Vel overstått!

For det er den. Jula altså.

Den kom…. og den gikk i rasende fart som alltid.

Og som hvert eneste år så anser jeg meg selv for tidlig ute hva angår alt.

Jeg er en liten kontrollfreak så oppi hode mitt har jeg alt sortert ut og klart. Når og hva jeg skal bake, når og hva jeg skal lage av konfekt, eggelikør, sursild, hva jeg skal kjøpe inn av gaver, når jeg skal skrive julekort, hvilken kveld jeg skal pakke inn gaver…..og alt står skrevet på lapper så jeg kan hake av etterhvert som det blir utført.

Og med de siste 14 hektiske dagene så ryker skjemaet som alltid. Jeg henger etter, det baller på seg og smellen er uungåelig….jeg rakk kanskje halvparten.

Sånn ser det altså ut den kvelden hvor alle gavene skal pakkes (som forøvrig endte med å bli til 3 kvelder)

Hadde jeg fått med spisebordet på bildet også, tenker jeg noen hadde fått pustestopp av alt rotet. Julepapir, merkelapper, silkepapir, teip, prislapper og hyssing overalt.

Det var faktisk et lite øyeblikk på kveld nr.2 jeg vurderte å gå ut å kaste alt i søppeldunken!

Så var det tid for julekort. Til langt på natt….. Jeg er sent hjemme på kveldene og med arbeidsdag fra tidlig morgen til sent på kveld…, ja så blir det nattan før jeg er ferdig. For julekort skal jeg sende. Vi har alle våre særheter og gudene skal vite at jeg har mange. Julekort er en av dem. Her er det ikke noen standartekst “som God Jul og Godt Nytt år”, ei heller bilde med ferdig tekst og hvertfall ikke en Facebook hilsen som gjelder.

Julekort skal være personlig og på pene kort. Ferdig snakka. Jeg syns det er så hyggelig å få de også. De står plassert på fast plass hvert år og er en del av julepynten. Livredd for at den tradisjonen skal dø ut lover jeg å være den siste som holder denne hyggelige tradisjonen gående.

Arbeidsdagene ble lengre og mer hektiske mot slutten av juleuka og når denne tekstmeldingen tikker inn fra sønnen mens jeg fortsatt stod på jobb……

…..ja, da var ikke tårene langt unna. Da må vi ha gjort noe riktig, tenker jeg <3

Slik så den altså ut…. “Mamma <3 2 dager igjen, du er flink”…da gråt jeg. Ikke fordi det er noe å gråte av, men med en sliten kropp, hodet fullt av tanker og nervøsiteten på om alt skal gå bra til siste time er fryktelig utmattende og stressende. Jeg er veldig lettrørt, skal sies…. Griner for alt, jeg…

Fredag og lørdag gikk unna i en fei og endelig ble det lille julaften. Butikkjula var over for denne gang (og selv om jeg hadde hovene bein og med full senebetennelse i det ene, haltet rundt med støttestrømpe, knaskende på voltarol og voltaren….gikk det bra.

Her byr jeg på bilde….se for deg selv. Like før det pipler vann ut av kneskålene…..

Det var absolutt på sin plass å avslutte den siste arbeidsdagen med en flaske Champagne. I arbeidstida. Så var du en av de siste kundene så skjønner du kanskje nå hvorfor vi var fnisete og ekstreeemt morsomme 😉 (det syns vi nemlig selv at vi var 🙂 )

Så bar det hjem. Hjem til jul og noen late dager med mann, barn og hund. Jeg så nok for meg en lørdagskveld med husrengjøring og rydding, men det gjorde meg ikke så veldig mye. Det var jo fri 3 dager til ende så om lørdagskvelden gikk til med litt mer jobb så hadde jeg jo fri på julaften i år. 

Det er 11 år siden jeg sist hadde.

Tårer i øya for andre gang denne uka da jeg kom hjem til skinnende rent og ryddig hus.

P7 Jul spilte på radioen….og med O helga natt så kom tårene igjen…sippekjærring, altså!

…og alle lys var tent. Rødvin og vann stod klart på bordet, et tappet badekar ventet på meg og pysjen lå klar til meg på stolen……

Nynnende på julesanger iført pysjen mens jeg pynter og dekker til morgendagens bord ringer det på døren og jeg får rett og slett…

..levert en flaske eggelikør. Makan, sier jeg bare. Det var jo også noe jeg ikke rakk dette året. Hva gjør vel det når man har venninner som tenker på alt.

Cathrine hadde laget en flaske med eggelikør ene og alene, for og til meg <3

Julaften ble tilbrakt på sofaen iført pysj med eggelikør og 3 nøtter til Askepott. Selvfølgelig griner jeg av den filmen også… sukk, det finnes ikke håp for meg altså.. 😉

Så var kvelden endelig der og som seg hør og bør i Kork familien var det skjorter på … mens nedentil altså under bordplata var det pysjbukser. Er vel litt sann i de fleste familier tenker jeg…at det som syns er pent…og det som ikke syns…vel, den kan dere tenke på litt selv……

Vel vel, jula kom og jula gikk.

Nå står det imidlertid et nytt år for døren.

Nytt år og med nye muligheter.

 

Da gjenstår det for meg å takke for året som har gått og ønske dere alle et riktig Godt Nytt år <3

 

Klem fra meg…. Blomsterlise

Dame i sin beste alder! Er glad i alt som er godt!!! Elsker blomster, mat, reiser, familen, venninnene mine, dyr, natur og ikke minst humor og sjølironi! Bloggen har vist seg å være et sted for alle mine hageprosjekter (som mannen min elsker å fullføre for meg) og alle mine lyster når det kommer til å utforske nye oppskrifter. Som Pippi sier, dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert...
Posts created 160

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top