..det er jo sånt som ungene har det! Skoleungdommen og…. i år altså, meg!
Det har jeg aldri hatt i min 30 år lange yrkeskarriere, så dette hadde jeg høye forventninger til.
I smug har jeg kikket på sydenturer, drømt meg litt bort til sydens varme sol og egentlig var jeg nesten ferdig med å pakke kofferten også…hvertfall i hodet og på lappen hadde jeg alt klart….helt til jeg skjønte at jeg i så fall måtte reise alene.
Tenk den kællen hadde vært så fjern at han allerede hadde planlagt en “jakttur”. Ja, hva gir du meg for den lissom? Ikke engang ei halvfrossen høne fra nærbutikken på Finnskogen har han med seg hjem fra den turen. Meeeen, som Henrik sier det så fint: “Det er opplevelsen som teller”
Usikker på det, men for å finne ut av det så ble det til at jeg dro til fjells også!
Med Mie!
Planen var lange gåturer i fjellheimen så alle skulle få trim, bli glade og slitne før vi plana ut på sofaen i skjønn forening med de tre P`ene: pysj, pledd og potetgull!
Vel, uansett så er jo jeg litt syk på sinnet når det gjelder planlegging og ifølge Henrik er jeg litt av en kontrollfreak også, så etter å ha skrevet flere utkast av både handlelister og utstyrslister var det bare å handle inn og pakke ned. Vel fremme på familiehytta til Mie på Gol, var det bare å hive inn mat og pargass, før vi kledde oss i ull og turtøy og begav oss ut på eventyr.
Med nysmurte osteblingser, toastjern og vin i sekken til tobeinte, kjøttpølser, vann og hundegodteri til firbeinte begav vi oss ut på en ren hyggetur og “opplevelsestur”.
I strålende sol, klar sikt, kjøleskaptemperatur, og med godt humør var det bare fryd og gammen for ss alle fem. Vi fant oss en lun og deilig flekk i skogen hvor vi nøt ettermiddagssol og sen lunsj.
Riktignok var det kommet litt snø, men ikke mer enn jeg kunne takle med ull fra innerst til ytterst.
Selvfølgelig var det håp om å finne litt sopp. Det var det dårlig med, men derimot var det mengder med tyttebær 🙂 Og tyttebær er ikke det verste man kan ha når kveldens middag skulle være en nøye planlagt Boeuf Bourguignon 😉
Senere bar det tilbake til hytta for å nyte den deilige samvittigheten vi hadde jobbet opp…..
Tidlig trøtte av tynn fjelluft (her får jeg prate for meg selv. Det var jeg som sovnet på sofaen med åpen munn og mye lyd Zzzzz…) og med planer for morgendagen sovnet alle 5 i god tro på en ny solrik og flott høstdag!
Så feil kan man altså ta…det var full snøstorm!!!
Men, er man på tur så er man på tur! Det er bare å kle på seg for på tur skulle vi og med bekymring på at sommerdekka fortsatt sto fastmontert på bilen, trasket vi i vei…..
Nytt vaffeljern til bål var innkjøpt for anledningen og med vaffelrøre i sekken lå alt til rette for villmarkslivet….. Skjønt enige om at dette var dagen for en litt lengre tur før vi på nytt skulle iføre oss gallakjole (les: pysj) og reise til Downton Abbey (altså sofaen…)
Herre min hatt for en tur! Det var ikke lengre enn en mil, tur-retur, men når fem kilometer er i ren skjær oppoverbakke, slaps og sludd…..ja, da bikker det for meg altså! Jeg syns jeg klarte å holde motet opp lenge ved å si “bare rundt neste sving” og “dette må vel være den siste og verste bakken”, men neida…. I et svakt øyeblikk spurte jeg Mie om ho hadde knyttet noen bekjentskaper i taxinæringen her oppe (snøscooter-taxi….for det må jo finnes på sånne steder?…eller??)
Da vi endelig nådde målet 1004 moh var vi rimelig gjennombløte og iskalde. Utsikten jeg var lovet som belønning druknet i tåke og mørke snøskyer.
Med mot i brystet og vett i pannen og full enighet ble det bestemt at vi tok en meget kort pause for å få i oss litt fast og flytende næring før vi begynte på dagens høydepunkt….
..nemlig hjemturen (som kun bestod av nedoverbakker. Hurrraaaaa)!
Hundene var vel de som var ved best mot, tror jeg. Her sitter de på toppen….finingene… Rolfærn til venstre, kongen på haugen Thorvald og Milady Gerbara.
Og ja, for dere med ørneblikk….det er en flaske med tænnveske dere ser på bordet der. Det er bare tull å gå på tur uten om man allikevel har plass i sekken. Det kalles å være forberedt.
Siste hele dagen var vi veldig bestemte på at dette måtte bli den store vaffeldagen. Vafler stekt på bål med brunost. Det kan vel ikke gå gæærnt? Eller??
Med ekstra vedkubber, tennbriketter, tennvæske, klart vær uten nedbør og med frisk temperatur var vi klare for ny tur og lunsj i det fri.
I dag var dagen for å tømme sekken for mat og drikke og bare fylle den med opplevelser…..
Hittils ser det jo bare strålende ut….fyr på bålet, røre i jernet og sola som skinner…. Det er høstferie på sitt det beste vel?
Særlig! Det er akkurat slike bilder det florerer av på sosiale medier, men fortvil ikke. Bilder kan juge folkens! Når noe ser for godt ut til å være sant så er det som regel det. 
For de neste syv forsøkene gikk like dårlig og på det åttende så tok vaffelen fyr og drømmen om å nyte vaffel med brunost i Norges flotte natur gikk bokstavelig talt opp i flammer.
Skal jeg finne noe positivt om flamberte vafler, så må det være at de sitter ikke like lett fast i jernet…..
…så da ble det vaffel med brunost da…endelig….
…og norskere blir det hvertfall neppe!
Mie påsto hardnakket at det smakte nyydelig, jeg har mine tvil.
Uansett brente vafler, slaps og minusgrader og tusenvis av meter over havet så har vi næringsvett og så lenge vettet er i behold så er kjøleskapet fullt, tenker jeg. Vi har spist biff bourguignon, pasta med bacon, sopp og fløtesaus, ostesmørbrød og vi har hatt lange og deilige frokoster sammen med The Crawleys på Downton Abbey….
…vi har spist godteri, ost og kjeks….vi har ikke tørstet eller fryst…vi har sovet i tykke, deilige dundyner og vi har fått ved levert på døra…. og vi har fått en forsmak på kong vinter. Jeg har blitt støl i både armer og bein og jeg har hatt en deilig tur tross ekstremt vonde leggmuskler.
Jeg er helt enig med Henrik. Det er opplevelsen som teller og ikke perfekte vafler (eller skogsfugl i hans tilfelle) som avgjør om en tur har vært vellykket eller ikke!
Så da gjenstår det bare for meg å takke så mye for turen og lånet av hytta og jobbe videre med hjemmeleksa mi før skolen begynner i morgen igjen.
Her blir det eksamensoppgave og ribbesteking i skjønn forening i dag.
Henrik kommer hjem fra jakt så da er det vel greit at jeg har vært i butikken og kjøpt litt mat, tenker jeg 😉
Håper dere alle har hatt en hyggelig uke 🙂
Klem fra Blomsterlise
Klikka meg inn for å se om jeg fant en spennende oppskrift :)… Men fikk med meg en tur i stedet. Og den ble fin, likevel, i etterkant – forstår jeg. For deg og dere. Godt med frisk luft, snø og noe strev. Angående Downton Abbey, jeg var å så filmen i gårkveld. Det var beint fram livløst og kjedelig, syntes jeg. Likte serien da den gikk på tv. Ønsker deg en fin søndag :).
Hei hei. Åhjada, vi har vett på å kose oss så turen var absolutt fin! Eneste skuffelsen var det teite vaffeljernet, men det skal jeg drukne i smør og olje før jeg bruker det på nytt 😉 Tror slike redskaper blir bedre etter hvert som de brukes.
Angående Downton filmen så er jeg absolutt enig med deg. Det var en tynn historie de hadde laget den på, men karakterene er så fantastiske at gjensynet likevel var stort for min del. Nå føler jeg uansett at det virkelig var punktum for serien og at alle fikk en avslutning. Koser meg uansett veldig med de gamle episodene og elsker de forskjellige karakterene.
Takk for hyggelig kommentar her inne og nyt resten av en flott høstdag 🙂 🙂
Downton Abbey? Er det en plass på fjellet? 🙂 🙂 🙂
Uansett så virker det som om dere har hatt det hyggelig med familien Crawley og kuule Carson, også.
Godt å ha deg hjemme igjen.
Kommer dere snart da eller…
Love you!
Ha ha, ja det hadde i så fall vært litt av en hytte 🙂
Anbefaler serien Line, så du får sett på noe annet enn Åndenes makt 😉
Vi har hatt late dager med masse mat, frisk luft og noe attåt 😉
Nå skal jeg bare få orden bak i hagen her før vinteren setter inn og så kommer vi brått en tur 🙂
Klem til deg og love you 2