Urtehagen i hagen.

Jeg blir så imponert over noen menneskers evne til å ha orden absolutt over alt.

Uansett hvor mye jeg rydder og ordner opp på et sted…så samler det seg bare på nytt et annet sted. Jeg er typen som bare flytter rotet rundt.

Jeg skjønte ganske fort at det ville bli en slik plass bak det nye drivhuset. “Jeg bare setter det her så lenge” er en livsfarlig tanke, for før jeg vet ordet av det så er det fullt av greier som i påvente av å bli brukt ser ut som en skrothaug. Det hadde ikke vært hyggelig for naboen så jeg måtte finne på noe som så litt bedre ut enn det her.

Med minst 50 krukker, kar, baljer og trekasser som ikke hadde noen fast plass tenkte jeg at de fikk få dette området. Jeg måtte bare få satt de i litt system. Mange av de inneholdt overvintrede urter så da tenkte jeg at dette område kunne bli en forlengelse av grønnsaksavdelingen. Nemlig en egen urtehage.

Som vanlig kom ideen en søndags morgen og som nok et uplanlagt prosjekt bestemte jeg meg for at det ikke skulle koste noe. Jeg skulle bruke det vi hadde og hele formålet var at rotet skulle ryddes og settes i system. At det skulle bli hyggelig å se på rotet, rett og slett.

Nedoverbakke og ujevnt underlag gjorde det litt vanskelig, men med litt restematerialer, kantebånd, takstein, masse bark og noen skiferplater skred det etter hvert frem en liten urtehage.

Fortsatt hadde jeg mengder med terracottapotter til overs og de ble brukt i høyden.

Et armeringsjern plassert godt ned i bakken og så er det bare å tre pottene nedpå. Start med den største og fortsett til den minste i toppen. Sett de litt på skrå så de hviler på kanten av potten under og så avslutt med en potte opp ned helt til slutt for å skjule jernet i toppen.

Husk at du ikke bruker de aller minste pottene til dette. Det tørker fort i solsteken så sørg for at pottene rommer en fornuftig mengde med jord til plantene så de holder på fuktigheten i mer enn bare noen timer.

Jeg hadde mengder med potter så jeg fikk to tårn. Det ene fylte jeg med forskjellige timiansorter og det andre med diverse oreganosorter.

Og enda hadde jeg et lite jern igjen og noen flere potter så det ble et lite tårn i blomsterbedet bortenfor også. Når jeg ser det nå så tror jeg at jeg vil ha mørk rød blomkarse i disse pottene til sommeren.

Rabarbraplanta har fått plass og inn til den stygge garasjeveggen plantet jeg to pipeholurter som jeg håper vil dekke hele veggen etter hvert.

Jeg tror den lille plassen bak drivhuset rommet over 30 forskjellige sorter tilslutt. Det var bønner, reddik, neper, artisjokk, salater og masse forskjellige urter.

Men det beste av alt var jo at jeg fikk en orden i rotet og bonusen ble en aldri så bitteliten utvidelse av hagen.

Minuset ble jo selvfølgelig at jeg nå kom til å lage meg en ny roteplass for jeg har alltid noe mer på lur som jeg kanskje kan få brukt for og ikke vil kvitte meg med. Og stadig vekk finner jeg nye ting jeg bare måå ha som jeg kanskje, muligens kommer til å få brukt for. Huff altså, jeg skjønner jo bare mer og mer at jeg lider av samlemani og sterk angst for å kaste ting… Jeg vet faktisk hvorfor også. Ved et par anledninger har jeg hatt storopprydning og kastet eller gitt bort ting jeg har angret på i etterkant. Som den fine sorte jernsengen med messingknotter på som jeg kjøpte for 200 kroner på en svensk auksjon… Den ga jeg bort for mange år siden. Tenk det! Det gjør vondt langt inn i hjerterota mi når jeg tenker på det. Ja, jeg vet det bare er en ting, men jeg tror det er akkurat den tingen som gjør at jeg har utviklet min angst for å kvitte meg med ting.

Men Henrik vet dere…, han vet råd….

Han foreslo at han kunne bygge på veggen her hvor utedusjen stod. Her hang det noen gamle morkne kjerrehjul omkranset av klematis som utover sommeren skjulte innsynet. Utedusjen var uansett klar for utskiftning og jeg var overlykkelig for at det var han som selv kom med forslaget (dere vet jo nå at Henrik jobber absolutt best om det er han som kommer med forslaga. Jeg bare spiller med, lovpriser og stryker han medhårs…).

Veggen fikk et par etterlengtede strøk med maling og underdelen fikk brun beis. 2 drueplanter som tidligere stod ved hagestua og sturet over for lite sol, fikk flytte ned i bakken her hvor solen steker til den går ned. Målet er selvfølgelig at denne veggen skal bli grønn og bugne av druer (så vi får se….)

Ikke bare bare lett å lage et bed i nedoverbakke, men jeg tror drueplantene skal klare den oppgaven.

Det eneste vi beholdt fra den gamle dusjen var dusjhodet. Det ble montert på et kobberrør og den gamle skjermveggen (som jeg tok fra skrothaugen hos ei venninne) var nå helt morken og kasteklar. Ny skjermvegg ble montert…

..litt planter, steiner og stæsj….

…så er vi klare for kveldsdusjen ute igjen. Det er virkelig bare noe av det deiligste på en sommerdag. Etter en dag med “haging” som jeg kaller det…å kunne ta med seg kveldspysjen ned hit, dusje i det varme vannet, sette seg på den grønne benken foran drivhuset med et glass vin og se utover skogen mens sola går ned for kvelden…. Ååhh, som jeg gleder meg til sommerdager igjen..

Og se som drueplantene (til høyre) koste seg og villig vokste utover sommeren…

Det nest beste med dette var jo selvfølgelig skilleveggen som Henrik bygde på for bak der kan jeg nå samle trillebårer, utstyr og alt ting og tang jeg skal ta vare på uten at det syns. Akkurat sånn rydding som jeg er best på…simsalabim..borte vekk bak en vegg 🙂

I dag kunne jeg ønsket meg en skogstur, men med det været tror jeg det blir innekos i stedet. Jeg skal så litt mer, kanskje gjøre litt lekser, kanskje rydde litt på vaskerommet, fortsette å tenke på om jeg kan få plass til en pizzaovn i hagen….og så blir det flesk og duppe til middag.

Det blir nok en bra søndag, tenker jeg….

God søndag til deg.

Klem fra meg ❤

Blomsterlise