Byggmester Augensen Del II På dansketur.

Endelig var vi ferdig utvendig. Eller ferdig og ferdig, fru blom…ferdig var det vel ikke, men nok til at vi i allefall kunne begynne inne.

Det var jo det jeg verket etter og det tok ikke lange tiden før jeg angret på det.

For om jeg syns det var varmt å holde på ute så skal jeg love deg at det var varmt å holde på inne. Uten mulighet for skygge, i stekende solskinn fra formiddagen og frem til sola gikk ned.

Jeg fant stadig på nye oppgaver jeg bare måtte begynne på utendørs, som å beise en benk….

…, men det tok jo ikke lange tiden så da sa jeg meg ansvarlig for å restaurere noen gamle vinduer vi skulle bruke.

Det hadde jeg aldri gjort før så her måtte det skrapes, pusses, kittes, kutte glass (det gjorde Henrik) og males.

Sett i ettertid så kunne vel den kittinga vært gjort litt mer nøysomt, men vinduene står så høyt plassert at det er det ingen som ser. Jeg var fornøyd med mine første vindusrestaureringer.

Vinduene kom på plass og det var tid for flislegging. Enda en ting jeg aldri hadde gjort før….

..hvor vanskelig kunne det være lissom? Jeg vet, jeg er så eplekjekk..og det får jeg jaggu lide for innimellom, men så lærer jeg “the hard way” da..

Prime, lime, legge på flis og fuge. Voila!

For da Henrik bare måtte bråkjøre i godtebutikken (XL Knatterudfjellet eller Diamantboring) før det stengte en fredag ettermiddag var jeg så eplekjekk at jeg sa:”dette ordner jeg. Bare kjør du”

Litt for eplekjekk med mengder av fugemasse i stekende sol og 60 varmegrader (minst) så tørket det raskere enn jeg rakk å vaske. Ååhh, herre min hatt som jeg vasket…og vred opp svampen…og vasket…og innimellom der fikk jeg ringt til Henrik mens jeg hysterisk skrek inn i røret at han måtte komme hjem å hjelpe meg….med en gang!

Det gikk bra til slutt, men et øyeblikk der var jeg sikker på at jeg aldri kom til å få bort restene av den fugemassa. Fortsatt er jeg usikker på om det finnes noe triks for det, men pytt…jeg tror ikke jeg skal bli murermester i mitt neste liv uansett.

Så da var flislegginga ferdig også, og da gjenstod det bare å tette bakveggen og få laget det lille hobbyrommet i enden der nede. Dette var jobb for en (altså Henrik) så jeg måtte finne meg andre geskjefter.

Hageområdet rundt ble min oppgave. Dette var noe jeg kunne gjøre uten hjelp og som jeg hadde gledet meg til lenge. Uten plantegning (bortsett fra bildet i hodet mitt) kjøpte jeg inn jord, fikk bestilt jern (til å dele inn områder) og fikk sønnen til å hjelpe meg å fjerne resten av den gamle plattingen.

Så mye lenger kom jeg ikke på noen dager….

…for da kvelden kom og det var tid for å avslutte dagen med utedusj og et glass vin…dere vet…”same procedure as every evening”

Må bare vise frem leggene til Henrik som verken er skittene eller solbrente, men skille fra flisstøv etter kappingen av fliser.

Det er da du virkelig skjønner for en glede det var når vi endelig gav oss for kvelden og kunne ta den utedusjen. Det ble en slags belønning hver kveld etter endt arbeidsinnsats.

Denne dagen var imidlertid Henrik svært så fornøyd med fremdriften og overrasket meg med kranselag som en liten feiring av at både tak og hobbyrom var under kontroll. Det ble bord med duk (riktignok et kjøkkenhåndkle) vin, levende lys og P7Klem på radioen <3 …..

…og det var her jeg kom med den strålende ideen at: “Vet du hva? I morgen pakker vi bagen og drar til Danmark!” Riktignok hadde jeg konsumert et par glass vin (det er alltid da jeg kommer med de lureste ideene..) Henrik var ikke lei å be. Han var om mulig minst like lei varme og svette som jeg var, og lykkelig vitende om at vi ikke skulle ta i en hammer, beisekost eller et vater på et par dager la vi oss fornøyde med den siste ukens innsats mens vi drømte om sprøstekt ribbenstek og varme frikadeller….

Dagen etter var det tidlig opp til…ja, gjett hva???

Strålende sol selvfølgelig, men denne dagen var det helt greit! Vi skulle jo på tur.

Vi kjørte til Larvik med varebilen selvfølgelig….vi skulle jo handle.Og derfra tok vi ferja over til Hirtshals. Skagen var første stopp. Der hadde jeg aldri vært før, bare hørt lovord og sett flotte bilder.

Vi hadde en nydelig overfart i stekende sol og blikkstille vann. Jeg drakk kald rosevin og Henrik var sjåfør…sukk, for en deilig ferjetur og for å ha privatsjåfør..

Planen var å bare kjøre kystveien og se etter skilt hvor det sto “loppis” eller “antikk” for å finne noe fint av ting og tang til hagestua.

Danskene er jo helt rå på å selge antikk og brukt og det er så koselig å bare ta ting på sparket. Kjøre så lenge vi orket, ta avstikkere, stoppe hvor vi ville, spise når vi ble sultne og bestille hotell for overnatting i nærheten når vi var lei av å kjøre.

Det var 3 ting som primært skulle kjøpes: Et gammelt bord. En utslagsvask til å ha inne i hagestua og dør inn til hobbyrommet.

Vår første destinasjon var som sagt Skagen og etter å ha sjekket ledig kapasitet ble Hotel Inger bestilt.

Førsteinntrykket da vi parkerte bilen var så som så, men det var jo ikke der vi skulle tilbringe mest tid…

Andreinntrykket derimot, var bare så hyggelig. Her var det 3.generasjon driver, altså barnebarnet til Inger som hadde tatt over driften av Hotellet. Ingenting var forandret på. Rommet var som når jeg sov over hos mine egne besteforeldre i mine barndoms år og til og med lukten var den samme. Usikker på om det finnes en egen “bestemorlukt” eller om det var møllkuler jeg kjente duften av…uansett så brakte det tilbake hyggelige barndomsminner.

Etter å ha utforsket Skagen “by afternoon” …ja, jeg kan jo ikke akkurat skrive “by night” for det er leggetid for meg lenge før midnatt og spist et nydelig dansk måltid bestående av….

..akkurat ja, frikadeller til Henrik og sprøstekt ribbensstek til meg…sukk… I mitt neste liv så vil jeg være dansk….(eller Italiensk)

Den i midten der er jeg usikker på. Ser ut som en varm camenbert på loff (sikkert sprøstekt loff) og med syltetøy. Sikkert noe jeg lot meg friste av i en meny, for uttrykket “at magen blir mett før øynene” har jeg aldri hørt om….

Dagen etter var det opp til…? Strålende sol selvfølgelig! Det skulle da bare mangle. Det var jo tre måneder med intens sol den sommeren og intet unntak i Danmark de tre dagene vi tilbrakte der.

Frokosten ble inntatt i Ingers hage med små bord innrammet av duftende og fargerike blomster.

Det varmet en gammel blomsterdekoratør og en hageelskers hjerte <3

Frokosten eller morgenmaden var enkel, men til gjengjeld var absolutt alt hjemmelaget. Syltetøy, sild, juice, wienerbrød og rundstykker. Alt var så smakfullt og godt. Kokka kom ut til hver enkelt gjest og tilbød egg i alle varianter og bacon for de som ønsket det. Så gikk hun inn og laget til en og en etter ønske. Det er da du skjønner betydningen av å være gjest på et hotell. Det var som å være barn på besøk hos bestemor i sommerferien igjen. Helt nydelig og oppvarting en gjest verdig.

Selv om fristelsen var stor for å bli værende i 14 dager hadde vi jo dratt for en grunn…eller 3. Vi skulle finne vask, bord og dør(er)

Så ut på landeveien og avgårde med oss. Det var ikke mange kilometerene vi kjørte før det første skiltet med loppis kom til syne. Vi stoppet på absolutt alle steder vi fant, men dessverre var noen stengt og hadde kun åpent til visse tider og noen steder innfridde ikke akkurat til forventningene med mye ræl og søppel. Sånn som her…(bortsett fra at i dag så angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den bambusbaren midt i bildet der…)

Ganske tidlig fant vi et antikkutsalg med mange flotte gjenstander og der….rett foran meg stod vasken jeg ville ha. Snakk om flaks…og 1 av 3 gjenstander eller møbler var i boks. Hurra! (Nå skal det sies at det var virkelig flaks, for av de andre 20 stedene vi var innom fant vi ikke en eneste vask…)

Du vet, når du kommer inn på en slik låve som er fylt med all verdens skatter…ja, da kommer skrotnissen frem i både Henrik og meg. Vi syns det er så morsomt å se på alt det gamle at timene bare flyr. Det er jo forundringspakke med stor F.

Og når du rundt svingen kommer til et skilt hvor det står “Krukke og loppisutsalg”, ja da står ikke verden til påske for meg.

Meen, jeg visste jo hva jeg skulle ha og hva vi hadde av plass i bilen så det var verken rom eller tid for å ta opp plassen før jeg hadde bord og dør(er) i bilen. Etter mye kjøring frem og tilbake på småveier havnet vi i Aalborg og bestemte oss for å ta natten der. Nå var Henrik forsynt på å sitte bak et ratt for dagen og var sugen på hva danskene kunne tilby av kaldt og varmt.

Så han fikk seg en velfortjent kald en og en…

..liten en…

…mens jeg falt for fristelsen av en pakke bestående av østers og champagne. For tredje gang i mitt liv smakte jeg østers og for tredje gang likte jeg det ikke. Så nå føler jeg meg ferdig med det….østersen altså…champagne derimot, det skal jeg fortsette med.

Etter å ha fått i oss flytende og fast føde var det deilig å krype til sengs, vel vitende om at vi hadde noen mil foran oss og noen steder å besøke for å finne de siste to gjenstående møblene.

Jeg er jo kriminell når jeg er på hotell altså. Så mett at jeg må ligge i stabilt sideleie…allikevel er det siste jeg tenker før jeg sovner:”Lurer på åssen frokosten er her?” Jeg vet…det er nok en sykdom…

Frokosten skuffet imidlertid ikke denne gangen heller…..

…og etter nok en forspisning var vi klare til å dra videre på jakt etter bord og dør(er).

I 2016 var vi på ferie i Blokhus i Danmark. Altså to år tidligere.

Noen av dere som har fulgt bloggen min husker kanskje at jeg fant dørene i mitt liv på den ferien. Den gangen så trengte jeg ikke disse dørene til noe. Jeg bare visste at det var dørene jeg ville ha og skulle bruke til noe f.eks et drivhus el.l. …om det en gang skulle skje at det ble et slikt hus…

Dessverre kjørte vi en bil den gangen som ikke rommet disse dørene og selv om jeg var på nippet til å sette fra meg både mann og barn i bytte mot å få med dørene hjem, klarte jeg å besinne meg i siste øyeblikk og la de stå igjen. Til stor sorg og et bedritent humør på vei tilbake fra ferie.

Etter hvert som vi nærmet oss Blokhus, spurte Henrik om vi skulle kjøre innom? Såre minner om dørene i mitt liv dukket opp og selv om jeg ikke trodde det var mye å hente..eller finne i Blokhus denne gangen lot jeg meg overtale.

Så Blokhus ble det. I bilen kunne jeg ikke dy meg og det såre temaet om dørene ble nevnt “tenk om de står der fortsatt?”

Henrik syns ikke jeg kunne drømme om det og i så fall så “var det meningen” som han sa.

Gjett hva som var det første jeg så utenfor butikken var?

Akkurat ja…, dørene fra to år tidligere. Det var ikke fritt for at jeg fikk en tåre i øyenkroken da altså…

Henrik mente at vi skulle prute og jeg fly forbannet over i det hele tatt at han kunne tenke tanken…og gav han forbud mot i det hele tatt å prøve seg. Jeg brydde meg ikke om hva de kostet, de fikk koste hva de ville. Dette var dørene i mitt liv og der stod de å ventet på meg. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hadde bare lagt min elsk på de. Kjærlighet ved første blikk, kalles det nok.

Jeg tror de stod til 700 danske kroner pr.dør, altså 1400 for begge…noe jeg syns var en gavepakke ut av en annen verden,

Tror dere ikke gjøken av en kæll sa:”Vi tar begge for 1000kr.

Da ønsket jeg at bakken kunne åpnet seg og at jeg kunne forsvunnet ned i den. Så flau…og så forbannet på den kællen som bare måtte prute.

“Klart det”, sa dama…og jeg merket at jeg elsket den kællen mer enn alt annet akkurat da.

Hurra, nå var to av tre mål oppnådd og vi bestemte oss for å ta veien tilbake mot skagen igjen.

Jeg hadde forelsket meg i Skagen og ønsket den siste natten der, men siden det ikke var noe loppis fra Skagen til Hirtshals var vi nødt for å finne drømmebordet på vei fra Blokhus til Skagen. Det var siste sjanse.

Etter tips fra damen som solgte oss dørene havnet vi rett utenfor Blokhus. I en antikvitetsforretning som skulle legges ned da eieren skulle gå av med pensjon.

Butikken var dessverre stengt så innkjøpsansvarlig Augensen trykte nesa si inn i glassruta for en liten kikk…. og der, der mellom vindusgitteret så jeg bordet jeg hadde sett for meg. Akkurat slik jeg hadde tenkt!

Vill i blikket og hysterisk i stemmen henvendte jeg meg til Henrik og sa “her står det!”

Bordet i mine drømmer. Akkurat slik jeg hadde sett det for meg. Du vet, når noe bare er riktig.

Stedet var stengt så det var bare å starte dør-til-dør -runden. Ringe på og spørre hvem som kunne hjelpe oss, for jeg kom ikke til å reise hjem fra Danmark uten akkurat det bordet.

Vi fant mannen som drev butikken, bordet ble kjøpt, men var for stort for å få plass i bilen så takgrind måtte kjøpes….

…og bordet ble demontert med en termos??… før vi fikk stroppet det fast på biltaket, og jeg var altså helt i ekstase og såå fornøyd (selv om det bordet sprengte budsjettet og kostet mer enn hele turen…)

Nå var det bare en natt i Skagen før vi skulle hjem å fortsette på siste rest av hagestua.

Bilen var fullpakket til randen og jeg var fornøyd med innkjøpene. I tillegg til de tre store planlagte kjøpene ble det jo litt ekstra som stoler, keramikk, krukker, oljelamper osv….

Så da var det bare å stoppe i en matbutikk for å få med seg noe av Danmarks spesialiteter hjem….(akkurat som om det er fort gjort, å gå i en matbutikk i Danmark. Jeg er som ungene og vil gjerne kjøpe en av hver…av alt!)…før vi tok ferja hjem.

I strålende vær og flatt vann nok en gang og med hodet fullt av bilder på hvordan jeg skulle innrede.

Batteriene var fulladet…. og jeg klødde etter å komme igang igjen…

 

Klem og god søndag ønskes deg fra meg..

 

Blomsterlise <3

 

Neste gang….

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top