian. Bruk det du har.

Sett stekebrettet med formene inn i oppvarmet ovn på 180 grader i ca 20…til 30 minutter.

Couscous tar 5 minutter å lage og er en god salaterstatter. Noen ganger blir jeg litt lei den evinnelige salaten som vi alltid har som tilbehør.

Så her blandet jeg couscous med røde linser og finkuttet paprika…og masse finhakket persille. 

Som en søt avslutning på maten serverte jeg sommerens beste og enkleste dessert…vaniljeis med jordbær (med litt nøtter og flytende honning)

Idag er det søndag og jeg har planer om….ingenting!

Ingenting er det beste jeg vet på søndager…

Kanskje bare vanne litt, knipe litt, lese et blad og ellers gjøre null, niks, nada……….

…det er nemlig viktig innimellom, sier Rolf….

God søndag til dere andre uansett om det er her eller der 🙂

 

Hilsen Blomsterlise.

 

 

 

 

#mat #hage #lunsj #franskbulldog #blomsterlise

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top