Helt til skjorteknappen vegg-i-mellom-går….

Sitter jeg å gomler pinnekjøtt og kål……….

Og litt sånn som sangen til Freddy Kalas har det vært her i alle år…at lillebror griner under grana fordi pakka var mindre enn i fjor osv….

Nå er guttane her i huset blitt store at det er slutt på grining under juletre……gomling av pinnekjøtt derimot…gud bedre som jeg gleder meg til i morgen. Jeg er nemli blitt utnevnt til 1.ste prøvesmaker her i huset og jeg bare elsker å gomle meg gjennom alle 4 timene hvor Henrik holder kokevakt. (Han må bare komme seg hjem etter siste nattevakt)

Men men, pinnekjøttfesten starter først i morgen…ikveld er det dekking av bord og det er det kanskje noen andre som driver med også?

Å dekke bordet er min favorittsyssel. Ofte vet jeg ikke hva eller hvordan det skal gjøres før jeg finner en utløsende ting eller gjenstand som får styre hele greia. I år skjedde det i London…for det er ikke sånn at jeg går hele året å lurer på hvordan jeg skal dekke…nei, fri og bevare…jeg har absolutt andre ting å tenke på.

Men altså, i London gikk jeg på en smell da jeg gikk inn der hvor jeg ikke skulle gå,,,på H&M Home…av alle steder

Det var som det var hvert eneste år… at etter noen timer på Sketch og Champagnelunsj, at styrken i meg ikke var sterk nok til å stå imot og bare gå forbi… Ikke fordi jeg boikotter på noen som helst måte altså, men assa….gå på H&M når jeg er på Londontur…det kan jeg jo gjøre her hjemme.

Og glad er jeg for at jeg surra meg inn dit, for i mitt småpussa og glade humør fant jeg de peneste tøyservietter…dyprøde med rødt glitter i stoffet…. Ja, jeg vet…det høres kanskje litt vel Harry ut…men altså, de var pene! Og vakre serviettringer i gull. Så da var jeg solgt da! De ble med hjem i kofferten.

Og utfra det, ble bordet planlagt. Det er nå jeg koser meg med å fortsette planlegginga…for mens andre er mest opptatt av at gulv og tak skal skinne…er jeg mest opptatt av at bordet skal være fint og at jeg har fakler klar til bruk ute og nok te-lys og at…ja,…. rengjøring står hvertfall sist på lista…hvis det i det hele tatt står på lista…..

Så da starter vi da…. (og se opp for julegaver og bæreposer som flyter overalt på bildene…her i huset har vi valp så her kan intet ligge under juletreet)

Tomt bord…klar for min nye juleduk i fløyel….en gardin kjøpt på Kid. For det var en sånn duk jeg ville ha, men ikke fant. Så når Kid hadde juleduken min i gardinfasong så ble det altså slik…(åsså til halv pris a mårr….)

Forresten, i år…..har jeg julestjerner i vinduet for føste gang…til Henriks store fortvilelse….han er allergisk. (Men syns det er så hyggelig at han skal lide seg gjennom det, sier han. Hva gir du meg for den kællen a?…ikke for at jeg vil selge han altså….men god er han…)

…Duk ala gardin på bordet…skulle kanskje fått dampet den litt, men det har jeg ikke tid til…..

Så var det å få på plass blomstene da. Intet bord uten blomster vel? Jeg har hengt i Råde i det siste… I Råde Blomster vel og merke. Plantet og laget dekorasjoner til den store gullmedaljen. Gamle kunster er ikke helt glemt og innimellom matpauser….(Sjekk de deilige fingrene..:) har jeg planlagt blomster, lys og oppdekking.

Og her kommer det… All ære til blomsterdekoratører…..for en jobb dere gjør, for et press, stress og for en innsats og for en guts…hatten av og igjen…all ære til dere…… Du har ikke jobbet før du har vært i en blomsterbutikk til jul…og det er jaggu sant…

Det eneste jeg ikke fant var blanke gullvaser, men siden jeg ikke hadde tiden til å lete etter dette ble fløyelspottene fra Råde Blomster redningen dette året. Så med en vase på innsiden…

…av potta ble det en orden til slutt.

Så med blomster på bordet, dekketallerkener og….

…lysestaker… Og med to fugler på bordet (som er myyye bedre enn ti på taket….eller noe i den duren..)….

…og verdens peneste lys fra Ester & Erik (også fra Råde Blomster)…

Hurra, nå hjelper det 🙂 Nå ser jeg hvordan helheten vil bli…og innimellom hjemmelaget eggelikør og et bittelite glass med rødvin….eller tre.. 😉

… her på denne lille juleaften, syns jeg det begynner å bli riktig så pent…og tenk at det blir nesten som jeg har sett det for meg….

..Nesten hvertfall… men uansett, så er jeg i julemodus og nekter å la meg irritere av at jeg ikke fikk det akkurat som bildet jeg hadde i hodet. Det ble jul hvertfall, ingen tvil om det.

Etter at glass og bestikk har funnet sin plass…kan jeg nå sette meg ned å dele bildene med dere. Og selv om alt virker litt Orange så er det rødt altså. Det er bare jeg som ikke er flink til å bruke kamera riktig. Jeg bare tar bildet uten å sette meg inn i innstillinger. Det har jeg tenkt å lære meg i 2020 og får bli mitt nyttårsforsett.

Lysene tennes først i morgen, så det får bli et Instagrambilde i dagslys så får jeg håpe fargene kommer mer til sin rett…..

Da gjenstår det bare for meg å støvsuge bittelitt, rydde kjøkkenbenken, gå i kjelleren med det jeg ikke trenger, henge opp tøyet i vaskemaskinen, pakke inn de siste gavene og bytte vann på pinnekjøttet…..

…..og ønske dere en deilig jul! Det skal jeg ha…med kæll og begge de to små (store) guttene mine…og Rolf-Aage og Thorvald selvfølgelig..

Fotogen altså…..

…jeg skal bare ha en “bitteliten” eggelikør til før jeg setter i gang…

 

Stor juleklem fra meg Blomsterlise.

Fyll kaffekoppen og hold deg fast.

For nå kommer jula…enten du vil eller ikke!

Her har det blitt dårlig med innlegg i det siste. Ikke fordi jeg ikke gidder eller for at jeg ikke har noe å skrive om…. Herre min hatt, jeg kunne skrevet om så mangt.

Men dere vet, jeg er student blitt…og midt oppi juleforberedelser og julehygge så kom jaggu eksamen.. Som julekvelden på kjærringa, vil jeg si. Kjære vene, det er for de hardbarkede altså! Det er sånn ca 100 år siden jeg hadde eksamen av noe som helst slag og det må jeg bare si….: all ære til voksne mennesker som gyver på med videreutdanning eller omskolering! (Klapp på skulderen til meg selv også)

Jeg tror den mest fornuftige grunnen til at vi har gratis skolegang frem til vi er 16 år (og rett til videre utdanning) er fordi… det er da det “setter” seg i huet, tror jeg. Når jeg har lest til eksamen dette året så føler jeg at for hver ny lærdom som setter seg, så forsvinner en annen. Hittils er det bare oppskrifter som har blitt borte, men man vet aldri hva som kommer til å forsvinne. Når noe nytt skal inn…., må noe gammelt ut tror jeg.

Men det har ikke vært verre enn at jeg rakk en Londontur…selvfølgelig skulle den vært etter eksaamen for å feire, men denne turen ble bestillt før jeg i det hele tatt visste om det ble noen skolegang så mens resten av klassen sov uvitende om hva som ventet dem, dro jeg på tur til Great Britain (selvfølgelig var det første eksamensdag så jeg får en ekstra eksamen som jeg må ta igjen til våren…)

Uansett, vi tok 02,30 bussen til Gardermoen en torsdagsmorgen….eller natt vil jeg kanskje si..

…Vibeke, Marit, søstra mi Nina og meg……med matpakke og en bitte liten styrkedrikk spilte det ingen rolle at klokka ikke viste mer enn 02.30

Fremme på Gathwick ventet vår sjåfør som tok oss til hotellet i London sentrum

Tidlig fremme var vi, så det var bare å sette fra seg kofferter før vi trasket i vei. Suget etter Fish`n ships var enormt (som alltid er den første retten jeg bare må ha i England), men først en tur på Disney. Etter å ha fått den barnslige julefølelsen med Mikke og Minnie (og mange flere) visste jeg av gammel erfaring at det lå en pub rett over gata….

…så det var bare å strene rett forbi denne sunne og veldig fristende boden med fargerike vitaminfristelser…

…da de brune naturtonene fristet mest….

…i både fast….

…og flytende føde…..

Etter å ha fått stagget både sult og tørste var det bare å fortsette i Londons yrende julestress.

Her er det bare å ha på seg gode sko og nok tålmodighet for det er myyye folk.

London har utrolig flotte julepyntede gater.

Innimellom shopping, avslapping og pubbesøk rakk vi en tretimers Afternoon tea på Sketch (som seg hør og bør)

Hver gang blir jeg like ovverrasket over å bli møtt med et sååå kjedelig ytre…

….for så å møte på dette bak det sorte teppet.

Det minner om en gammel julefilm.

Champagnen smakte som alltid deilig og

toalettene var like eggformede som alltid.

Denne gangen var riktignok skogslydene og fuglekvitteret byttet ut med høytidelig julemusikk. Det må nok være verdens mest fotograferte toaletter…

Flaks for oss at de hadde et bord ledig for jeg hadde jo tross alt reservert på forhånd, men tydligvis på en helt annen dato enn de dagene vi tilbrakte i London.

Så kom maten, deilige sandwicher og fantastiske søte fristelser. Små kunstverk som smaker himmelsk.

Dette er også en av restaurantene på Sketch. Utrolig stemning. Dette er en lunsjrestaurant mens der vi satt, er Afternoon Tea avdelingen.

Men samme hvor fint og flott det er, så trives jeg best på puben jeg 🙂 En kald øl og en gløgg og deilig grisete, fet og usunn pubmat….der har du meg lissom.

Det blir å besøke de samme stedene hver gang, men det er jo sånn det skal være i juletider tenker jeg. Tradisjoner kalles det visstnok.

Covent Garden var intet unntak. Det er veldig hyggelig å rusle rundt og titte i de små hyggelige butikkene. Det er også her man kan finne ting og tang som ikke fins overalt andre steder.

Som for eksempel denne søte ringen med en fransk bulldog. Nesten som å se Rolf-Aage i sine yngre dager.

Og disse fantastiske Birkenstocksandalene i tøffelutgave…. Jøyje meg som jeg likte disse. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe disse på tilbaketuren, men glemte det helt. Helt sikkert den lange lunsjen som gjorde meg så glemsk… Sikkert muligheter for å kjøpe de her også om jeg bare leter.

Min nye favorittbutikk er denne. Petersham Nurseries, fortsatt i Covent Garden.

En akkurat så passe deilig butikk fylt med ting og tang jeg absolutt ikke trenger…….

….iblandet en dæsj blomsterbutikk. Sånt liker jeg.

Ikke nok med det….videre innover i butikken kom vi til en restaurant hvor vi inntok dagens lunsj. Her fikk jeg de beste tapasrettene jeg noen gang har smakt servert av en meget dyktig og engasjert servitør.

Marit fikk kjøpt seg nye julekuler….

Og julefølelsen kom snikende for hvert butikkvindu vi gikk forbi.

Selvfølgelig må det tradisjonelle fotoboksbildet tas. Same procedure as every year, Dear..

Og siden det ikke var Henrik som stod under misteltein ble det Marit som fikk et julekyss.

Jeg er usikker på hva gjenomsnittshøyden på en Engelskmann er etter et besøk på dette toalettet……kanskje var han ikke så høy han som fikk jobben med å henge opp speilene…

En aldri så liten Oslotur med Henrik har det også blitt tid til. En natt i hovedstaden på dette hotellet og på kvelden var vi på Lene Kongsvik show på Latter.

Det var min første gang på Grand. Flott var det……

…og super beliggenhet. Selvfølgelig var det obligatorisk å besøke julemarkedet i spikersuppa. Det er første gang jeg har vært der og til min positive overraskelse var det norske produkter som ble solgt. Blant annet Elgbab….uten at jeg smakte på den.

Det var bare å få tatt det obligatoriske bildet som “alle” tar før vi trasket videre mot Grunerløkka og lunsj.

Delicatessen leverer like sikkert hver gang og her ble det både stekt torsk med ertepure, kjøttboller, glasert ribbe og rosenkål med bacon&parmesan. Sukk, så gode og mette vi var når vi gikk derfra. Det er viktig for meg å ta med Henrik på en liten førjulstur hvert år. Han er litt negativ til denne høytiden og “usjer og æsjer” seg fra tidlig november. Det har blitt tradisjon det og på en måte….

En rask tur innom kjøkkenbutikken Culina på vei tilbake til hotellet er smålykke for meg. Jeg klarer alltid å finne noe jeg absolutt (ikke) trenger, men som kan være kjekt å ha og kanskje gi inspirasjon til en ny matrett.

Endelig kunne vi sjekke inn på rommet og ethvert hotell med respekt for seg selv har en isbitmaskin i gangen (og egne morgenkåper på rommet). Jeg var tørst etter både gåturen og maten så en iskald cider på rommet nå var på sin plass.

Den cideren fikk vente, for på rommet stod det Champagne og frukt. Jeg var sikkert i det romantiske hjørnet når jeg bestilte i august…..

Er jeg på fint hotell så skal jeg ha valuta for pengene tenker jeg. Det var fortsatt flere timer til vi skulle på show så her var det bare å legge seg i badekaret og nyte hotellivet.

Selvfølgelig var det morgenkåpe og tøfler så her var det bare å surre rundt med julemusikk på radioen frem til showtid.

Lene leverte på showet og etterpå ble det Japansk mat før vi la oss i en kjempedeilig seng og sov søtt mens jeg fantaserte om….

….frokosten. Jeg vet…, det er litt sykt. Jeg er så mett at jeg holder på å sprekke. Alikevel er jeg ganske syk på sinnet når det kommer til hotellfrokst. Det er lissom et eget begrep det. Hotellfrokost. Jeg gleder meg så veldig til det at nattan aldri kan gå fort nok. Ferdig dusja og klar på minuttet det åpner i frokostrestauranten 🙂

 

Bortsett fra oss to morgenfugler (ufrivillig fra Henrik sin side) var det bare et par andre som gledet seg like mye som meg.

Frokosten skuffet ikke og etter ferskpresset juice, kaffe, egg&bacon, ost&kjeks var jeg endelig mett igjen og vi kunne vende snuta tilbake til Fredrikstad.

Innimellom eksamenspugging rakk jeg også en liten utflukt med disse to… Antikviteter, gløgg og nybakte kanelsnurrer med godt selskap var helt greit mellom pugging av kroppsdeler, respirasjonssytem, fordøyelsesystem og andre kroppsystemer.

Disse to altså…magemusklene får virkelig trimmet seg og jeg trengte både frisk luft og latteren. Dessuten fant jeg en perfekt julegave der…. Det er på sånne steder man finner skattene vet dere 😉

Dame for sin hatt…. og det var vel akkurat denne som utløste de største latteranfallene…. Ho fikk så hatten passa, for å bruke et ordtak….

Dere som følger meg på Instagram har sikkert fått med dere at jeg har hatt kurs i hagestua. Det har vært så hyggelige kvelder med mat og drikke og produsering av kreative julekranser.

Henrik er ansvarlig for lystenning og bruker en time på å tenne lys og fakler før gjestene ankommer.

Litt julemagi skal det jo være, så heldigst var nok de to gruppene som var her mens snøen lå hvit og pen.

Bordet er ferdig dekket når de kommer….

..og litt å spise ble servert.

Når alle var mette og forsynte…….

….ble maten ryddet bort og kreativiteten kunne blomstre. Iherdig konsentrasjon og alle med flotte resultater etter endt kveld. Det har til og med vært 3 gutter (eller menn da) på kurs. Det syns jeg er hyggelig altså. Dessuten var de like flinke som damene så det er ingen grunn til ikke å melde på kællen på kransekurs neste år hvis du ikke ønsker å gå selv 😉

Jeg lager og viser hvordan det skal gjøres først og med så mange kurskvelder så har det jo blitt noen kranser…og hvor skal jeg gjøre av de alle sammen? Henrik kom med forslaget at jeg kunne henge de opp ute i gata for salg så det gjorde jeg igår. Ikke at det går så mange forbi oppe i veien her, men nå henger de nå der så de kan knytes av og en lapp med vipps. Så er du lysten på en billig krans til dør, bord eller noe ekstra pent på graven er det bare å ta turen innom “Lises kransebinderi” i Notveien….

Etter mange bilder fra litt av hvert gjenstår det bare å ønske en riktig…….

….God Jul. Kos deg med nære og kjære. Ikke stress (for mye) og nyt alt det gode!

Det skal jeg!

 

Juleklem fra meg Blomsterlise.

 

 

 

Ta vare på de små i vinter.

Fredag falt den første snøen her i byen og selv om jeg ikke er så veldig glad i verken kong vinter eller snø så må jeg innrømme at det er veldig pent. Mye lysere blir det også, så la det gjerne bli liggende selv om jeg sterkt misliker glatte kjøreforhold og minusgrader.

Noen flere som ikke er så begeistret for snøen er de små fuglene. De må vi huske å hjelpe litt i vinterhalvåret og da ikke bare med julenek til jul. Julenek er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det holder ikke bare med korn, de trenger også fett for å holde seg varme.

Her i hagen er vi flinke til å gi de mat gjennom hele året. Fuglefrø på brettet om sommeren og meiseboller på vinteren.

Så mange ganger jeg har tenkt at jeg skal lage det selv, men så blir det utsatt og meiseboller fra Rema eller Bøtter med korn blir kjøpt inn på Euro`n eller Felleskjøpet fordi det er så lettvint.

I går så jeg et innlegg på Instagram om ei som laget de selv og bråbestemte meg for at nå skulle jeg gjøre det også. Hvor lang tid kan det ta lissom….og hvor vanskelig kan det være?

Så jeg ringte Henrik som allerede var ute på handletur og ba han kjøpe: 2 pk med Delfiafett og 1 pose med tørkede tranebær. 3 ting er nemlig maks av hva Henrik kan huske uten handleliste så selvfølgelig kom han hjem med…

….2 stk av hver. Som han selv sa: “Det gikk litt i surr for hvem av de jeg skulle kjøpe to av, så da kjøpte jeg to av hver” Ingen skade skjedd av den grunn, men jeg ler jo litt av den kællen. Ikke bare bare å være mann når du ikke får handlelista skriftlig……

Da trenger du i utgangspunktet:

Delfiafett (eller Flott matfett)

Diverse mat/frø som:

Nøtter, havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø og tørket frukt. (sjekk innholdsfortegnelsen så det ikke inneholder salt)

Jeg tilbrakte kvelden i hagestua så Henrik hentet varmekameraten sin (HeatPal) så jeg kunne kose meg med dette ute i bua (Bua er det jeg kaller hagestua for)

Mens han hentet varmekameraten lette jeg etter noe julete som pepperkakeformer og kaffekrus.

I og med at alt gikk litt fort og var lite planlagt var det dette jeg fant i farta. En fuglemater, 2 julekrus og et par pepperkakeformer. Så var det opp på kjøkkenet for å grave litt i bakeskuffen hvor jeg fant noen valnøtter, korn og solsikkekjerner. I tillegg hadde jeg en bøtte med fuglefrø.

Med alt klart foran meg var det bare å smelte fettet og blande inn frøene.

Med min altfor dårlige tid var ikke pepperkakeformene det som gav best resultat, for å si det sånn. Selv om de lå flatt og på bakepapir var fettet litt for flytende så det rant rundt hele og ble bare gris. Jeg skulle nok ventet til massen begynte å stivne så jeg kunne bearbeidet det ned i formene. Men, pytt pytt…så lærte jeg det til neste gang. For dette skal jeg gjøre oftere.

Jeg lot det stå på snøen et par timer for at det skulle stivne……

….før jeg pyntet med en grankvist som fuglene kan lande og sitte på mens de spiser og rødt sløyfebånd til å henge de opp med.

Totalt sett brukte jeg ikke mer enn 10 minutter på dette hastverksprosjektet, men neste gang skal jeg være bedre forberedt. Da skal jeg handle inn rosiner, havregryn, nøtter og mange andre godsaker før jeg setter i gang. Kanskje jeg skal koste på de et par silikonformer i hyggelig fasong som jeg kan lage de i også.

Så var det bare å gå ut å henge de opp i buen. Så nærme som mulig så jeg kan sitte innenfor å se på når de forsyner seg av maten.

Det er jo litt dekorativt også da? Her er det jo bare å bruke fantasien og ta det dere har i skuffer og skap. Jeg syns det var mest lettvint med kopper så jeg hadde noe å knyte båndet i. Hvis du velger å lage i former eller kartonger må du huske på å ha nok tråd, hyssing eller bånd i midten av massen. Ikke bare helt øverst for fuglene sitter på toppen av maten og spiser seg nedover så hvis opphenget er for høyt oppe vil matklumpen falle av og bare båndet vil henge igjen. Som vanlig skal søndagen tilbringes i hagestua med lekselesing og forberedelser til eksamen. Så får jeg se da, om jeg får noe småfint besøk som setter pris på maten jeg har laget….   

Men dere…..uansett om dere ikke lager fuglematen selv, så husk å kjøp inn litt til de da. Småfuglene trenger litt lett tilgang på mat og som jeg sa tidligere, litt fett så tåler de kulden bedre.

Moseplassen har et veldig fint innlegg om hvordan du kan lage dette selv med fin forklaring trinn for trinn. Du kan lese det HER

Dompap på Bjørnli, Løkken Verk

Da gjenstår det bare for meg å takke Camilla Darrel Solgård (hun anbefales å følge på Instagram. Driftig dame som er god på det meste) for tipset i går OG ønske god søndag.

Og dere…..det er farsdag i dag så stell litt pent med disse mannfolka i dag da 😉

 

Klem fra Blomsterlise

Den femte årstida.

Jeg er nesten alltid klar for en ny årstid…. vår, sommer, høst, jul og vinter. Vinter er den jeg liker minst, derfor har jeg laget min egen årstid for å gi meg selv en mykere og hyggeligere overgang fra høsten. Så slipper jeg å gå rett fra høst til vinter.

Fra begynnelsen av Oktober og til og med 26.desember er for meg den 5 årstiden og jeg kaller den bare for Jul. Enkelt og greit.

Det er litt diffust når i oktober den juleårstiden starter….er det nydelig høstvær begynner den sent, men er det kaldt, grått og minusgrader, ja da begynner den tidlig. Stort sett varer den i ca 2 måneder Det er jo min egen årstid så den gjør jeg som jeg vil med og når det passer for meg. Jeg har definitivt begynt på den årstiden nå for her har hagestua fått seg en skikkelig julevask og julemagasinene med tips, ideer og oppskrifter har vært i hus i mange uker alt.

Hagestua har fått seg en real omgang med såpe og klut og lampene i taket skinner som aldri før. Her i hagestua er altså julevasken ferdig og det eneste som gjenstår er litt mose, granbar og kanskje ei “bittelita” julekule her og der 😉

Kun avbrutt av en skogstur når været har tillat det, er det rydding og rengjøring i hagen jeg stort sett har brukt helgene til. Hvertfall mens det har vært dagslys. Det er ikke lange dager så skal jeg få gjort noe må jeg stå på startstreken med en gang jeg har en mulighet.

Forrige helg fikk vi gjort mye og da det endelig var tålig ryddet og bålpannen var kommet på sin plass var det bare å få kjøpt litt lyng og få plantet litt rundt omkring. Det er rart med det, når alle sommerblomstene visner ned og trærne står der uten blader så blir det litt nakent, fargeløst og stusselig.

Så da var det bare å plante i vei. og etter bare et par minutter så skjønner jeg hvorfor det er litt i seneste laget å plante nå….

 

…… fingrene ble stivfrosne av iskald jord, nesa rant og føttene var stivfrosne. Brrrrrr…..,

men det ble veldig pent og hyggelig når jeg var ferdig.

Mosa har jeg lagt der av to grunner. Den ene er at jeg syns det ser veldig pent ut med det grønne mosedekke til den burgunderrøde lyngen. Den andre grunnen er at jeg har plantet masse løk oppi kassene og innimellom lyngen. På toppen av jorda har jeg lagt plastikk for at jorden ikke skal ta til seg for mye snø og vann. Da er det stor sjans for at løkene blir bløte og råtner. Så for å kamuflere den stygge plastikken på toppen av jorda, legger jeg tett i tett med mose for å kamuflere det stygge og for at det skal se pent ut.

Etter at planting av lyng og løk endelig var ferdig var jeg stivfrossen. Det absolutt beste ville ha vært å lagt seg til tining i et varmt og deilig badekar. I stedet ble det det nest beste….

Bålpanne og et lite glass rødvin. Dette var forrige uke….

…denne uka har det vært vindusvask i hagestua som har blitt prioritert, men uansett så ble det bålpannepause. Og mens jeg satt der så tenkte jeg at vi like godt kunne ta frem vinterlysene og sette på de også. Legg merke til at jeg kalte de for vinterlys. Så lenge det ikke er lysende nisser og sleder, men bare pene lys som lyser opp i denne mørke årstiden så gjør det vel ingenting å starte tidlig syns jeg. Uansett så gjør jeg det.

Bak i hagen her er det ingen som ser de uansett så da kan det jo ikke være til irritasjon for noen tenker jeg.

Som vanlig var det ikke gjort på et øyeblikk å finne de frem, selv om jeg var ganske sikker på hvor i garasjen jeg hadde lagt de i våres. Henrik var av en helt annen oppfatning og mente at han hadde lagt de i kjelleren…..

Tilslutt dukka de opp ( i garasjen selvfølgelig ;)) og vi fikk satt i nye batterier og snurra de på.

Meningen var i grunn bare å gjøre de klare til litt senere denne måneden, men så ble det mørkt og når jeg så hvor koselig det ble med alle de lysene så……ja så hvorfor ikke?

Spørs om ikke jeg må skaffe meg enda noen flere lyslenker, ja…. Jeg fant noen mørke kroker og kriker bak i hagen som absolutt hadde fortjent å få skinne litt i mørketiden.

I dag blir det enda litt mer rydding ute i hagestua. Det er helt utrolig, men det blir bare mer og mer rot, jo mer jeg rydder. Skal jeg få noe nytt inn så må noe ut. Sånn er det bare…

Etter det skal jeg sitte der og bruke noen timer på lekser mens jeg venter på at lysene skal slå seg på. Timeren er stilt inn på 6 timer fra kl 17. Så da lyser det fra 17-23 hver kveld….

Julekanalen P7 Klem kommer garantert til å være på og kanskje blir det en gløgg også.

Herre min hatt…..blir`e kosere nå, så vet ikke jeg åssen det skal gå 🙂

God søndag <3

Klem fra Blomsterlise

 

 

Som julekvelden på kjerringa.

Det skjer hvert eneste år. Høsten kommer så brått at jeg ikke skjønte den var her før isen måtte skrapes av bilruta og alle blomstene ble brune over natta og alt…absolutt alt med hage mistet sin sjarm…og over den samme natta mistet jeg lysten til å gjøre noe der.

Joda, jeg syns høstfargene er fantastiske og busker med flammende røde blader lyser nydelig opp, men det er denne frosten da som tar alt dette også. Og igjen står bare brune døde stilker, råtnende blader og nakne busker.

Hvert år så er jeg like optimist og tenker at dette året skal jeg begynne å rydde tidligere. Mye tidligere! Dette året skal jeg være ferdig ryddet til vinterhage før frosten kommer. Potter skal stå tømt og stablet pent i en krok i påvente av en ny vår, hageredskaper skal stå på plassen sin så jeg vet hvor jeg finner de når den første plantekrampa tar meg i April, møbler og annet krimskrams skal ryddes vekk så det står trygt for snø og is.

Men tror dere jeg rakk det? Neida…

Det gikk på en måte fra dette…….

……til dette… og det på et knips.

Ikke veldig sjarmerende akkurat og ikke veldig lett å vite hvor jeg skal begynne. For som sagt når det først er kommet så langt i forfallet har jeg mistet lysten for lengst og jeg har mest lyst til å sette meg inn i hagestua med en bok, pledd og et glass vin.

Men så vet jeg også at å starte våren neste år med det her er enda verre, så da må jeg bare si til meg selv: Lise, skjerp deg og sett i gang! (Noe jeg for øvrig har sagt til meg selv i flere uker uten at det har hjulpet…)

Så i går fikk jeg endelig begynt.

Mens jeg brukte en time bare på å lure på i hvilken ende som er best å begynne forbannet jeg meg selv for å ha somlet i år igjen.

Som hvert eneste år holder jeg ikke mine egne løfter og mens jeg drar tak i glatte og råtne planter med illeluktende vann sier jeg nok en gang til meg selv at neste år Lise…neste år skal du ikke ha så mye potter, planter, ræl og skrammel!

Her for eksempel, samlingstrappa for alt jeg ikke har en plan på. Det havner her. På og rundt trappa. Det var litt av et syn i ettermiddagssola når klokkeranka blomstret med lilla blomster og mørke røde blader som surret og snodde seg rundt omkring.

Så etter hvert som timene går og fingrene blir stive og iskalde begynner jeg å se en forskjell. Ikke mye og absolutt ikke over hele området, men det hjelper…

Og med ett område ferdig ryddet gjenstår bare ca 7-8 til 😉 samt å tømme noen pallekarmer, For å gi meg litt ny giv og innsatsvilje måtte jeg belønne meg selv med å dra på handletur og etter innkjøp av litt lyng og noen nye tulipanløker så orket jeg jaggu litt til 🙂 Rart det der…

Alltid kjekt å ordne seg selv en liten gulrot i enden. Dessuten blir belønningen så deilig til våren når alle løkblomstene kommer opp i potter og i bed.    Takløken som har stått rundtomkring har jeg tatt opp og skal plantes ned igjen i det bittelille drivhuset for overvintring. De tåler egentlig frost, men disse har bare stått i små potter rundtomkring og jeg er redd det ikke er nok som vinterisolasjon for de.

Her skal bord og stoler byttes ut med noen andre stoler og bålpanna skal frem. Jeg ble så langt fra ferdig i går, men det er jo en hel dag i dag også. Alle keramikkpotter skal tømmes (bare sånn ca 120-140 stk…) jeg snur de også opp-ned så de ikke blir fylt med vann. Da kan de fryse og sprekke. 

Det nye drivhuset skal tømmes for de siste tomat og chiliplanter, ryddes, feies og lukkes for vinteren, utedusjen skal ryddes for Shampo og balsam og pallekarmene skal tømmes og klargjøres for våren. Urteavdelingen bak drivhuset orker jeg ikke å tenke på en gang. Den tror jeg nesten må vente til neste helg.

Jeg merker at jeg blir helt rødflammende på halsen mens jeg klør meg febrilsk her nå…spørs om jeg rekker alt jeg har planer om i dag, men det er ikke første gangen i så fall. Jeg kan da veldig godt huske at parasollen stod ute gjennom hele vinteren- oppslått…..det gikk fint det og våren kom på nytt allikevel.. 😉

I tillegg har jeg lovet Henrik Lammefrikasse i dag…….en liten gulrot til han for å hjelpe meg. Henrik lar seg alltid lure av et godt måltid 😉

Så da er det vel bare å begynne å tenke på det da…..så får vi se til neste uke hvordan det gikk……

 

Søndagsklem fra meg

Blomsterlise

Høstferie og flamberte vafler…

..det er jo sånt som ungene har det! Skoleungdommen og…. i år altså, meg!

Det har jeg aldri hatt i min 30 år lange yrkeskarriere, så dette hadde jeg høye forventninger til.

I smug har jeg kikket på sydenturer, drømt meg litt bort til sydens varme sol og egentlig var jeg nesten ferdig med å pakke kofferten også…hvertfall i hodet og på lappen hadde jeg alt klart….helt til jeg skjønte at jeg i så fall måtte reise alene.

Tenk den kællen hadde vært så fjern at han allerede hadde planlagt en “jakttur”. Ja, hva gir du meg for den lissom? Ikke engang ei halvfrossen høne fra nærbutikken på Finnskogen har han med seg hjem fra den turen. Meeeen, som Henrik sier det så fint: “Det er opplevelsen som teller”

Usikker på det, men for å finne ut av det så ble det til at jeg dro til fjells også!

Med Mie!

Og Thorvald, Gerbara (Mies Franske Bulldog…en meget bestemt og ørlite grann bortskjemt frøken på snart 10 år) og Rolf-Aage.

Bilen var fullastet med mat, snop, ulltøy, hunder og seks sesonger med Downton Abbey, samt to julespesialer. Her skulle det koses på høyt nivå. Jeg har sett serien før, men det har ikke Mie. En så god serie kan ikke sees for ofte og jeg gledet meg stort til gjensyn med familien Crawley og kuule Carson.

Planen var lange gåturer i fjellheimen så alle skulle få trim, bli glade og slitne før vi plana ut på sofaen i skjønn forening med de tre P`ene: pysj, pledd og potetgull!

Vel, uansett så er jo jeg litt syk på sinnet når det gjelder planlegging og ifølge Henrik er jeg litt av en kontrollfreak også, så etter å ha skrevet flere utkast av både handlelister og utstyrslister var det bare å handle inn og pakke ned. Vel fremme på familiehytta til Mie på Gol, var det bare å hive inn mat og pargass, før vi kledde oss i ull og turtøy og begav oss ut på eventyr.

Med nysmurte osteblingser, toastjern og vin i sekken til tobeinte, kjøttpølser, vann og hundegodteri til firbeinte begav vi oss ut på en ren hyggetur og “opplevelsestur”.

I strålende sol, klar sikt, kjøleskaptemperatur, og med godt humør var det bare fryd og gammen for ss alle fem. Vi fant oss en lun og deilig flekk i skogen hvor vi nøt ettermiddagssol og sen lunsj.

Riktignok var det kommet litt snø, men ikke mer enn jeg kunne takle med ull fra innerst til ytterst.

Selvfølgelig var det håp om å finne litt sopp. Det var det dårlig med, men derimot var det mengder med tyttebær 🙂 Og tyttebær er ikke det verste man kan ha når kveldens middag skulle være en nøye planlagt Boeuf Bourguignon 😉

Senere bar det tilbake til hytta for å nyte den deilige samvittigheten vi hadde jobbet opp…..

Tidlig trøtte av tynn fjelluft (her får jeg prate for meg selv. Det var jeg som sovnet på sofaen med åpen munn og mye lyd Zzzzz…) og med planer for morgendagen sovnet alle 5 i god tro på en ny solrik og flott høstdag!

Så feil kan man altså ta…det var full snøstorm!!!

Men, er man på tur så er man på tur! Det er bare å kle på seg for på tur skulle vi og med bekymring på at sommerdekka fortsatt sto fastmontert på bilen, trasket vi i vei…..

Nytt vaffeljern til bål var innkjøpt for anledningen og med vaffelrøre i sekken lå alt til rette for villmarkslivet….. Skjønt enige om at dette var dagen for en litt lengre tur før vi på nytt skulle iføre oss gallakjole (les: pysj) og reise til Downton Abbey (altså sofaen…)

Herre min hatt for en tur! Det var ikke lengre enn en mil, tur-retur, men når fem kilometer er i ren skjær oppoverbakke, slaps og sludd…..ja, da bikker det for meg altså! Jeg syns jeg klarte å holde motet opp lenge ved å si “bare rundt neste sving” og “dette må vel være den siste og verste bakken”, men neida…. I et svakt øyeblikk spurte jeg Mie om ho hadde knyttet noen bekjentskaper i taxinæringen her oppe (snøscooter-taxi….for det må jo finnes på sånne steder?…eller??)

Da vi endelig nådde målet 1004 moh var vi rimelig gjennombløte og iskalde. Utsikten jeg var lovet som belønning druknet i tåke og mørke snøskyer.

Med mot i brystet og vett i pannen og full enighet ble det bestemt at vi tok en meget kort pause for å få i oss litt fast og flytende næring før vi begynte på dagens høydepunkt….

..nemlig hjemturen (som kun bestod av nedoverbakker. Hurrraaaaa)!

Hundene var vel de som var ved best mot, tror jeg. Her sitter de på toppen….finingene… Rolfærn til venstre, kongen på haugen Thorvald og Milady Gerbara.

Og ja, for dere med ørneblikk….det er en flaske med tænnveske dere ser på bordet der. Det er bare tull å gå på tur uten om man allikevel har plass i sekken. Det kalles å være forberedt.

Siste hele dagen var vi veldig bestemte på at dette måtte bli den store vaffeldagen. Vafler stekt på bål med brunost. Det kan vel ikke gå gæærnt? Eller??

Med ekstra vedkubber, tennbriketter, tennvæske, klart vær uten nedbør og med frisk temperatur var vi klare for ny tur og lunsj i det fri.

I dag var dagen for å tømme sekken for mat og drikke og bare fylle den med opplevelser…..

Hittils ser det jo bare strålende ut….fyr på bålet, røre i jernet og sola som skinner…. Det er høstferie på sitt det beste vel?

Særlig! Det er akkurat slike bilder det florerer av på sosiale medier, men fortvil ikke. Bilder kan juge folkens! Når noe ser for godt ut til å være sant så er det som regel det.

For de neste syv forsøkene gikk like dårlig og på det åttende så tok vaffelen fyr og drømmen om å nyte vaffel med brunost i Norges flotte natur gikk bokstavelig talt opp i flammer.

Skal jeg finne noe positivt om flamberte vafler, så må det være at de sitter ikke like lett fast i jernet…..

…så da ble det vaffel med brunost da…endelig….

…og norskere blir det hvertfall neppe!

Mie påsto hardnakket at det smakte nyydelig, jeg har mine tvil.

Uansett brente vafler, slaps og minusgrader og tusenvis av meter over havet så har vi næringsvett og så lenge vettet er i behold så er kjøleskapet fullt, tenker jeg. Vi har spist biff bourguignon, pasta med bacon, sopp og fløtesaus, ostesmørbrød og vi har hatt lange og deilige frokoster sammen med The Crawleys på Downton Abbey….

…vi har spist godteri, ost og kjeks….vi har ikke tørstet eller fryst…vi har sovet i tykke, deilige dundyner og vi har fått ved levert på døra…. og vi har fått en forsmak på kong vinter. Jeg har blitt støl i både armer og bein og jeg har hatt en deilig tur tross ekstremt vonde leggmuskler.

Jeg er helt enig med Henrik. Det er opplevelsen som teller og ikke perfekte vafler (eller skogsfugl i hans tilfelle) som avgjør om en tur har vært vellykket eller ikke!

Så da gjenstår det bare for meg å takke så mye for turen og lånet av hytta og jobbe videre med hjemmeleksa mi før skolen begynner i morgen igjen.

Her blir det eksamensoppgave og ribbesteking i skjønn forening i dag.

Henrik kommer hjem fra jakt så da er det vel greit at jeg har vært i butikken og kjøpt litt mat, tenker jeg 😉

Håper dere alle har hatt en hyggelig uke 🙂

 

Klem fra Blomsterlise

 

 

 

Ut på tur-aldri sur, så lenge det er vin og mat i sekken…….og i den rekkefølgen.

Aldri hadde jeg vel trodd at jeg skulle bli ei vaskeekte skaukjærring, men det har jeg altså blitt med tid og stund.

Ja ja, vaskeekte og vaskeekte? Det var kanskje noe overdrevet men det kom helt naturlig mens jeg skrev 😉

Jeg storkoser meg på tur i mose og lyng, med barnåler og kongler i håret….ja, til og med den ufyselige hjortelusa kan jeg leve med…..så lenge jeg vet det er noen godbiter i sekken 🙂 og at det er sopp i sikte. For pause er viktig, Å finne en hyggelig plass vi kan sette oss og ta en kopp kaffe og kanskje en sjokoladebit. Ja, ja, i helgene blir turene lengre så da blir det gjerne noe mat som vi lager til og gjerne et glass vin eller to på meg.

Det er så deilig å komme seg ut i skogen, vekk fra motorlyder og vekk fra alt det du egentlig skulle og burde ha gjort.

Da er det godt å kunne skylde på at hundene trenger en tur, men når sant skal sies så er det like mye jeg som trenger den turen.

I går var det meldt strålende sol. Sikkert siste rest av sommeren og som den syke, syke Yr.no stalkeren som jeg er, ble denne Lørdagsturen bestemt tidlig denne uken. Det med å ta en skogstur trengs jo ikke akkurat å planlegges, men når værgudene byr seg frem på en slik måte tenker jeg at vi like så godt kan tilbringe hele dagen ute og også nyte middagen i det fri. Da, er det kjekt å planlegge bittelitt.

Henrik er aldri lei å be, han blir gladelig med og det samme med disse to firbeinte barna….

Rolf(-Aage) og Thorvald. Thorvald er det siste tilskuddet i Familien Kork, for de som ikke har fått med seg det.

Thorvald er en Engelsk Bulldog og er…..rett og slett bedårendes! En ramp og en plage som spiser og gnager på alt av møbler, lister og gjenstander, han er kraftig underbitt og har tenna på tørk og til tross for at han er bare en liten gutt på 10 måneder så har han raskt tatt kontroll over oss alle…..men herre min hatt, ikke lett å være streng mot denne hjerteknuseren……

Se det utseende da……<3

Men uansett, tur ble det denne lørdagen og etter å ha sjekket litt på kartet før vi dro så endte vi med å dra mot Skjeberg, til Syverstadmarka og blinka oss ut noe som het Tulletjern…..

Etter å ha hinket og haltet meg gjennom tr(ær og kratt, oppover og nedoverbakker kom vi til denne nydelige plassen….(selvfølgelig fant vi ut at det gikk en sti direkte til stedet fra der vi parkerte….i etterkant)

Selvfølgelig skal jeg se etter og plukke sopp på veien, det er jo halve moroa med en skogstur. I tillegg passet det godt med litt tyttebær til menyen og i all min iver etter å se etter alt jeg ville sanke i stedet for å se hvor jeg plasserte beina klarte jeg det kunststykke å tråkke over og dermed falt jeg så lang jeg var! Fytte i hæ….. så vondt det gjorde! Det kom noen meget upassende gloser (de mest upassende jeg kan, faktisk), men heldigvis klarte jeg å stable meg opp å stavre meg videre. Det nærmet seg middagstid må vite og når det kommer til mat er det utrolig hva jeg klarer å kjempe meg til 😉

Sopp og noen meget få, men dog så eksklusive tyttebær ble funnet frem mot leirplassen.

Nå er det masse traktkantereller å finne, så ut på tur med dere!

Etter å ha sjekket innholdet fryseren, som til min store glede var full av hjortekjøtt sa det seg nesten selv hva middagen denne dagen skulle bli.

Dagens middag: Ytrefilet av hjort, stekte amadinepoteter, stekt asparges, sprøstekt sopp i meierismør (kantarell, traktkantarell og piggsopp) og viltsaus med fløte og tyttebær (og en liten “dæsj” portvin)

Her steker hjortefileten og soppen side om side….

Etter at kjøttet er stekt og satt til hvile har jeg en dl vann i stekepannen for å koke ut pannen, tilsetter en liten dæsj med kjøttfond, salt og pepper……

…før fløten gjør kronen på verket.    

Litt tyttebær på toppen, mest som fargerik garnityr enn som smak da jeg ikke fant så mye som jeg ønsket.

Kjære all verden så godt det smakte!! Helt himmelskt! Om det var maten som var så sinnsykt god eller om det var omgivelsene som gjorde at det smakte så godt vet jeg ikke, men Henrik gav terningkast 10…og det skal jo godt la seg gjøres…..

Nå har jeg jo mer hjortekjøtt i fryseren så jeg har bestemt meg for å ikke “kjiipe” på det, Der er jeg nemlig litt fjern altså…har en tendens til å spare på alt som er godt og det ender stort sett med at jeg sparer så lenge at jeg til slutt bare må kaste det. Helt unødvendig selvfølgelig og der skal jeg skjerpe meg. Heretter skal jeg bruke det jeg har før jeg ikke får brukt det i det hele tatt.

Så etter endt herremåltid, var det bare å halte seg tilbake til bilen 

Kun avbrutt av en bitteliten kaffe og sjokoladepause (rødvin for meg selvfølgelig)

Det var veldig fine turløyper og flotte omgivelser å gå i, men til min skuffelse så var det ikke så mye sopp som jeg hadde ønsket. Ikke det at jeg trenger så mye mer. Jeg har et helt skap fylt opp med tørket sopp på glass, men det er den jakten, det å finne de. Det er den beste delen med sopptur.

I dag blir det ny skogstur for å finne sopp. Vi fant et nytt sted forrige helg hvor det krydde av traktkantareller. Det er bare såå deilig å komme seg ut i skog og mark.Middag skal det også bli. Menyen er kremet traktkantarellsuppe, med krutonger, sprøstekt bacon og revet parmesan.  Nå skal jeg straks i gang med å steke loffeterninger i olje og hvitløk som skal brukes til suppa. Mmmmm…

Jeg får bare håpe at beinet holder for i går kveld klarte jeg ikke å tråkke på det. Etter en natts søvn og hvile virker det noe bedre i skrivende stund. Jeg får surre det godt inn og ta på jaktstøvlene, de støtter godt og så får turens lengde bli ut ifra hva jeg klarer. Det viktigste er heller ikke hvor langt jeg får gått, men bare det å komme seg ut.

Ifølge Yr.no meldes det om perfekt værforhold til en tur i dag, så er det flere som har lyst så er det bare å begynne å forberede sekken. Husk å ha med godt med vann, man blir tørst av all traskingen. Dessuten kan det være greit å ha vann til slukking av bålet også. Bålforbudet er opphevet nå og det er utrolig hyggelig med et lite bål. Ta med noen pølser eller noe annet lettvint og nyt den fine dagen i dag. Kanskje kommer du hjem med masse sopp du kan tørke og uansett vil du hvertfall få ro i sjel og sinn. Det får jeg,

Endelig er jeg kommet til veis ende på dette innlegget. Det satt litt langt inne å begynne på denne blogginga igjen. Etter et og et halvt år siden sist var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kom til å skrive flere innlegg, men etter hvert har lysten kommet tilbake og i dag var den der for fullt og jeg har storkosa meg med både å legge inn bilder og skrive å tekst.

Sååhh, da skal du ikke se bort ifra at det blir flere etter hvert 🙂

 

God søndag i finværet <3

 

Klem fra Blomsterlise

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top